Ny ekomlov

Digitaliseringsminister Karianne Tung la frem ny ekomlov 12 april 2024. EUs Electronic Communications Code Directive fra 2018 blir med dette omsider gjennomført i Norge. Loven har også særnorske regler for Datasentre.

Lesetid: 3 min

HVA ER EKOMLOVEN?

Lovens formålet er å sikre gode, trygge og rimelige kommunikasjonstjenester. Loven skal også stimulere til innovasjon og sikre konkurransen. Loven gjennomfører EUs Ekom Kodeks som utvidet reglene fra tradisjonelle ekomtjenester. Loven vil nå omfatte flere nye tjenester (WhatsApp, Messenger o.l.) og datasentre.

HVA INNEBÆRER DEN NYE EKOMLOVEN?

Reglene videreføres for de tradisjonelle ekomaktørene, men utvides til å gjelde tilbydere av tjenester som ikke tidligere var regulert (f.eks Messenger og WhatsApp). I tillegg omfattes datasenteroperatører.

Styrket sikkerhet – skjerpede sikkerhets- og beredskapskrav

Skjerpede registreringskrav for å avdekke eiere og lette tilsyn og kontroll.
Tilbydere av ekomtjenester og datasentre er pålagt å ha forsvarlig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig.
Tilbydere skal blant annet sikre seg mot hendelser som gjør tjenestene utilgjengelige eller truer autentisitet, integritet eller konfidensialitet. Det gis konkrete krav til sikkerhetstiltak.
Tilbydere må systematisk følge opp sikkerhet og beredskap og dokumentere et forsvarlig sikkerhetsnivå.
Departementet kan fatte enkeltvedtak for å sikre at tilbydere gjennomfører nødvendige sikkerhetstiltak.
Departementet kan pålegge tilbydere og datasenteroperatører å gjennomføre bruksbegrensninger av hensyn til nasjonal sikkerhet eller viktige samfunnsinteresser.

Datasentre skal nå reguleres

Datasenteroperatører må registrere seg hos departementet før virksomheten starter opp.
Datasentre skal ha forsvarlig sikkerhet og beredskap, og prioritere viktige samfunnsaktører ved behov.
Departementet kan pålegge forsterkede tiltak om sikkerhet, beredskap og funksjonalitet i datasentre.

Forbrukervernet styrkes

Tilbyderne må ha enkle avtalevilkår som ikke diskriminerer og skal gi et enkelt og forståelig sammendrag av avtalevilkårene før avtale inngås med brukerne.
Tilbydere må gjøre det enkelt for brukere å bytte tilbyder uten avbrudd i internettjeneste. Brukere som bytter e-posttilbyder har krav på tilgang til e-post i tre måneder fra avtalen opphører.
Det er et mål å sikre brukerne i hele landet tilgang til gode og rimelige elektroniske kommunikasjonstjenester, og tilbyderne må gi brukerne mulighet for kontroll av forbruk og kostnader.
Det innføres strengere informasjons- og samtykkekrav for informasjonskapsler og samtykkekravet harmoniseres med kravene i GDPR.
Departementet kan pålegge tilbydere å levere bredbåndstjenester til alle områder, og kan sette vilkår for slik levering.

Kommunikasjonsvern og lagring av data

Reglene om kommunikasjonsvern og taushetsplikt videreføres.
Tilbydere skal lagre offentlige IP-adresser i 12 måneder.
Trafikkdata og lokaliseringsdata som ikke lenger er nødvendige for kommunikasjons- eller faktureringsformål skal slettes.
Tilbydere kan stille krav om politiattest for ansatte og leverandører som får tilgang til kommunikasjonsnett, datasentre m.m., som har vesentlig betydning for sikkerhet eller taushetsbelagt eller av særlig sensitiv karakter.

Markedsregulering

Markedsreguleringen videreføres. Nkom kan utpeke tilbydere med sterk markedsstilling som pålegges ytterligere plikter, herunder spesifikke krav samlokalisering, tilgang til nett og tjenester, priser og vilkår for tilgang og andre aksessoriske plikter.
Loven gjennomfører reglene i EUs Ekom Kodeks, som har nye "virkemidler" for å avhjelpe markedssvikt, som gir mulighet for å pålegge tilgang til anleggsinfrastruktur og visse nettelementer, funksjonelt skille i tillegg til prisregulering for tilgang og terminering.
Det innføres regulering om tiltak for utbygging av nett med svært høy kapasitet, herunder at Nkom kan saminvestere i nye nett.
Uavhengig klageorgan for vedtak som ikke gjelder sikkerhet