Regjeringen åpner to områder i Nordsjøen for havvind og har vedtatt forskrift som gjør at regelverket nå er på plass
Regjeringen åpner to områder i Nordsjøen for havvind og har vedtatt forskrift som gjør at regelverket nå er på plass
Åpning av områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II
Havenergiloven gir rammene for produksjon av fornybar energi til havs, og fastslår at slik produksjon som hovedregel kun kan skje etter at staten har åpnet det aktuelle området for søknader om konsesjon. Loven er teknologinøytral, men det forventes at det i første omgang vil være aktuelt med utbygging av havvind.
Regjeringen vedtok 12. juni at områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II skal åpnes for søknader om konsesjon for produksjon av fornybar energi til havs. Utsira Nord omfatter et areal på 1010 km2 som ligger vest for Haugalandet ca. 22 kilometer fra kysten. På grunn av en gjennomsnittlig havdybde på 267 meter vil området egne seg for flytende havvind. Området Sørlige Nordsjø II er på 2591 km2 og grenser mot dansk økonomisk sone i sør med et gjennomsnittlig havdyp på kun 60 meter, noe som gjør at området egner seg godt for bunnfaste innretninger. Området ligger omtrent 140 km fra kysten, og den store avstanden til land gjør at myndighetene kun forventer utbygginger av større vindkraftanlegg i Sørlige Nordsjø II. De aktuelle områdene er inntatt på kart gjengitt med tillatelse fra NVE.
Områdene er åpne for søknader om tildeling av konsesjon for produksjonsanlegg for fornybar energi med virkning fra 1. januar 2021, og fra samme dato skal forskrift til havenergiloven tre i kraft (se nærmere nedenfor).
Kjøreregler for å unngå konflikt med petroleumsvirksomheten
I området Sørlige Nordsjø II er det tildelt utvinningstillatelser etter petroleumsloven, og hensynet til god sameksistens mellom den nye havvindnæringen og petroleumsvirksomheten blir derfor viktig. Olje- og energidepartementet (OED) forvalter både havenergiloven og petroleumsloven, og er derfor godt egnet til å gi kjøreregler som bidrar til en god samlet ressursutnyttelse med et lavest mulig konfliktnivå.
I departementets omtale av forslag om forskrift til havenergiloven (fastsatt ved Kongelig resolusjon 12. juni 2020) ble det trukket opp noen foreløpige kjøreregler. Det ble blant annet uttalt at det ikke vil bli gitt konsesjon til vindkraftprosjekter i samme område som det er gitt utvinningstillatelser etter petroleumsloven, med mindre det er presisert i utvinningstillatelsen at slik vindkraft kan bli aktuelt i området eller det er inngått avtale om dette med de aktuelle innehavere av utvinningstillatelser etter petroleumsloven.
Det utelukkes ikke at det kan gis utvinningstillatelser etter petroleumsloven innenfor et område som omfattes av konsesjon etter havenergiloven, og dersom partene ikke kommer til enighet er det hensiktsmessig at OED kan treffe vedtak om hvordan virksomhet som sikrer best mulig sameksistens skal gjennomføres. Det nevnes i den forbindelse at dersom det gis konsesjon til vindkraft i et område som kan være aktuelt for fremtidig petroleumsvirksomhet, kan det være aktuelt å innta som et vilkår i konsesjon etter havenergiloven at OED kan treffe vedtak om at vindkraftvirksomheten må tilpasses slik petroleumsvirksomhet, eventuelt mot kompensasjon.
Vi vil tro at myndighetene vil være litt tilbakeholdne med å gi konsesjoner i områder som potensielt kan skape konflikter mellom den nye havvindnæringen og petroleumsvirksomheten, men dersom det blir aktuelt med begge typer virksomhet innenfor samme geografiske område blir naturligvis god dialog og koordinering mellom partene helt avgjørende for å sikre en bærekraftig sameksistens i fremtiden.
Forskrift til havenergiloven klargjør konsesjonsprosessen
Forskrift til havenergiloven fastsatt ved Kongelig resolusjon 12. juni 2020 utfyller den overordnede regulering i havenergiloven, herunder prosess for søknad om tildeling av konsesjoner mv.
Helhetlig forvaltning av havvindprosjekter
I mangel av regulering i havenergiloven med tilhørende forskrift vil havvindprosjekter innenfor grunnlinjene reguleres av plan- og bygningsloven og annet relevant lovgivning. I havenergiloven § 1-2 syvende ledd er det imidlertid gitt hjemmel for å gi forskrift om at virkeområdet for havenergiloven også gjelder i indre farvann. I forskriften § 1 annet ledd er det nå klarlagt at reguleringen i havenergiloven § 2-2 og kapitlene 5, 6, 9 og 10 også gjelder innenfor grunnlinjene (indre farvann). Den nye reguleringen vil derfor kunne bidra til en helhetlig forvaltning av fremtidige havvindprosjekter, men det blir viktig at myndighetene sørger for at det ikke er usikkerhet knyttet til hvilke regelverk som gjelder for prosjekter innenfor grunnlinjene. Departementet har derfor lovet å komme tilbake med forslag om hvordan havenergiloven og annet regelverk skal samordnes før det eventuelt blir aktuelt å åpne områder innenfor grunnlinjene for havvindprosjekter.
De ulike stadier i konsesjonsprosessen mv.
