Statsbudsjettet 2024

Det foreslås mindre endringer i reglene om grunnrenteskatt på havbruk og vannkraft, samt noen endringer i skattesatser på lønnsinntekt. Regjeringen har imidlertid ikke foreslått større endringer i skattereglene i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.

Regjeringen har uttalt at statsbudsjettet for 2023 har som mål å "trygge folks økonomi og Norge i en urolig tid". Som følge av dette er det foreslått få endringer, og regjeringen synes å søke en etterlengtet stabilitet i skattesystemet til neste år:

• Innslagspunktet for den midlertidige arbeidsgiveravgiften øker med 100 000 kroner til kr 850 000.
• Regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024.
• Regjeringen vil avvikle høyprisbidraget på vannkraft og vindkraft fra 1. oktober.
• Regjeringen foreslår å øke grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Samme grense gjelder for avskrivning av rest på saldo. Beløpene i reglene har vært uendret siden skattereformen i 1992.
• Regjeringen utsetter "Monsterskatten" og vil komme tilbake med nye regler som vil tre i kraft fra 1. januar 2025.
• Regjeringen vil ikke fremme forslag om delt virksomhet i rederiskatteordningen før utløpet av ESAs godkjenning i 2027.
• Det er ikke foreslått noen endringer i skattereglene ved utflytting.
• Formuesskatten inflasjonsjusteres ikke.

ENDRING I SKATTESATSER PÅ LØNNSINNTEKT

Regjeringen foreslår moderate endringer i lønnsbeskatning. Personer med lave og middels inntekter får redusert eller uendret skatt, mens de med høye inntekter får noe økt skatt.

Trygdeavgiften på lønn og næringsinntekt reduseres med 0,1 % til henholdsvis 7,8 % og 11,0 %. Det foreslås en reduksjon av marginalskattesatsen med 0,1 prosentenhet for inntekt under 669 999 kroner. For inntekter over dette nivået, holdes marginalskattesatsen, hensyntatt trygdeavgift og trinnskatt, uendret.

Marginalskatt på lønn ekskl. arbeidsgiveravgift er etter forslaget som følger:

Regjeringen foreslår videre en økning av personfradraget til 88 250 kroner. Forslaget vil innebære en økning i personfradraget på ca. 68 % på tre år.

Det er ikke foreslått endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2024. Denne forblir på 22 %.

FORMUESFASTSETTELSE AV NÆRINGSEIENDOM UTENFOR DE STORE BYENE ENDRES

Kalkulasjonsrenten økes med 1 % for eiendommer utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Kalkulasjonsfaktoren fastsettes av Skattedirektoratet basert på årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid i inntektsåret, pluss et tillegg på 5 prosentpoeng. Tillegget blir således 6 % for alle næringseiendommer utenfor de store byene.

Differensieringen av kalkulasjonsfaktoren utenfor de store byene innføres fordi sjablongberegningen har medført at mange næringseiendommer i distriktene har blitt verdsatt over markedsverdien.

ENDRING I RENTEBEGRENSNINGSREGLENE

Rentebegrensningsreglene avskjærer rentefradrag for selskaper som har høye rentekostnader i forhold til skattepliktige inntekter. For selskap som er i konsern, avskjæres rentefradrag som overstiger 25 % av skattepliktige inntekter før rentekostnader og avskrivninger, etter den såkalte EBITDA-regelen i konsern.

Departementet foreslo i høringsnotat 12. april regelendringer knyttet til EBITDA-regelen mellom nærstående i skatteloven og justering av hvilke typer konsernbidrag som skal trekkes fra i fradragsrammen. Det foreslås at følgende regler trer i kraft straks, med virkning fra inntektsåret 2024:

• Netto konserninterne renteinntekter skal ikke regnes med ved beregning av netto rentekostnader når EBITDA-regelen mellom nærstående kommer til anvendelse for selskapet i konsern.
• Den endelige mottakeren av konsernbidrag fra selskap som benytter den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå, får ikke medregnet konsernbidraget ved beregning av fradragsrammen.

Departementet sier at de vil jobbe videre med forslag om beregningen av renteelement ved leasing. Slike regler fremmes således ikke med virkning for 2024.

