Grunnrenteskatt på havbruk legges frem for Kongen i statsråd

Lesetid: 5 min

Regjeringen sendte et forslag om grunnrenteskatt på havbruk til høring i forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023. Finansdepartementet har fått ca. 420 høringsinnspill. I dag legges et oppdatert lovforslag frem for Kongen i statsråd. Grunnrenteskatt på havbruk vil få virkning fra 1. januar 2023.

Hovedtrekkene i forslaget

Hovedtrekkene i forslaget som legges frem for Kongen i statsråd er som følger:

  • Effektiv skattesats på 35 prosent på inntekt over 70 millioner kroner. Dette vil gi en effektiv skatt på inntekt over 70 millioner kroner på 57 prosent. Den formelle grunnrenteskattesatsen er 44,9 prosent.
  • Bunnfradraget på 70 millioner kroner gis kun en gang på konsernnivå.
  • I tillegg foreslås produksjonsavgift på 90 øre pr kilo. Denne kan trekkes fra i grunnrenteskatten krone for krone. Produksjonsavgiften er redusert fra 1 kroner og 12 øre i høringsrunden. Naturressursskatten er fjernet fra forslaget.
  • Skatten utformes som i høringsforslaget som en kontantstrømskatt. Dette medfører at skattytere får umiddelbart fradrag for investeringer.
  • Skattesubjektet i lovforslaget er “innehaver av antallsbegrenset akvakulturtillatelse til matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann”.
  • Inntektene fastsettes på grunnlag av faktisk pris i 2023 fra merdkanten basert på egenrapportering. Fra 1. januar 2024 vil det bygge en pris fastsatt av et uavhengig prisråd, basert på pris fra merdkanten for laks, ørret og regnbueørret.
  • Formuesverdien på akvakulturtillatelsene settes til 50 prosent av omsetningsverdien. Selskapets gjeld reduseres tilsvarende basert på forholdet mellom tillatelsen og øvrige eiendeler.
  • For børsnoterte selskaper vil fortsatt børskurs legges til grunn som grunnlag for skattemessig formuesgrunnlag.

Skattesats og beregningsgrunnlag

Oppdrettsselskaper skal fortsatt betale alminnelig inntektsskatt med 22 prosent på overskudd. Denne skatten beregnes som tidligere.

I tillegg skal selskapene etter forslaget betale en grunnrentesats på 44,9 prosent. Satsen er redusert fra det tidligere forslaget på 51,3 prosent. Det gis fradrag for alminnelig selskapsskatt i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt, slik at den effektive grunnrenteskattesatsen er 35 prosent og samlet marginalskatt er 57 prosent.

Skattegrunnlaget for grunnrenteskatten beregnes etter forslaget som følger:
Grunnrenteinntekt
-Driftskostnader
-Fradrag for investeringskostnader
-Selskapsskatt
=Skattegrunnlag
-Grunnrenteskatt på 44,9 prosent
=Overskudd etter skatt

Grunnrenteinntekt

Regjeringen går bort ifra forslaget om at grunnrenteinntekten for laks skulle fastsettes med utgangspunkt i børspriser på NASDAQ, samt faktiske salgspriser for ørret og regnbueørret.

Regjeringens foreslår isteden at det opprettes et uavhengig prisråd for å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024. Forskrift om prisråd vil bli sendt på høring. For 2023 setter selskapene selv markedsverdier ved merdkanten, som skal legges til grunn i skattemeldingen i tråd med alminnelig egenfastsetting.

For å komme frem til brutto grunnrenteinntekt, må markedsverdien multipliseres med solgt volum. Av praktiske grunner foreslår departementet at bruttoinntekten baseres på slaktevolumet. Dette vil normalt være noe lavere enn volumet ved merdkanten.

Fradragsberettigede kostnader i grunnrenteinntekten

I utgangspunktet får man fradrag for alle driftskostnader som knytter seg til sjøfasen, altså før fisken tas opp av merden. Dette inkluderer kostnader til innkjøp av utstyr og innsatsfaktorer som settefisk, fôr, kjemikalier, vaksine, medisiner og andre utgifter til sykdoms- og lusebehandling av fisken, samt fangst av rømt oppdrettsfisk, samt ordinære driftskostnader knyttet til havbruksproduksjonen.

Det gis i tillegg et bunnfradrag på 70 millioner kroner. Fradragsbeløpet justeres med skattesatsen på alminnelig inntekt (22 prosent) slik at fradraget skjer mot den effektive grunnrenteskattesatsen på 35 prosent. Fradraget kan kun komme til fradrag en gang på konsernnivå. Lovforslaget inneholder en utvidet konserndefinisjon:

  • Et foretak kan anses som morselskap dersom det «på grunn av avtale» har «bestemmende innflytelse» over et annet foretak.
  • Hvor en personlig eier alene eller sammen med nærstående har bestemmende innflytelse over to eller flere foretak eller morselskap, så skal disse foretakene og deres datterselskap anses som et konsern.

Det gis ikke fradrag for kostnader ved kjøp av tillatelser. Det er imidlertid gjort unntak for kapasitet kjøpt ved auksjonene i 2018 og 2020, samt fastpristildeliingen i 2020. For disse kostnadene gis sjablongmessig fradrag på 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år.

Regjeringen fastholder at det ikke gis fradrag for finanskostnader.

Fradradrag for investeringskostnader

For investeringskostnader i sjøfasen gis umiddelbart fradrag. Driftsmidler som kun gjelder grunnrenteskattepliktig inntekt vil dermed kunne fradragsføres umiddelbart. For andre investeringer gjelder følgende hovedprinsipper:

  • Driftsmidler med delvis tilknytning til sjøfasen kan fradragsføres i grunnrenteinntekten etter de alminnelige avskrivningsreglene i skatteloven i tilfeller der driftsmidlene eies direkte av det grunnrenteskattepliktige selskapet.
  • Det gis fradrag for skattemessige avskrivninger for restverdien av historiske investeringer i grunnlaget for grunnrenteskatten for avskrivbare driftsmidler som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten.
  • For driftsmidler overdratt fra andre selskap i konsernet skal den skattemessige inngangsverdien for kjøper settes lik skattemessig restverdi på tidspunktet for overdragelsen. Det innebærer videre at restverdien av driftsmidlene vil være gjenstand for avskrivninger i kjøpers grunnrenteskatt, og ikke fradragsføres umiddelbart.
  • Kostnader for driftsmidler som er et resultat av utviklingstillatelser kommer ikke til fradrag i grunnrenteinntekten.

Produksjonsavgift

Det foreslås videre innføring av en produksjonsavgift på 90 øre pr kilo. Produksjonsavgiften er redusert fra 1 kroner og 12 øre i høringsrunden. Naturressursskatten er fjernet fra forslaget.

Produksjonsavgiften kan trekkes fra krone for krone i fastsatt grunnrenteskatt. Det gis ikke fremføringsadgang for ubenyttet fradrag.