I en pressemelding 28. september foreslår regjeringen en betydelig skatteskjerpelse for vannkraftverk, landbasert vindkraft og oppdrettsnæringen. Regjeringen ønsker en større fordeling til felleskapet etter rekordstor avkastning for disse næringene.
I pressemeldingen forsvarer regjeringen skatteøkningen med økende behov for inntekter til et stadig voksende statsbudsjett. Endringen må ifølge regjeringen ses i sammenheng med dagens energisituasjon, med økte priser og rekordavkastninger. Forslaget vil føre til en økning av statens skatteinntekter med 33 milliarder kroner. Kritikere har uttalt at de foreslåtte endringene kan senke investeringsintensiteten til fornybar energi og havbruk.
KORT OM GRUNNRENTESKATT
Stortinget har tidligere definert grunnrenteskatt som en form for eiendomsskatt til staten for det som kalles knappe, nasjonale naturressurser. Grunnrenteskatt er utformet som en kontantstrømskatt, som innebærer at netto resultat med umiddelbar fradragsføring av investeringer skattlegges løpende. Eventuell negativ grunnrente fremføres med risikofri rente.
I forslaget som ble lagt frem 28. september foreslår Regjeringen å øke grunnrenteskatten for vannkraftnæringen, samt innføre grunnrenteskatt for havbruk og landbasert vindkraft. Vi vil redegjøre for forslagene nedenfor.
HAVBRUK
Det foreslås å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen med virkningstidspunkt fra 1. januar 2023. Regjeringen sendte forslaget på høring 28. september, og høringsfristen er 3. januar 2023.
Hvem omfattes av forslaget
Regjeringen foreslår at grunnrenteskatten omfatter innehavere av antallsbegrenset akvakulturtillatelse til matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann. Det påpekes at de fleste registrerte innehavere av tillatelsene er organisert som aksjeselskaper, men organisasjonsformen for innehaveren av tillatelsen skal ikke gis betydning.
Utviklingstillatelser er ikke omfattet av grunnrenteskatten. Utviklingstillatelser som konverteres til ordinære matfisktillatelser vil være omfattet av grunnrenteskatten fra konverteringstidspunktet.
Grunnrenteskatten gjelder alle tillatelser innenfor det geografiske virkeområdet til akvakulturloven (ut til kontinentalsokkelen).
Landbasert oppdrettsvirksomhet omfattes ikke av forslaget.
Beregning av grunnrenteskatt
Skattesats og beregningsgrunnlag
Oppdrettsselskaper beskattes nå med en alminnelig inntektsskatt på 22 % av overskuddet. Grunnrenteskatten vil komme i tillegg til alminnelig selskapsskatt.
Oppdrettsselskaper skal fortsatt betale alminnelig inntektsskatt på overskudd. Denne skatten beregnes som tidligere.
I tillegg foreslår Regjeringen en grunnrentesats på 51,3 % i 2023. Skattesatsen bestemmes av Stortinget i det årlige skattevedtaket. Ettersom man får fradrag for alminnelig selskapsskatt i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt, er den effektive grunnrenteskattesatsen 40 %, og samlet marginalskatt 62%.
Skattegrunnlaget for grunnrenteskatten beregnes etter forslaget som følger:
Grunnrenteinntekt
-Driftskostnader
-Fradrag for investeringskostnader
-Selskapsskatt
=Skattegrunnlag
-Grunnrenteskatt på 51,3%
=Overskudd etter skatt
Grunnrenteinntekt
Grunnrenteinntekt for laks skal ifølge høringsforslaget fastsettes med utgangspunkt i børspriser på NASDAQ. For grunnrenteinntekt for ørret og regnbueørret legges faktiske salgspriser til grunn.
Grunnrenteinntekten fastsettes på grunnlag av den skattepliktiges samlede matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret i inntektsåret. Dersom den skattepliktige har flere tillatelser og flere lokaliteter med havbruksanlegg, vil summen av inntekter og fradrag knyttet til den skattepliktiges havbruksvirksomhet utgjøre skattegrunnlaget for grunnrenteskatten.
Fradragsberettigede kostnader
I utgangspunktet får man fradrag for alle driftskostnader som knytter seg til sjøfasen, altså før fisken tas opp av merden. Dette inkluderer kostnader til innkjøp av utstyr og innsatsfaktorer som settefisk, fôr, kjemikalier, vaksine, medisiner og andre utgifter til sykdoms- og lusebehandling av fisken, samt fangst av rømt oppdrettsfisk.
