Statsbudsjettet 2023

Den 6. oktober 2022 la Regjeringen frem forslag på statsbudsjett for 2023. Regjeringen foreslår betydelige skatteskjerpelser for kapitaleiere og økt marginalskatt, men gir skattelettelse til "vanlige" folk med en inntekt under kr. 750 000. Endelig statsbudsjett vil bero på forhandlingene i Stortinget. Det er grunn til å forvente ytterligere skatteskjerpelser for kapitaleiere i det endelige statsbudsjettet.

Forslag til statsbudsjett med skatteskjerpelser for kapitaleiere kommer en uke etter at regjeringen varslet innføring av grunnrenteskatt for havbruk og landbasert vindkraft, samt økt grunnrenteskatt for vannkraft. Vi har skrevet om disse reglene i nyhetsbrev 28. september.

Du kan lese vårt nyhetsbrev om grunnrenteskatten her.

ØKT UTBYTTESKATT FRA 6. OKTOBER

Regjeringen foreslår å øke oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten fra 1,6 til 1,72, Dette gir en økning i skattesatsen for utbytte fra 35,2% til 37,84%. Marginalskattesatsen på utbytter inkludert selskapsbeskatning øker ca. 2 prosentpoeng, fra 49,46% til 51,52%.

Satsøkningen får tilsvarende anvendelse for aksjegevinster og tap, og for utdelinger fra ansvarlige selskaper.

Regjeringen har foreslått at endringen i utbytteskatten mv. får endring fra 6. oktober 2022. Dette er begrunnet i at tidligere endringer i utbytteskatten har ført til stort utbytteuttak før endringene trer i kraft. Dette hevder regjeringen generelt sett er uheldig, og spesielt i form av redusert forutsigbarhet til kommunesektorens skatteinntekter.

ENDRING I SKATTESATSER PÅ LØNNSINNTEKT

Regjeringspartiene fortsetter jobben for å «gjøre det mer lønnsomt å jobbe, spesielt for personer med lave inntekter, blant annet ved å senke skatten på inntekt». I tråd med dette foreslås en reduksjon av marginalskattesatsen med 0,1 prosentenhet for inntekt under kr 644.700. For inntekter over dette nivået, holdes marginalskattesatsen, hensyntatt trygdeavgift og trinnskatt, uendret.

Marginalskatt på lønn ekskl. arbeidsgiveravgift er etter forslaget som følger:

Regjeringen foreslår videre en økning av personfradraget til 73 100 kroner. Forslaget vil innebære en økning i personfradraget på ca. 40% på to år.

Samlet vil endringsforslagene etter departementets beregninger medføre skattelette på inntekter under 750.000, og skatteskjerpelse på inntekter over dette nivået.

Det er ikke foreslått endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2023. Denne forblir på 22%.

ØKT ARBEIDSGIVERAVGIFT FOR INNTEKT OVER KR. 750 000

Regjeringen foreslår at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5% for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Etter forslaget skal arbeidsgiver betale en ekstra arbeidsgiveravgift av lønn mv. i alle soner.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Satsøkningen innebærer at marginalskattesatsen på lønn inklusive arbeidsgiveravgift øker fra 53,9% til 55,8%.

ØKNING I FORMUESSKATTEN

Regjeringen foreslår økt skatt på formue i forslag på statsbudsjett for 2023, i tråd med Hurdalsplattformen. Bunnfradraget for formuesskatt foreslås uendret på 1,7 millioner kroner (3,4 millioner kroner for ektefeller) i 2023.

Formuesskattesatsen er for formuer under 20 millioner kroner økes fra 0,95% til 1%. Skattesatsen for formuer over 20 millioner kroner forblir uendret på 1,1%.

Verdsettelsesrabatten for aksjer og næringseiendom reduseres fra 25% til 20%. Dette innebærer en økning i formuesgrunnlaget på 25% over to år, fra 55% til 80%.
Verdsettelsen av driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) reduseres fra 75% til 70%.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsskatteåret 2023.

REDUKSJON AV FRIINNTEKTSSATSEN I PETROLEUMSSKATTELOVEN

I juni 2020 vedtok Stortinget å innføre midlertidige skatteregler for petroleumssektoren, da pandemien og oljeprisfallet ga økt usikkerhet om utviklingen fremover. På det laveste var prisen på råolje under 20 dollar per fat i april 2020. Formålet med de midlertidige reglene var å øke selskapenes muligheter til å gjennomføre planlagte prosjekter.

