Havbruksutvalgets innstilling: Oppsummering av de viktigste forslagene den 28. september 2023

Det har vært stor spenning knyttet til hvilke forslag Havbruksutvalget ville fremme i sin innstilling, og særlig i hvilken grad det ville legges opp til tydelige miljøinsentiver for næringen til nye investeringer i mer miljøvennlige løsninger, hvorvidt miljøkravene ville skjerpes, og ikke minst hvorvidt det ville innføres en tidsbegrensning på eksisterende tillatelser.

Oppsummert har Havbruksutvalget foreslått en rekke tiltak og endringer som vil kunne få betydning for oppdrettsnæring. Samtidig fremstår forslagene mer som en justering av eksisterende kurs, enn å foreslå store omveltninger.

Grunnleggende for havbruksutvalgets arbeid har vært hvordan innrette et helhetlig tillatelsessystem for akvakultur for fremtiden som sikrer bærekraftig utvikling av næringen og størst mulig verdiskaping for samfunnet, og utvalget foreslår å endre formålsbestemmelsen i akvakulturloven for å gjenspeile dette.

De konkrete konsekvensene av endringsforslagene fra Havbruksutvalget er ved første øyekast utfordrende å se, da de er lite konkretisert og krever videre utredning. Det medfører, som utvalget selv påpeker, at det ikke er grunnlag for å kvantifisere konsekvensene av alle forslagene.

Havbruksutvalgets viktigste anbefalinger er:

• Statlig myndighet bør overta større deler av ansvar og myndighet for å utarbeide og vedta arealplaner for sjøområdene - for bedre lokalitetsstruktur.
• Mer generiske tillatelser – ikke detaljregulering i tillatelser, men mer generell regulering i forskrifter.
• Regulere miljøpåvirkningen mer direkte, samt differensiere reguleringen slik at man kan skjerpe kravene i områder med uakseptabel miljøpåvirkning.
• Styrke de individuelle incentivene til å redusere miljøpåvirkning, samtidig som aktørene gis fleksibilitet til å gjøre egne avveininger.

Konkrete forslag fra Havbruksutvalget

Tildeling av akvakulturtillatelser:

• Utgangspunktet skal fortsatt være at det kreves akvakulturtillatelser, og disse bør omfatte to elementer: en lokalitetstillatelse og en selskapstillatelse.
• Lokalitetstillatelser bør kun begrense det geografiske området til lokaliteten, og den bør være uten mengdebegrensning. Omfanget av akvakulturvirksomhet på lokaliteten vil være begrenset av bestemmelser i øvrig regelverk og tillatelser etter annet lovverk.
• For eksisterende lokalitetstillatelser som har mengdebegrensning, anbefales det å vurdere overgangsordninger for å ivareta hensyn til miljø, biosikkerhet og forutsigbarhet for aktørene.
• Havbruksutvalget foreslår at det bør legges til rette for mindre justeringer i akvakulturanleggenes utforming og plassering innenfor avgrensningen av lokaliteten.
• Selskapstillatelser foreslås inneha en mengdebegrensning for å ivareta miljø- og biosikkerhetshensyn, for å kontrollere samlet påvirkning på omgivelsene og andre aktører, og for å sikre effektiv allokering av nye tillatelser ved auksjon.
• Det foreslås å videreføre maksimalt tillatt biomasse (“MTB”) som mengdebegrensning i tillatelser som i dag er avgrenset med MTB.
• Utvalget foreslår at selskapstillatelser som hovedregel skal tildeles ved auksjon, mens lokalitetstillatelser bør tildeles etter søknad og uten vederlag. Det innebærer at selskapstillatelser etter arter som i dag tildeles vederlagsfritt fremover skal auksjoneres bort.
• Utvalget mener prinsipielt at alle selskapstillatelsene bør være knyttet til et spesifikt produksjonsområde av biosikkerhetshensyn. Det bør utredes nærmere om, og i hvilken grad, det likevel skal være mulig å utnytte tillatelseskapasitet utenfor det aktuelle produksjonsområdet.
• Utvalget foreslår å avvikle tillatelser til visningsformål, undervisningsformål og fiskepark.
• Dagens ordning med forskningstillatelser anbefales gjennomgått for å sikre at tillatelseskapasiteten gitt til forskning oppfyller formålet.
• Utvalget mener at omfattende bruk av særskilte driftsvilkår, herunder grønne tillatelser, ikke bør knyttes direkte til akvakulturtillatelser. Det foreslås at eksisterende tillatelser med slike vilkår bør konverteres til ordinære tillatelser.
• Det anbefales at de regulatoriske rammene for bruk av slaktemerd skal utredes nærmere, hvor hensynene til effektiv produksjon, kvalitet og kapitalutnyttelse må veies opp mot hensynet til biosikkerhet.

Tidsbegrensning av akvakulturtillatelser:

• Havbruksutvalget mener det ikke er behov for å innføre tidsbegrensning på selskapstillatelser for laks, ørret og regnbueørret eller lokalitetstillatelser.
• For andre arter enn laks, ørret og regnbueørret er havbruksutvalget av den oppfatning at alle selskapstillatelser bør være tidsbegrensede.

