Finansdepartementet oppnevnte 19. desember 2023 medlemmer til prisråd for grunnrenteskatten på havbruk for perioden 2024-2026. Prisrådet kan fastsette normpriser etterskuddsvis for laks, ørret og regnbueørret fra 1. juli 2024.
Kort om grunnrenteskatt
Fra 1. januar 2023 er det innført en kontantstrømbasert grunnrenteskatt på havbruk. Skatten er en kontantstrømskatt, noe som betyr at inntekter skattlegges fortløpende. Den effektive skattesatsen er 25 %. Det er kun den delen av verdikjeden som er i sjøfasen som treffes av skatten. Verdier som skapes etter at fisken forlater merdkanten er derfor ikke grunnrenteskattepliktig.
Utgangspunktet for beregning av grunnrenteskatten er årlige brutto inntekter av salg av laks, ørret og regnbueørret. Bedriftene får fradrag for produksjonskostnader og investeringer i sjøfasen. Netto bunnfradrag på MNOK 54,6 trekkes fra grunnrenteinntekten. Produksjonsavgiften på 90 øre per kilo er en absoluttavgift knyttet til volum produsert, og kan trekkes direkte fra fastsatt grunnrenteskatt.
Utgangspunktet for beregning av bruttoinntekten er markedsverdien ved merdkanten. Er fisken solgt på merdkanten til uavhengig kjøper, skal denne prisen legges til grunn. Dersom prisen er redusert som følge av interessefellesskap, eller først etter slakt, transport eller bearbeidelse, må prisen justeres av skattyter etter alminnelige prinsipper.
Brutto salgsinntekt ved merdkanten kan imidlertid fastsettes med bindende virkning av et prisråd for havbruk (Prisrådet). Reglene om slik fastsetting av brutto inntekt trer i kraft fra 1. juli 2024.
Prisrådet
Prisrådet kan etter FSFIN kapittel 19 sette bindende priser fra 1. juli 2024. Prisen skal settes etterskuddsvis og kan omfatte laks, ørret og regnbueørret som selges i et bestemt tidsrom, av en bestemt kvalitet og vekt. Prisen skal tilsvare markedsverdi, altså den prisen som ville vært avtalt mellom to uavhengige parter.
Prisrådet kan etter forskriften velge å ikke fastsette normpriser for enkelte salg, kvaliteter eller produksjonsområder. Tilsvarende kan Finansdepartementet bestemme at normpriser ikke skal settes for enkelte salg, kvaliteter eller produksjonsområder.
Prisrådets medlemmer ble utnevnt 19. desember 2023. Medlemmene for perioden 2024 – 2026 er:
Daglig leder Ola Oldernes (Trondheim), leder
Advokat Tormod Torvanger (Bergen), nestleder
Professor Claire Armstrong (Tromsø)
Professor Jarle Møen (Bergen)
Advokat Kjetil Haare Johansen (Asker)
Sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan (Tromsø)
Fagsjef Nora Sundvall Rølling (Oslo)
Rådgiver Maren Bøe (Oslo)
Omorganisering og usikkerhet
Grunnrenteskatten på havbruk har skapt betydelig usikkerhet i næringen, noe som har ført til en drastisk reduksjon i investeringsviljen. Den umiddelbare responsen fra markedet var tydelig ved at børsverdier på over 50 milliarder kroner forsvant fra Oslo Børs.
En rapport av NHHS Consulting på oppdrag fra Sjømat Norge viser at investeringer til en verdi på kr. 30,8 milliarder, som ble satt på vent etter forslaget om grunnrenteskatt i 2022, fremdeles ikke er startet opp igjen. Rapporten viser at grunnrenteskatten kan ha store konsekvenser for næringen og dens fremtid.
For å synliggjøre resultatet fra den skattepliktige sjøfasen, har selskapene måttet omorganisere seg for å kunne isolere de delene av virksomheten som er grunnrenteskattepliktige. Dette har medført økt ressursbruk og merarbeid for bedriftene, herunder etablering av nye selskaper, overføring av tillatelser og fastsettelse av interne priser.
En av de største utfordringene med grunnrenteskatten for bedriftene, er ifølge rapporten usikkerheten rundt fastsettingen av skattegrunnlaget.
For det første varierer prisen på laks og ørret av en rekke biologiske faktorer, herunder fiskens kvalitet, sykdommer og størrelse. Dette er med på å gjøre det vanskelig for bedriftene å forutse hvor stort skattetrykket vil bli. Rapporten gir uttrykk for at denne usikkerheten er med på å påvirke bedriftenes investeringsbeslutninger.
For det andre har det skapt ytterligere bekymringer i næringen at Prisrådet kan fastsette prisen som legges til grunn for skattleggingen. Dette innebærer at all laks skal inntektsføres med normprisen, selv om den reelle salgsverdien avviker fra denne. Bedriftene frykter at de kan bli skattlagt for inntekter de ikke har hatt, noe som kan gi økt risiko for overbeskatning. I tillegg er det en utfordring at Fiskeridirektoratet, som skal være klageorganet til prisrådet, uttalte i høringen at de ikke vil ha kapasitet til å behandle det store antallet klager som forventes.
Denne usikkerheten går ikke bare utover de bedriftene som er direkte skattesubjekter, men også underleverandørene. Rapporten viser at 74 % av underleverandørene opplevde at prosjekter stoppet da grunnrenteskatten ble foreslått i 2022 og at prosjekter verdt kr. 4,81 milliarder fortsatt er satt på pause. Tapte inntekter og økonomiske utfordringer for mange underleverandører viser at grunnrenteskatten også har store indirekte effekter.
Havbruksbedriftenes ønsker til ny skattemodell
Rapporten viser at 88 % av bedriftene ønsker en annen utforming av skatten. De etterlyser en bedre skattemodell, uten normprisråd og med økt forutsigbarhet for investeringer. På denne bakgrunn har bedriftene foreslått følgende alternativer:
• Produksjonsavgift: Flere bedrifter foreslår en produksjonsavgift, for eksempel en variabel variant, som en alternativ skattemodell.
• Finansskattemodell: Noen bedrifter foreslår en finansskattemodell som ligner på dagens skattemodell.
• Øke selskapsskatten: Enkelte bedrifter foreslår å øke selskapsskatten i stedet for å innføre en egen grunnrenteskatt.
Siste ord er nok ikke sagt i denne debatten. Vi i Kvale Advokatfirma DA fortsetter å følge utviklingen nøye og står klar til å bistå næringslivet med juridisk rådgivning knyttet til grunnrenteskatten og dets implikasjoner.
Dersom du ønsker å lese mer om temaet, se vårt tidligere nyhetsbrev her. Ønsker du å lese mer av rapporten av NHHS Consulting, se link her.