I forskriften legges det opp til en konsesjonsprosess som starter med at den potensielle prosjektutvikleren (tiltakshaver) sender inn melding med forslag til program for prosjektspesifikk konsekvensutredning som er tilpasset omfanget på anlegget som skal bygges. Konsekvensutredningen sendes på offentlig høring. OED er gitt kompetanse til å fastsette programmet for prosjektspesifikk konsekvensutredning og området det skal gjelde for (prosjektområdet), herunder kan OED velge å ikke godkjenne konsekvensutredningen. Det er lagt opp til at tiltakshaver skal betale et behandlingsgebyr ved innsendelse av prosjektspesifikke konsekvensutredning, og størrelsen på gebyret fastsettes av OED. Gebyret dekker de administrative kostnader ved behandlingen, og skal fra 1. januar 2021 utgjøre kr. 100 000.
Det er av hensyn til de kostnader som tiltakshaver pådras ved utarbeidelse av prosjektspesifikk konsekvensutredning lagt opp til at det ikke kan fastsettes flere utredningsprogram for samme geografiske område samtidig.
Etter at OED har fastsatt endelig program for prosjektspesifikk konsekvensutredning, har tiltakshaver en frist på to år til å sende inn konsesjonssøknad for prosjektområdet. OED behandler rettidige søknader, og vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd (regjeringen).
Ved tildeling av konsesjon har tiltakshaver to nye år på å innlevere en detaljplan for utbyggingen til Norges vassdrags- og elektrisitetsverk (NVE), og blir detaljplanen godkjent av NVE har tiltakshaver en ytterligere frist på tre år til å ferdigstille byggingen av anlegget.
Det er åpnet for at fristene etter søknad til OED kan forlenges med inntil to år av gangen. Det er viktig at tiltakshaver har et sterkt fokus på prosjektets fremdrift, og i kommentarene til bestemmelsen er det som forventet signalisert at terskelen for å gi fristforlengelse er forholdsvis høy (streng praksis).
I forskriftens kapittel 3 er det gitt regler om oppnevning av nemd som skal behandle krav om erstatning til fiskere ved beslagleggelse av fiskefelt. Hjemmelen for å gi slik erstatning følger av havenergiloven kapittel 9, og er inspirert av tilsvarende regler i petroleumsloven kapittel 8.
Behov for endringer i havenergiloven?
Det er veldig bra at det samlede rammeverk for utbygging av havvind nå er på plass. Regelverket kan imidlertid utvikles ytterligere, noe som også illustreres ved flere av høringsuttalelsene som ble gitt i forbindelse med utkast til forskrift til havenergiloven. Mange av høringsuttalelsene gjaldt forhold som krever endringer i havenergiloven, og kunne derfor ikke implementeres i forskrift til havenergiloven.
Flere høringsinstanser har for eksempel foreslått en formålsparagraf som presiserer at utnyttelse av havvindressursene skal komme det norske samfunn til gode, i tråd med det som følger av formålsparagrafen til petroleumsloven. En slik bestemmelse virker fornuftig, men må i så fall inntas i havenergiloven.
En viktig faktor for å sikre et stort mangfold innen petroleumsvirksomheten har vært rettighetshavers mulighet til å pantsette utvinningstillatelser i Petroleumsregisteret. Havenergiloven inneholder ikke bestemmelser som gir aktørene rett til å pantsette de tillatelser som tildeles i medhold av lovens kapittel 3. For å sikre ulike typer aktører et best mulig grunnlag for finansiering av vindkraft- og andre fornybarprosjekter til havs, kan det derfor argumenteres for at havenergiloven i fremtiden bør få en lignende adgang til pantsettelse av tillatelser som i petroleumsloven. Oljedirektoratet er registerfører for Petroleumsregisteret, og vil også være godt egnet til å bli registerfører for et nytt “Havenergiregister”.
Et nytt "energitog" nærmer seg avgang - 1. januar 2021 åpnes dørene formelt
Partner, Yngve Bustnesli i, tror at mange aktører nå vil posisjonere seg for deltagelse i fremtidige havvindprosjekter på norsk sokkel. Åpningen av Utsira Nord og Nordsjø II og et helhetlig rammeverk på plass fra 1. januar 2021 gjør at viktige brikker har falt på plass.
Han mener at myndighetene bør vurdere fornuftige tilpasninger i skattelovgivningen, noe som utvilsomt vil bidra til at flere aktører deltar i det som kan bli Norges nye energieventyr.
Kort om Kvales satsning på havvind
Kvale har i en årrekke bistått aktører innen fornybar energi, olje og gass og shipping/offshore. Vi har deltatt i noen av de største utbyggingsprosjektene på norsk sokkel og innen vann- og vindkraft på land, og jobber daglig med offshorerederier og andre aktører som posisjonerer seg for havvind.
Havenergiloven med tilhørende forskrifter er i hovedsak inspirert av reguleringene i petroleumsloven og energiloven, og to av våre advokater (Yngve Bustnesli og Per Conradi Andersen) har vært sentrale i arbeidet med utarbeidelsen av disse lovene og som medforfattere til kommentarutgaver til nevnte lover med forskrifter.
Vår sterke kompetanse innen de bransjer som nå gjør seg klar for deltagelse i fremtidige havvindprosjekter bidrar til at vi kan gi kostnadseffektive og operasjonelle råd i de ulike prosjektfaser.