Bruken av hjemmekontor har i forlengelsen av pandemien økt kraftig. Spørsmålene om hvilke regler som gjelder ved hjemmearbeidet har derfor blitt flere og mer aktuelle. Arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem reguleres av en egen forskrift, hjemmekontorforskriften. Som følge av økt bruk av hjemmekontor, samt den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen de siste tiårene, har regjeringen nå fastsatt endringer i denne forskriften. Endringene trer i kraft fra 1. juli 2022.
Det er fornuftig å merke seg at forskriften ikke uttømmende regulerer alle forhold ved hjemmearbeid. Rettigheter og plikter ved for eksempel yrkesskader og skatt reguleres i annet regelverk.
Endringene omfatter en tydeliggjøring av forskriftens virkeområde, et spesifikt unntak til kravet om skriftlig avtale, en presisering av viktigheten til det psykososiale arbeidsmiljøet, at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser skal gjelde og at Arbeidstilsynet skal gis myndighet til å føre tilsyn med forskriften. I det følgende går vi nærmere inn på disse endringene:
Forskriftens virkeområde
Forskriften er i dag avgrenset slik at den ikke gjelder ved "kortvarig eller tilfeldig arbeid" i arbeidstakerens hjem. Departementet ser et behov for å presisere forskriftens virkeområde, og etter endringen avgrenses det mot "kortvarig eller sporadisk" arbeid i arbeidstakerens hjem.
Med kortvarig mener departementet hjemmearbeid over korte perioder. Dette vil typisk være hjemmearbeid som kun varer noen dager. Hjemmearbeid i en til to uker, for eksempel i forbindelse med tilrettelegging ved en midlertidig skade, vil etter departementets syn kunne anses som kortvarig.
Med sporadisk mener departementet hjemmearbeid som verken skjer som en fast ordning eller i et stort omfang. Med andre ord gjelder ikke forskriften hjemmearbeid som kun skjer av og til. Departementet trekker frem at hjemmearbeid som i snitt utgjør mindre enn en dag i uken normalt må anses som sporadisk.
Skriftlig avtale
Etter dagens forskrift gjelder det et krav om skriftlighet ved hjemmearbeid. Dette kravet har sin begrunnelse i forutberegnelighet – det skal for arbeidstakeren være klart hva som gjelder når vedkommende jobber hjemme. Kravet til skriftlighet har imidlertid blitt gjenstand for diskusjon under pandemien. Mange har gitt uttrykk for at kravet er vanskelig å gjennomføre under så spesielle forhold som en pandemi. Arbeidsgiver blir tvunget til å gjennomføre endringer raskt, og da er ikke et slikt krav praktisk.
På bakgrunn av denne erfaringen endres skriftlighetskravet slik at det finnes enkelte ekstraordinære tilfeller det ikke gjelder. Hjemmearbeid som skyldes "pålegg eller anbefaling fra myndighetene" vil ikke kreve en skriftlig avtale etter endringene. I slike situasjoner stilles det i stedet krav om at det gis skriftlig informasjon til arbeidstakere om forholdene som normalt er underlagt kravet om skriftlighet (se forskriftens § 2 første ledd), og at arbeidsgiver skal drøfte informasjonen med tillitsvalgte før den gis.
Arbeidsmiljø
Forskriftens § 3 stiller i dag krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i tråd med arbeidsmiljølovens regler. Bestemmelsen får nå en tilføyelse om at fullt forsvarlig arbeidsmiljø også forutsetter "at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt." Tilføyelsen er ikke ment å medføre endringer, men det er derimot ment å understreke og tydeliggjøre arbeidsgivers plikt til å ivareta den psykososiale delen av arbeidsmiljøet.
Arbeidstid
I dag har forskriften regler om alminnelig arbeidstid, gjennomsnittsberegning, overtid, søndagsarbeid og nattarbeid som avviker fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Etter endringene vil arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser gjelde uten fullt ut også på hjemmekontor. Departementet vurderer det slik at hensynene bak de avvikende reglene i forskriften ikke gjør seg gjeldende på samme måte i dag som da de ble vedtatt.
Arbeidstilsynets kompetanse
Arbeidstilsynet gir i dag veiledning om bestemmelsene i forskriften. Etter forslag fra departementet vil forskriften endres slik at Arbeidstilsynet også har myndighet til å føre tilsyn med bestemmelsene i forskriften. Dette vil innebære at Arbeidstilsynet kan gi pålegg som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene. Av hensyn til personvern og privatlivets fred presiseres det ved endring av forskriften at Arbeidstilsynet ikke kan føre tilsyn i arbeidstakers hjem uten etter særskilt avtale.
Vår kompetanse på området
I Kvale Advokatfirma er Nicolay Skarning, Jan-Erik Sverre og Monica Sperre kontaktpersoner for denne type avtaler. Vi har bred erfaring på området, og vi bistår gjerne med opprettelse eller revidering av avtaler om hjemmekontor.