UTVIDELSE AV SKATTEFRITAKSREGLENE VED OMORGANISERING

Skatteloven kapittel 11 inneholder regler om skattefri omorganisering av næringsvirksomhet på visse vilkår. I tillegg til generelle regler om skattefrihet ved fusjon og fisjon, omdanning og konserninterne overføringer, kan Finansdepartementet på noen avgrensede områder gi samtykke til fritak for realisasjonsbeskatning i konkrete tilfeller.

Regjeringen ønsker å gå bort ifra praksis med administrative vedtak om skattefritak, og heller utvide reglene for skattefrie omorganiseringer. Regjeringen foreslår at det lovfestes skattefritak for følgende omorganiseringer:

• grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond
• sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen

I tillegg foreslår regjeringen å endre reglene om inngangsverdi på fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår i forbindelse med trekantfusjoner- og fisjoner. Forslaget går ut på at den skattemessige inngangsverdien på fordringen settes lik fordringen pålydende. Dette vil medføre at det normalt ikke vil oppstå gevinst eller tap ved konvertering av slike fordringer.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks, med virkning fra inntektsåret 2023.

MINERALVIRKSOMHET PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

Regjeringen forventer økt aktivitet i 200-milssonen og på norsk kontinentalsokkel i tilknytning til utvinning av mineralforekomster, utnyttelse av energiressurser og CO2 håndtering. Skatteloven har per i dag ikke hjemmel til å beskatte utlendingers inntekt fra slike aktiviteter ettersom de finner sted utenfor norsk territorialgrense til havs.

For å sikre skatteplikt til Norge og oppnå likebehandling av norske og utenlandske aktører, foreslår regjeringen å innføre en begrenset skatteplikt i skatteloven § 2-3 første ledd for utenlandsk person, selskap eller innretning (selskap) som deltar i visse former for virksomhet utenfor sjøterritoriet. Det gjelder mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnyttelse av fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøvelse av karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. For alle aktiviteter gjelder skatteplikten også tilknyttet virksomhet («dertil knyttet virksomhet»).

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2024.

GRUNNRENTESKATT FOR HAVBRUK – FINANSIELLE INSTRUMENTER

Stortinget vedtok 31. mai i år grunnrenteskatt på havbruk. Reglene er omtalt i vårt nyhetsbrev fra 28. mars her.

Departementet sendte 29. juni på høring forslag om organisering av et prisråd for havbruk og inntektsfastsetting i grunnrenteskatten. I høringen ba departementet også om innspill på et lovendringsforslag som innebærer at finansielle sikringskontrakter inngår i grunnrenteinntekten.

Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet, og foreslår at finansielle kontrakter ment for prissikting og ikke spekulasjon, inntas i skattegrunnlaget for grunnrenteskatt for havbruk. Det er opp til selskapene å vurdere om de finansielle kontraktene er inngått med sikte på spekulasjon. Denne vurderingen tas av selskapet ved innrapportering til prisrådet.

Forslaget foreslås å få virkning fra inntektsåret 2024.

Regjeringen uttaler i statsbudsjettet at arbeidet med prisråd vil følges opp i departementets prosess med å fastsette endelige forskrifter.

GRUNNRENTESKATT FOR VANNKRAFT – INDUSTRIKRAFTUNNTAKET

Regjeringen foreslår å utvide kontraktsunntaket for kraftintensiv industri i grunnrenteskatten for vannkraftverk. I henhold til forslaget skal unntaket også gjelde for kraft i avtaler med varighet på mellom 3 og 7 år som inngås fra og med 1. januar 2024. Regjeringen bemerker at leveringsavtalene vil ansees inngått når avtalen etter avtalerettslige regler ansees bindende for partene. Det er ingen forutsetning at kraftleveranser er påbegynt.

MERVERDIAVGIFT OG SÆRAVGIFTER

Det er videre foreslått endringer i merverdiavgiftsreglene og for særavgifter:

• Merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester ble avviklet i statsbudsjettet for 2023. Fritaket for aviser, herunder elektroniske aviser, er videreført, men avviklingen av fritaket for elektroniske nyhetstjenester kan ha konsekvenser for aviser som benytter eller ønsker å utvide bruken av levende bilder og lyd. Departementet foreslår nå en endring som gjør at annet innhold enn tekst og stillbilde kan økes, så lenge innhold i form av tekst eller stillbilde utgjør minst 50 %.
• Det er i tillegg foreslått endringer i en rekke særavgifter, herunder avgift på alkohol, tobakksvarer og motorvogner, veibruksavgift, avgift på elektrisk kraft, etc.