Fiskerinæringen, rederier og båtbyggere venter nå på at kvotemeldingen skal legges frem. Meldingen har vært varslet lenge, og er langt på overtid. Nylig tiltrådt fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth har uttalt flere ganger, senest på Norges Fiskarlags landsmøte nå i november, at det jobbes med å få meldingen ferdig så snart som mulig.
Vi tror meldingen er tilnærmet gryteklar, og om den kommer før jul vil avhenge av strategiske vurderinger i regjeringen. Hva den vil inneholde er vanskeligere å spå, da regjeringspartiene holder kortene tett til brystet. Vi vil likevel forsøke å gi noen vurderinger av hva meldingen vil si, og av hvor vidt vi tror utnevnelse av ny fiskeriminister vil få konsekvenser for meldingens innhold.
Kvotemeldingen, gjerne omtalt som versjon 2.0, er en varslet oppfølger av meldingen Stortinget vedtok våren 2020. Av regjeringens høringsbrev fra juli 2022, vet vi at det er fire sentrale temaer meldingen vil berøre: Rammebetingelser for den minste kystfiskeflåten, gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger, fordeling av strukturgevinst, og kvotefordeling for nordøstarktisk torsk og norsk vårgytende sild.
Den første kvotemeldingen ble kritisert for ikke å utrede og avklare viktige spørsmål om rammevilkår i fiskerinæringen. Derfor er det store forventninger til den kommende meldingen, og hvordan de delvis motstridende interessene internt i regjeringen, blir løst. I regjeringens politiske plattform, Hurdalsplattformen, får vi noen klare signaler om hva næringen har i møte. Det trekkes frem tilstrekkelig kvotegrunnlag og begrensninger på eierskap i kystfiskeflåten, næringen er lovet en avklaring om betingelser for tilbakefall av strukturkvoter, og det skal ikke åpnes for strukturering for flåten under elleve meter.
Signalene gitt i Hurdalsplattformen ligger fast. Spørsmålet er om en ny statsråd vil føre til ytterligere ventetid, og om skiftet vil medføre ny politikk. Til det første har statsråden lovet å unngå forsinkelse. Selv om vi skjønner at næringen er utålmodig etter å få klarlagt rammevilkårene, tror vi likevel at innhold er viktigere enn timing. Den nye fiskeri- og havministeren er tydelig på at det kommer til å bli endringer, og gir nok enda tydeligere signaler enn sin forgjenger på at de minste aktørene skal prioriteres, og at hun står for sine meninger om omfordeling fra hav til kyst.
Om kvotemeldingen blir lansert fra regjeringen nå før jul, eller om næringen må vente til etter jul, er slik vi ser det av begrenset betydning. Det er to grunner til dette, som henger sammen: For det første rekker ikke Stortinget å behandle meldingen på denne siden av nyttår, da nasjonalforsamlingen nå har nok med å vedta statsbudsjettet for neste år.
For det andre har regjeringen uansett ikke flertall i Stortinget, og det er uklart hvordan regjeringspartiene vil legge opp forhandlingene. De trenger bare SV for å få flertall. Samtidig har Høyre varslet at de ønsker et bredt forlik om meldingen, for å sikre at den står seg over tid, også ved et eventuelt regjeringsskifte i 2025. Regjeringens representanter har svart noe uklart på hvordan de vil legge dette opp, noe som trolig skyldes at temaet er politisk betent, også internt i regjeringspartiene. Et bredt forlik der også Høyre er involvert, vil høyst sannsynlig gi et annet innhold enn et samarbeid til venstre. Her kan det ikke utelukkes at den nye statsrådens signaler om å prioritere den minste kystflåten vil ha innflytelse på hvilken vei regjeringen går for å sikre flertall.
Uansett politiske strategiske valg er det nå viktig at næringen får en melding å forholde seg til, slik det blir forutsigbarhet for hvordan kvotene skal fordeles og at hele næringen dermed kan planlegge hvordan den skal innrette seg de kommende årene. Én ting er sikkert: Meldingen lanseres ikke uten debatt, så politikerne må bare stålsette seg for friske diskusjoner i tiden fremover.