Overdragelse og leie av akvakulturtillatelser:

• Havbruksutvalget mener det bør være adgang til å overdra selskapstillatelser, men ikke lokalitetstillatelser. Det påpekes at et forbud mot overdragelse av lokalitetstillatelser bør utredes nærmere.
• Utvalget mener videre at det bør være adgang til å leie selskapstillatelser, men ikke lokalitetstillatelser. Dersom lokalitetstillatelser står ubenyttet, bør disse heller inndras og eventuelt refordeles. Det påpekes at regulering av leie av selskapstillatelser bør utredes nærmere.
• Utvalget mener det fortsatt skal være adgang til samdrift og samlokalisering på lokaliteter.

Arealplanlegging:

• Havbruksutvalget foreslår at statlige myndigheter bør overta større deler av ansvaret og myndigheten for å utarbeide og vedta arealplaner for sjøområdene.
• Utvalget mener statlige myndigheter bør utarbeide og vedta en tematisk plan for akvakultur

Trafikklyssystemet:

• Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre dagens trafikklyssystem, med en sentral endring; utvalget ønsker en løsning hvor reduksjon av produksjonskapasitet i røde områder erstattes med målrettede tiltak for å få ned lusebelastningen til bærekraftige nivå i røde og gule områder.
• Konkret foreslår utvalget at det bør innføres en tiltaksgrense som er lavere enn dagens maksgrense av gjennomsnittlig lakselus per fisk på hver lokalitet, som på sin side utløser en forventning om at aktørene skal gjennomføre tiltak mot lakselus på et tidligere stadium.
• Utvalget foreslår videre at det utredes og tas sikte på innføring av en maksimalkvote for totalt antall lakselus på produksjonsområdenivå med formål om å begrense den totale lusebelastningen per produksjonsområde dersom miljøtilstanden ikke er akseptabel. “Lakseluskvoten” foreslås utformet som en sesongtilpasset “utslippskvote” per selskap, med avgift på antall lakselus i anlegget som overskrider tiltaksgrensen.

Miljøfleksibilitet:

• Utvalget foreslår at en ordning for økning i tildelt tillatelseskapasitet ved bruk av null- eller lavutslippsteknologi (“miljøfleksibilitet”) utredes. Ordningen med “miljøfleksibilitet” skal stimulere til at den samlede miljøpåvirkningen går ned.

Biosikkerhet:

Utvalget mener det bør iverksettes tiltak som kan senke den generelle sykdomsbyrden, og trekker frem mulige tiltak som;

• Forbedring av lokalitetsstruktur og samordning mellom aktørene i ulike områder.
• Innføring av “branngater”” mellom produksjonsområder for å redusere risiko for sykdomsspredning.
• I større grad legge til rette for bruk av biosikkerhetsplaner som effektivt verktøy for vurdering av risiko forbundet med hvert anlegg.
• Etablering av PO-forum bestående av representanter fra alle oppdrettsaktører i de aktuelle produksjonsområdene med faste møtepunkter, der løsninger og samordning for bedring av biosikkerheten og ivaretakelse av miljø drøftes

Fiskevelferd:

• Det trekkes frem av utvalget at fiskevelferd som et utgangspunkt ikke kan måles direkte, og at virkemidler for å regulere fiskevelferd må baseres på indikatorer for hvordan fisken har det.
• Utvalget mener forslagene til et helhetlig forvaltningssystem for bærekraft og vekst, herunder bedre lokalitetsstruktur og biosikkerhet, vil avhjelpe utfordringer med fiskevelferd. De åpner samtidig for at dersom forslagene ikke gir slik ønsket effekt, at ytterligere tiltak vurderes, uten at utvalget konkluderer med hvilke tiltak som i så måte bør iverksettes.
• Utvalget har trukket frem mulige virkemidler basert på velferdsindikatorer, herunder avgift på dårlig fiskevelferd, handlingsregel for justering av tillatelseskapasitet basert på miljøindikator (slik trafikklyssystemet er bygget opp i dag), og velferdsindikatorer som tar utgangspunkt i andre parameter som eksempelvis fiskedødelighet. Utvalget mener innføring av andre velferdsindikatorer vil måtte utredes nærmere dersom de skal innføres.

Organisering av akvakulturforvaltningen

• Statlige myndigheter bør tildele alle akvakulturtillatelsene.
• Samhandlingen mellom Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og andre relevante forvaltningsorganer må styrkes, og det må legges til rette for forenkling, tydeliggjøring av ansvarsområdet og bedre samordning.
• Akvakultur for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret bør reguleres i en egen forskrift.

Nærings- og fiskeridepartementet vil nå sende rapporten på høring, og høringsfristen er satt til 2. januar 2024.

Våre advokater vil i dagene fremover gå nærmere gjennom havbruksutvalgets forslag og vurdere konsekvenser disse vil kunne få for våre klienter og samarbeidspartnere.

Mandatet og tilleggsmandatet for utvalget kan leses her: https://havbruksutvalget.no/mandat/

Utvalgets innstilling kan leses her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-23/id2995224/?ch=1