Regjeringen mener at de midlertidige reglene kan strammes noe inn fra og med inntektsåret 2023 og foreslår en reduksjon i friinntektssatsen på om lag 30%. Forslaget innebærer at friinntektssatsen i den midlertidige bestemmelsen i petroleumsskatteloven § 11 annet ledd reduseres fra 17,69% til 12,4%. Videre må satsen i petroleumsskatteloven § 11 femte ledd om tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon justeres tilsvarende.

Departementet legger til grunn at forslaget er forenlig med Grunnloven § 97. Forslaget gjelder fremtidige inntektsår og ikke utgifter som allerede er pådratt.

TILRETTELEGGELSE FOR GRENSEOVERSKRIDENDE OMORGANISERINGER

Regjeringen foreslår å fjerne vilkåret om "skattemessig kontinuitet" i skatteloven § 11-11.

Etter dagens regler kan grenseoverskridende omorganiseringer som aksjebytte, fusjon og fisjon kun gjennomføres uten beskatning dersom vilkåret om skattemessig kontinuitet oppfylles i Norge og i utlandet. Dette vilkåret er vanskelig å oppfylle for skattyter, ettersom ikke alle land har tilsvarende regler om kontinuitet i omorganiseringer. Videre er vilkåret vanskelig å håndheve for skattemyndighetene.

Regjeringen ønsker nå å tilrettelegge for grenseoverskridende omorganiseringer, ved å fjerne vilkåret om kontinuitet i utlandet.

Regjeringen foreslår at endringen trår i kraft straks, med virkning for inntektsåret 2022.

EIENDOMSSKATT PÅ GRUNN UNDER KRAFTLINJER

Ved dom 11. oktober 2021 (Statnett III-dommen) kom Borgarting lagmannsrett til at verdien av et nettselskaps rettigheter til grunnen under kraftlinjer skal inngå i verdsettelsen av nettanlegget. Grunneieren skal etter dommen være debitor for skatt på andelen av verdien på nettanlegget som kan tilskrives grunnen.

Som følge av dommen fra Borgarting lagmannsrett foreslår regjeringen at eigedomsskattelova § 4 endres, slik at verdien av grunnen under kraftlinjene inkluderes i nettanlegget ved beregningen av grunnlaget for eiendomsskatt på nettanlegget. Grunnen skal kun skattlegges hos nettselskapet. Løsningen innebærer at grunnen under kraftnettet inkluderes i nettanlegget som et ikke-avskrivbart element.

Verdsettelse av grunnen vil skje ved en sjablongregel. Sjablongregelen tilsier at verdien av grunnen skal settes til 3% av verdien av hele nettanlegget.

Endringen er foreslått å trå i kraft fra skatteåret 2023. Dette er fordi utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2022 skjedde før dommen fra Borgarting lagmannsrett var rettskraftig. Regjeringen antar derfor at et eventuelt virkningstidspunkt fra inntektsåret 2022 vil innebære en ulovlig tilbakevirkning, jf. Grunnloven § 97.

MERVERDIAVGIFT OG SÆRAVGIFTER

Det er videre foreslått endringer i merverdiavgiftsreglene og for særavgifter:

• Det er foreslått innføring av merverdiavgift ved kjøp av elbil for kjøpsbeløp over 500 000 kroner. Den alminnelige mva-satsen på 25% anvendes for beløp over 500 000 kroner. Det er foreslått at endringene trår i kraft fra 1. januar 2023.
• Det er foreslått å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven § 6-2. Slike nyhetstjenester har i dag en nullsats, mens det foreslås at slike tjenester skal omfattes av den alminnelige satsen på 25%. Det er foreslått at endringen får virkning fra 1. januar 2023.
• Finansdepartementet har et pågående arbeid med å modernisere merverdiavgiftsreglene for tjenestehandel over landegrensene. Som første ledd i dette arbeidet foreslås det å innføre en generell merverdiavgiftsplikt for alle fjernleverbare tjenester fra utlandet til Norge. Merverdiavgiftsplikten vil således ikke lenger avhenge av hvem mottakeren er, eller hvilken type fjernleverbar tjeneste som omsettes.
  Departementet foreslår samtidig at fritaket for merverdiavgift ved utførsel av tjenester endres slik at det gjenspeiler merverdiavgiftsplikten ved innførsel. Dette er for å forhindre dobbeltbeskatning. Det innebærer fritak for merverdiavgift på fjernleverbare tjenester som leveres til mottaker hjemmehørende utenfor det norske merverdiavgiftsområdet.
  Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 2023.
• Departementet sendte 6. oktober 2022 på høring et forslag om utsatt tidfesting av merverdiavgift knyttet til fordringer som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter. Forslaget kommer som følge av at ESA mener det er ulovlig statsstøtte om man innfører en slik ordning kun for enkelte bransjer. Departementet varslet at ordningen får virkning fra 1. januar 2023.
• I tillegg til de foreslåtte reglene om grunnrenteskatt for landbasert vindkraft, foreslår regjeringen å øke avgiften for produsert elektrisk kraft fra landbaserte vindkraft fra 1 til 2 øre/kWh. Forslaget foreslås med virkning fra 1. januar 2023.
• Det er i tillegg foreslått endringer i en rekke særavgifter, herunder avgift på alkohol, tobakksvarer og motorvogner, veibruksavgift, avgift på elektrisk kraft, etc.

