Sjømatsektorens lave klimaspor sammenlignet med eksempelvis landbruk og kjøttproduksjon, gjør at næringen står godt rustet i arbeidet med å kanalisere kapital i en grønnere retning. Grønn finansiering blir et viktig verktøy i dette arbeidet, men forutsetter at virksomheten setter seg konkrete mål for å bli mer bærekraftig, og arbeider kontinuerlig mot disse målene. Virksomheter som kvalifiserer seg for grønn finansiering vil på sikt sikre seg bredere kapitaltilgang og kunne redusere sine kapitalkostnader.
Hva er grønn finansiering?
Grønn finansiering er et samlebegrep om finansiering som skal støtte opp under klart definerte bærekraftsmål, og forekommer i to hovedkategorier:
- Grønne lån hvor pengene som lånes opp blir øremerket prosjekt og investeringer med spesifikke miljømessige kvaliteter. Det kan være tiltak som leder til sertifisering med ASC og MSC som hos noen banker vil kvalifisere for grønn finansiering.
- Bærekraftslinkede lån hvor lånemidlene kan brukes til generelle formål, men med vilkår koblet til låntakers oppnåelse av bærekraftsmål over tid, eksempelvis å redusere klimautslipp til nærmere spesifiserte nivåer innenfor et angitt tidsperspektiv.
Med grønne lån kan låntaker oppnå en gunstigere rente enn ellers. Hva som defineres som bærekraftig vil ta utgangspunkt i taksonomiens kriterier, men noen långivere velger også å inkludere enkelte aktiviteter i bransjer som foreløpig ikke er dekket, herunder innenfor sjømat. Bedrifter som skal ta opp grønne lån, må dokumentere at den planlagte bruken av lånet vil oppfylle långiverens kriterier.
Ved bærekraftslinkede lån er fokuset i stedet rettet mot låntakers prestasjon på utvalgte bærekrafsmål over tid. Poenget er å gi et insentiv til å oppnå ambisiøse ESG-mål. Dette skjer ved at lånemarginen justeres (ned eller opp) ut fra selskapets bærekraftsytelse (målt ut fra nærmere angitte KPIer), opp mot forhåndsbestemte resultatmål (kalt Sustainability Performance Targets, SPT-er).
Felles for begge former for grønn finansiering er at låntaker må kunne måle, rapportere og verifisere bruk av midlene / bærekraftsprestasjon. Lån der midlene går til grønne formål, eller der låntaker oppnår de satte bærekraftsmålene, vil kunne honoreres med gunstigere vilkår, typisk lavere rentemargin. For å sikre uavhengig kontroll av bruk av midlene eller etterlevelsen av bærekraftsmål, engasjeres ofte en tredjepartsaktør som gransker låntakers rapporterte oppfyllelse.
For større selskaper som henter finansiering gjennom obligasjonsmarkedet, finnes også både grønne og bærekraftslinkede obligasjonslån. Her er det vanlig at selskapet utformer et rammeverk for grønn finansiering som identifiserer grønne formål og/eller relevante bærekraftsmål. Slike rammeverk skal også verifiseres av en uavhengig tredjepart.
Hvordan oppnå grønn finansiering?
Selskaper som ønsker grønn finansiering må gjennom alle de samme grundige forberedelsene som ved andre former for finansiering, herunder utarbeide en konkret forretningsplan, klare finansielle prognoser mv. Bærekraft og ESG-risiko vektlegges også i økende grad i bankenes ordinære kredittvurderingsprosesser, og alle selskaper bør derfor prioritere å jobbe frem en godt forankret bærekraftstrategi. ESG-risiko innebærer fysisk risiko og overgangsrisiko for både klima- og naturforhold, samt risiko for brudd på menneskerettigheter og arbeidsmiljølovgivning, og selskapenes strategi bør vise håndtering av ESG-risiko og handlingsplan for risikoreduserende tiltak.
Selskaper som over tid har arbeidet proaktivt med å implementere bærekraft i sin virksomhet, og som dermed har bærekraftsdata å vise til, vil utvilsomt stille sterkere i forhold til grønn finansiering. Dette da bærekraftsmål bør fastsettes med utgangspunkt i selskapets egen historiske bærekraftsytelse, gjerne målt etter KPIer brukt i tidligere årsrapporter, bærekraftsrapporter mv. Dette vil gjøre det enklere å fastsette prognoser for selskapets fremtidige bærekraftsprestasjon, og dermed sikre troverdigheten av de valgte bærekraftsmålene, og at disse samsvarer med selskapets vedtatte bærekraftstrategi.
Selskaper som arbeider målrettet med bærekraftstrategi vil dessuten også være bedre forberedt til kommende krav til bærekraftsrapportering. Les mer om krav til ESG og omstilling generelt i vår artikkel her.
Tips til prosessen
Sparebanken Møres Runar Debess, banksjef avdeling sjømat, samt Cecilie Myrstad og Siri Bekken Bratholm, henholdsvis leder og fagsjef Bærekraft, forteller at de forventer en utvikling i retning av flere grønne produkter og ikke minst bærekraftslinkede lån i tråd med bærekraftsprestasjoner, og at de selv jobber med tilrettelegging av dette. Banken følger tett arbeidet som gjøres i Norsk skipsfartsprogram. Med innføring av bærekraftsdirektivet CSRD forventes også at bærekraftsprestasjoner knyttes tett opp mot standardkravene der, og at krav om klimaregnskap i tråd med GHG protokollen og omstillingsplan blir et krav.
Kvales erfaring er at prosessen mot grønn finansiering blir enklere når strategi og handlingsplan for å nå bærekraftsmålene er godt gjennomarbeidet og forankret i selskapets organisasjon, og at det er satt av nok tid og ressurser til arbeidet og at det drives med kontinuitet. Når dette er på plass, vil informasjonen som genereres også gjøre låntaker godt forberedt for å etterleve kommende regler om rapportering av ikke-finansiell informasjon, og generelt forbedre sin bærekraftsprofil som i mange tilfeller også medfører lavere kostnader i løpende drift, sier partner og avdelingsleder Hillevi Myhre og senioradvokat Stephanie Brungot i Kvales avdeling for bank og finans, samt Monica G. Sperre, partner og leder for Kvales sjømatavdeling.