Videre foreslås det at arbeidslønn og andre personalkostnader kommer til fradrag. Andre fradragsberettigede driftskostnader kan være utgifter til energi, vedlikehold av driftsmidler, forsikring og miljøtiltak som helt eller delvis er knyttet til den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten. I tillegg gis det fradrag for kostnader som påløper etter merdkanten og frem til punktet der normprisen (børsprisen) fastsettes. Dersom normprisen beregnes med avhendingspunkt i Oslo, vil kostnader til nedfrysing og transport til Oslo være fradragsberettigede.
Ved fastsettelse av grunnrenteinntekten til faktisk salgspris foreslås det i utgangspunktet kostnader mellom merdkanten og salgstidspunktet også komme til fradrag. Dette kan blant annet være kostnader til frakt med brønnbåt, slakting og annen bearbeidelse av fisk, nedfrysning og transport.
Det gis ikke fradrag for finanskostnader.
Fradrag for investeringskostnader
Det gis umiddelbar fradrag for investeringskostnader ved beregning av grunnrenteskatten. Det vil si at investeringskostnader ikke må avskrives over tid, som er utgangspunktet ved beregning av den alminnelige selskapsskatten.
Negativ grunnrenteinntekt skal fremføres med risikofri rente som fastsettes av Finansdepartementet i årlig forskrift.
Bunnfradrag
Departementet foreslår at et bunnfradrag gis i form av et kronebeløp tilsvarende gjennomsnittlig fortjeneste på et antall tonn biomasse som fastsettes årlig. Bunnfradraget kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt, og er ment fastsatt slik at det er de største aktørene som vil bli omfattet av grunnrenteskatt.
LANDBASERT VINDKRAFT
Regjeringen foreslår å innføre en kontantstrøms basert grunnrenteskatt også for landbasert vindkraft. Reglene er foreslått å ha virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
Forslag til regler vil bli sendt på høring før årsskiftet. Detaljene i forslaget er således ennå ikke kjent.
Det er varslet at den effektive grunnrenteskattesatsen skal settes til 40 %, tilsvarende som for havbruk. Samlet marginalskattesats blir dermed 62%.
Regjeringen foreslår at grunnrenteskatteplikten skal gjelde for landbaserte vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven. Det vil si anlegg som har mer enn 5 turbiner eller en samlet installert effekt på 1 mega watt (MW) eller mer.
I tillegg har regjeringen foreslått høyprisbidrag på vind- og vannkraft. Se nærmere om dette i punkt 5.
Produksjonsavgiften til kommunene foreslås økt fra 1 til 2 øre pr. kWh.
VANNKRAFT
Fra og med inntektsåret 2021 har kraftforetak med inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft betalt en kontantstrømbasert grunnrenteskatt.
Regjeringen foreslår nå en økning av den effektive grunnrenteskatten på vannkraft fra 37 % til 45 %, ved at den formelle grunnrenteskatten settes til 57,7 %. Samlet marginalskattesats (grunnrenteskatt og selskapsskatt) for vannkraft blir 67 %. Regjeringen har foreslått at endringene får tilbakevirkende kraft, og gjelder for inntektsåret 2022.
Mindre vannkraftverk er fremdeles unntatt fra grunnrenteskatt.
I tillegg har regjeringen foreslått høyprisbidrag på vind- og vannkraft. Se nærmere om dette i punkt 5.
HØYPRISBIDRAG FOR VIND- OG VANNKRAFT
Regjeringen foreslår et høyprisbidrag på både vind- og vannkraft på 23 % av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh. Endringen gis effekt fra 28. september for grunnrenteskattepliktig vannkraft og fra januar 2023 for øvrig konsesjonspliktig vann- og vindkraft.
I forslaget fremgår det at høyprisbidraget i utgangspunktet ikke skal være fradragsberettiget i selskapsskatten, grunnrenteskatten eller eiendomsskatten. For å gjennomføre dette vil regjeringen legge frem et forslag til endring av skatteloven. Samlet marginal skattesats for grunnrenteskattepliktige vil for skattytere med dette bidraget utgjøre 90 prosent.
Forslaget til et høyprisbidrag for energipriser er en oppfølgning av EUs såkalte "windfall tax". Formålet med et slikt bidrag er at en andel av energiselskapenes fortjeneste skal omfordeles tilbake til strømkunder og energiintensiv industri.
I utgangspunktet vil all kraftproduksjon være avgiftspliktig etter de faktiske priser som er oppnådd.
Forfall for skatteleggingsperioden for 2022 vil være 18. januar 2023. Deretter skal avgiften betales til Skatteetaten månedlig.
