Som følge av Russlands invasjon av Ukraina og deres anerkjennelse av Donetsk og Luhansk som selvstendige republikker, har EU, UK og USA innført sanksjoner. Sanksjonene kommer i tillegg til de som ble innført etter Russlands annektering av Krim i 2014, og vil gjøre det svært krevende for norske selskaper å drive virksomhet i tilknytning til Russland.
Den 26. februar 2022 varslet EU sin første pakke med sanksjoner som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Pakken er i stor grad basert på samme rammeverk som sanksjonene som ble innført etter Russlands annektering av Krim i 2014, men er mer vidtrekkende og i større grad ment å ramme den russiske stat og landets økonomiske elite. Sanksjonene omfatter også Hviterussland, Luhansk, Donetsk og Krim.
Sanksjonene vedtatt av EU vil implementeres i norsk rett med grunnlag i sanksjonsloven. Dette vil trolig skje på samme måte som sanksjonene fra 2014, som fortsatt gjelder og som er implementert i forskrifts form (FOR-2014-08-15-1076). Foreløpig er det imidlertid ikke klart når dette vil skje i praksis.
Storbritannia og USA har også innført en rekke sanksjoner i tråd med EUs modell. Det er imidlertid sentrale forskjeller, og derfor nødvendig å ha oversikt over alle regelsettene for å fullt ut kunne vurdere hvilke begrensninger som foreligger.
EU
Sanksjonspakken som nå har blitt vedtatt av EU er den mest omfattende EU har innført noensinne. De mest sentrale hovedlinjene er:
- Finans – Siden 2014 har det vært forbudt å tilføre kapital til enkelte statseide russiske banker. Ved den nye sanksjonspakken vil dette utvides til å omfatte ca. 70% av den russiske banksektoren.
- Energi - I 2014 ble det innført tiltak knyttet til olje og gass, og da særlig dypvanns oljeutvinning. Ved de nye sanksjonene vil også raffineringsmarkedet og eksport av kull rammes. Sanksjonene vil følgelig treffe bredere.
- Eksportkontroll – De nye sanksjonene vil innføre forbud mot eksport av visse varer og tjenester, samt krav om eksportlisens for langt flere varer enn tidligere. Restriksjonene vil blant annet ramme den russiske flyindustrien og annen høyteknologi.
- Transport – EU har stengt luftrommet sitt for russiske fly. I tillegg er det innført restriksjoner på flydeler og relaterte tjenester, herunder vedlikehold av fly.
- Individrestriksjoner – EU har besluttet å utvide sin adgang til å sette personer på sine sanksjonslister. Blant annet omfatter dette nå personer som støtter eller får fordeler fra den russiske stat, og ledende forretningspersoner som er involvert i sektorer som gir betydelige inntekter. Dette er ment å treffe de såkalte "oligarkene". Tiltakene omfatter også direkte president Vladimir Putin og utenriksminister Sergei Lavarov.
Storbritannia
Storbritannia har på flere områder gått enda lengere enn EU i sine sanksjoner mot Russland. I tillegg til å forby russiske fly i Storbritannias luftrom, nekter de skip som er flagget, eid, befraktet, eller kontrollert fra Russland, å anløpe britiske havner.
De har også innført omfattende finansielle restriksjoner, og varsler ytterligere innstramminger i ukene som kommer, med et særskilt fokus på å gå etter midlene til personer i Storbritannia som er økonomiske bidragsytere til den russiske krigføringen.
USA
USA har innført omfattende restriksjoner i form av blokkering av fem av de største russiske finansinstitusjonene, og femten av de største selskapene. Målet er å forhindre at institusjonene har tilstedeværelse i det amerikanske og internasjonale markedet.
Det er videre innført økonomiske blokkeringer av en rekke enkeltpersoner og deres foretak, som anses som finansielle bidragsytere til invasjonen av Ukraina. Blokkeringer er også innført mot hviterussiske personer og tilknyttede foretak.
Det er videre innført restriksjoner på eksport for å forhindre at Russland har tilgang til nødvendig materialer og teknologi. Disse tiltakene er særlig rettet mot Russlands militære, for å vanskeliggjøre videre krigføring.
SWIFT
EU, Storbritannia, USA og flere andre nasjoner har også gått sammen om å nekte flere Russiske finansinstitusjoner adgang til SWIFT-systemet. Systemet er et samarbeidsprosjekt som eies av over 200 banker, og skal legge til rette for sikre og hurtige betalinger over landegrenser.
En rekke russiske banker fikk onsdag 2. mars en 10-dagers frist for å kutte bruken av SWIFT, før de fullstendig utestenges av systemet. Utestengelsen gjør at bankene må ty til tregere og mer usikre meldingsløsninger for transaksjoner.
Håndtering av situasjonen
De nye sanksjonene reiser en rekke problemstillinger for norske selskaper som driver virksomhet i, eller leverer varer eller tjenester til, Russland. Slike selskaper bør undersøke og identifisere koblinger til Russland i sine kontraktskjeder, og deretter vurdere disse opp imot sanksjonsreglene.
Man bør også se på kontraktene og kartlegge hvilket handlingsrom man har til for eksempel terminering. Bestemmelser om Force Majeure og sanksjonsbegrensninger vil følgelig være sentrale.
Videre bør en være klar over at de nye sanksjonsreglene trolig vil skape nye muligheter for omgåelser. For eksempel forventer vi, på samme måte som etter sanksjonene i 2014, at russiske selskaper forsøker å få tilgang til det europeiske markedet gjennom selskaper i tredjeland, herunder Kypros.
Endelig er det viktig å være klar over at situasjonen ikke er statisk. Det kan ikke utelukkes at det kommer nye innstramninger på kort varsel. Tilnærmet enhver forretningsvirksomhet med tilknytning til Russland vil derfor innebære en særskilt risiko i tiden fremover.
Kvale har opprettet en arbeidsgruppe for å håndtere de særskilte rettslige problemstillingene som oppstår som følge av de nye sanksjonene. Hvis din bedrift trenger slik bistand er det bare å ta kontakt.