OMTALESAKER OG FORVENTEDE ENDRINGER

Skatteutvalget

Den 18. juni 2021 ga Solberg-regjeringen mandat til Skatteutvalget om å utrede det norske skattesystemet. Mandatet går ut på å vurdere utviklingen i de store skattegrunn­lagene, blant annet skatt på arbeid, trygd/pensjon, kapital, sparing og forbruk, og sammenhengen mellom dem. Skatteutvalget har frist for å levere sin utredning 16. desember 2022.

Det er forventet at Skatteutvalget skal foreslå betydelige endringer i det norske skattesystemet. Endringer som kan komme er innskrenkninger i fritaksmetoden og endringer i utflytteskatt for aksjonærer.

Utflytting

Det har vært betydelig medieomtale denne høsten om kapitaleiere som flytter ut av Norge. I utgangspunktet er det skatteplikt for latent gevinst på aksjer ved utflytting. Aksjegevinster skal beskattes som om aksjene var realisert siste dag før aksjonærens skatteplikt til Norge opphører som følge av emigrasjon eller på grunn av skatteavtale.

Etter dagens regler gis det utsettelse med betaling av skatten frem til en eventuell realisasjon. Dersom man flytter utenfor EØS (eksempelvis Sveits) må det stilles sikkerhet for den latente skatteforpliktelsen.

Skatteforpliktelsen faller imidlertid bort dersom aksjene ikke blir realisert innen fem år etter utflytting, eller dersom skattyter igjen blir skattepliktig til Norge i denne tidsperioden.

Forslaget til statsbudsjett for 2023 innehold ingen endringer i skatt ved utflytting. Man kan imidlertid ikke se bort ifra ta det kommer en tilleggsproposisjon i løpet av høsten med en innstramming i reglene rundt utflytting. Vi tror imidlertid at regjeringen vil behandle dette spørsmålet når forslagene fra skatteutvalget foreligger.

Skatt på privat konsum i selskap

Finansdepartementet sendte 9. mai 2022 på høring forslag om særregler om skattlegging av privat konsum i selskap.

Etter gjeldende rett skal selskapet uttaksbeskattes dersom personlige aksjonærer får en fordel ved å bruke et selskaps eiendeler privat eller eiendelen blir solgt til underpris. De personlige aksjonærene skal utbyttebeskattes for bruken eller fordelen som overføres fra selskap til eier.

I henhold til høringsnotatet skal beskatning av aksjonærene skje etter en sjablongregel uavhengig av aksjonærenes faktiske bruk av formuesobjektene. Sjablongen fastsettes som en prosentandel av et beregningsgrunnlag, og det er foreslått ulike sjablonger for ulike formuesgoder:

• Boligeiendom og fritidsbolig: Beregningsgrunnlaget settes lik det høyeste beløpet av omsetningsverdi og anskaffelseskostnad tillagt påkostninger.
  Den skattepliktige fordelen skal settes til 0,5 % av beregningsgrunnlaget per uke, det vil si 26 % av beregningsgrunnlaget per år.

• Båt, fly og helikopter: For båt, fly og helikopter skal beregningsgrunnlaget settes lik anskaffelseskostnad med tillegg for påkostninger.
  For båt, fly og helikopter skal den skattepliktige fordelen settes til 2 % av beregningsgrunnlaget per uke, det vil si 104 % av beregningsgrunnlaget per år.

Det skal ikke betales skatt på privat konsum for perioder skattyter kan dokumentere at formuesobjektet er benyttet i selskapets inntektsgivende aktivitet. Videre skal egenbetalinger (betaling til selskapet for bruk av formuesgode) redusere den skattepliktige fordelen krone for krone.

I forslag på statsbudsjett for 2023 har Regjeringen varslet at reglene ikke vil få anvendelse fra 1. januar 2023 som varslet i høringsnotatet. Regjeringen uttaler i forslag til statsbudsjett for 2023 at det vil bli lagt frem et justert forslag om skattlegging av privat konsum i selskap i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.