Lov om reelle rettighetshavere – Nye plikter fra 1. november 2021

Lesetid: 4 min

Oppdatering – 12. oktober 2021

Fra 1. november 2021 må alle foretak og andre juridiske enheter samle inn og lagre informasjon om sine reelle rettighetshavere.

I mars 2019 ble det vedtatt en egen lov om register over reelle rettighetshavere. I juni 2021 ble det også vedtatt en forskrift som utfyller loven. Loven og forskriften trer delvis i kraft fra 1. november 2021, og får betydning for en rekke selskaper, virksomheter og andre juridiske enheter i Norge.

Formålet med loven er å skape åpenhet om eierskap i selskaper og andre enheter. Slik åpenhet er viktig for å motvirke misbruk av slike juridiske enheter til hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminalitet.

Kvale omtalte loven i vårt nyhetsbrev av 6. oktober 2020, som er tilgjengelig her (men som ikke er oppdatert med de nye reglene)

Kort oppsummert har loven følgende sentrale bestemmelser:

  • Alle selskaper og andre foretak og juridiske personer, enheter og sammenslutninger, som driver virksomhet i Norge eller er registrert i Norge, skal identifisere hvilke fysiske personer som er disses "reelle rettighetshavere".
  • "Reelle rettighetshavere" er fysiske personer, som etter nærmere kriterier anses å ha innflytelse over den juridiske personen.  
  • Informasjonen om slike reelle rettighetshavere skal innhentes og lagres av den juridiske enheten, og skal i neste runde registreres i et sentralt register over reelle rettighetshavere.
  • Unntak gjelder for konkurs- og dødsboer, foreninger og enkelte stiftelser, som ikke er næringsdrivende, statlige og kommunale foretak og enkelte andre enheter.
  • En person anses å være "reell rettighetshaver" i et selskap eller annen juridisk enhet som omfattes av reglene, dersom personen direkte eller indirekte eier, eller kan stemme for, mer enn 25 % av eierandelene eller stemmene, eller kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av styremedlemmene, eller på annen måte kan utøve kontroll i den juridiske enheten.
  • Informasjonen som skal hentes inn om de reelle rettighetshaverne, er personens navn, fødselsnummer (eller D-nummer, eller fødselsdato for personer som ikke har D-nummer), hvilket land personen er bosatt i og personens statsborgerskap.
  • Opplysningene skal hentes inn fra stiftelsesdokumenter, aksjeeierbøker, eventuelle aksjonæravtaler, osv. Informasjon skal også innhentes fra mellomliggende selskaper og enheter, hvis det er relevant.
  • Det gjelder regler om opplysningsplikt for både juridiske personer og enheter, og for fysiske personer, som alle er pålagt å gi relevante opplysninger til den registreringspliktige. 
  • Grunnlaget for identifiseringen av reelle rettighetshavere skal dokumenteres. Dersom det, etter at nødvendige undersøkelser er gjennomført, ikke finnes noen fysiske personer som er reelle rettighetshavere i en enhet, eller det ikke har vært mulig å identifisere hvem som er reelle rettighetshavere, skal også dette opplyses og dokumenteres.
  • Opplysninger om reelle rettighetshavere skal lagres av den juridiske enheten. Opplysningene skal også registreres i et eget register, som skal føres av Brønnøysundregistrene og være tilgjengelig for alle.
  • Dette registeret er ennå ikke operativt, så denne registreringsplikten vil foreløpig ikke gjelde.
  • Det gjelder frister for når registrering skal skje og for oppdatering av registrerte opplysninger. Brudd på plikten til å innhente og registrere opplysninger, kan føre til tvangsmulkt,  bøter eller fengsel.

For enkelte typer selskaper og enheter gjelder særlige regler:

  • For stiftelser, som omfattes av reglene, og for utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer, gjelder egne regler om hvem som skal anses og registreres som reelle rettighetshavere.
  • Foretak, som er notert på regulert på regulert marked (børs) i Norge, eller i EØS eller enkelte andre stater, er unntatt fra pliktene til å innhente og registrere informasjon om sine reelle rettighetshavere.
  • Dette unntaket gjelder ikke datterselskaper av noterte selskaper eller for selskaper som er notert på Euronext Growth. Slike selskaper er dermed likevel omfattet av de nye reglene, og må identifisere og registrere sine reelle rettighetshavere.
  • Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) vil være unntatt fra plikten til å registrere opplysninger om sine reelle rettighetshavere, dersom foretaket har registrert opplysningene i en annen EØS-stat. I så fall skal det innhentes, lagres og registres informasjon om hvilket register opplysningene er registrert i.  

Det er kun plikten til å innhente og lagre opplysninger om reelle rettighetshavere, som trer i kraft fra 1. november.
Bestemmelsene om at disse opplysningene også skal registreres i det offentlige registeret, som skal føres av Brønnøysundregistrene, vil tre i kraft på et senere tidspunkt, når registeret og de tekniske løsningene for registrering er operative.

Kvale Advokatfirma følger med på utviklingen og kan bistå og gi råd om de nye bestemmelsene og pliktene disse medfører.