EUs Taksonomi – er din virksomhet klar?

EUs Taksonomi – er din virksomhet klar?– Kvale Advokatfirma DA

EUs handlingsplan for bærekraftig finans har som målsetning å kanalisere kapital over til mer bærekraftige investeringer og minske risikoen for “grønnvasking”. Men hva er egentlig bærekraftig? Når er noe “grønt”? Med EUs taksonomi får kapitalmarkedet endelig et bindende klassifiseringsverktøy å forholde seg til.

Lesetid: 6 min

En felleseuropeisk bærekraftstandard

EUs Taksonomi, også kalt Klassifiseringsforordningen, er et omfattende klassifiseringssystem som fastsetter vilkårene for når et finansielt produkt skal kunne anses som en bærekraftig investering. Forordningen skal gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringsmuligheter og gi selskaper insentiver til å gjøre sine forretningsmodeller mer bærekraftige. Klassifiseringssystemet skal også blant annet danne grunnlag for en europeisk standard for grønne obligasjoner (EU Green Bonds) og en felleseuropeisk merkeordning for grønne finansielle produkter rettet mot forbrukere (EU Ecolabel). Taksonomien vil med dette bli et viktig verktøy for å nå klimamålene i Paris-avtalen.

Forordningen ble vedtatt i første halvår 2020, og de to første klimamålene om begrensning av klimaendringer og klimatilpasninger vil tre i kraft i EU den 31. desember 2021. Både taksonomien, og offentliggjøringsforordningen (forordning om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon og ESG-risiko), er nå til vurdering av EØS/EFTA-statene for innlemmelse i EØS-avtalen.

I Norge ble Finanstilsynet bedt om å utrede behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre forventede EØS-forpliktelser. Finanstilsynet foreslår at taksonomien og offentliggjøringsforordningen inkorporeres gjennom en ny lov – Lov om opplysninger om bærekraft. Høringsfristen utløp 8. januar i år og det er foreløpig uavklart når dette kan bli bindende i Norge.

Hvilke krav stilles til den økonomiske aktiviteten?

Taksonomien er et system som klassifiserer hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige og ikke. For at en økonomisk aktivitet skal anses som bærekraftig må den

  • gi et vesentlig bidrag til ett av EUs seks bærekraftmål,
  • ikke gjøre vesentlig skade på ett av de andre fem bærekraftsmålene, og
  • oppfylle minimumskrav til sosiale standarder fastsatt av ILO.

Dette betyr at en økonomisk aktivitet må bidra vesentlig til et av følgende bærekraftsmål, uten å gjøre vesentlig skade på de øvrige fem:

  1. Begrensning av klimaendringer
  2. Klimatilpasning
  3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
  4. Omstilling til sirkulærøkonomi
  5. Forebygging og bekjempelse av forurensing
  6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

Hvert miljømål underbygges med helt konkrete sektorspesifikke tekniske screeningkriterier. Foreløpig er det kun kommet screeningkriterier for de to første bærekraftsmålene som vil tre i kraft fra 1. januar 2022, mens de øvrige vil få detaljerte krav senere og tre i kraft i 2023.

Som eksempel kan nevnes at en bygning må være 20 % mer energieffektiv enn kravene for “nær nullenergibygg” (nZEB), mens det for aktiviteter innen elektrisitetsgenerering vil være et maksimum utslippskrav på 100 gCO2/kWh.

Taksonomiregelverket innebærer foreløpig ingen “shades of green” – enten er man grønn eller så er man ikke det. Taksonomien er imidlertid et pågående arbeid og er ment å være dynamisk og endre seg i takt med utvikling innenfor bl.a. ny forskning og teknologi. Kriteriene for når noe er bærekraftig eller ikke vil derfor utvikle seg over tid og gradvis stille høyere krav til hva som er “grønt”.

Hvilke økonomiske aktiviteter er dekket?

Taksonomien blir altså gradvis innført og omfatter per i dag sektorer som til sammen står for mer enn 93.5 % av alle utslipp i EU. Per nå er ikke alle økonomiske aktiviteter dekket av taksonomien, men i første omgang er følgende sektorer regulert:

  • Jordbruk og skogbruk
  • Miljøbeskyttelse og bevaring
  • Industriproduksjon
  • Elektrisitet, gass, damp og varmtvannsforsyning
  • Vannforsyning, avløp og renovasjon
  • Transport og lagring
  • IKT
  • Bygg og eiendom
  • Vitenskap, teknologi og forskning

Taksonomien omhandler således områder som er viktige for Norge; CCS, lavkarbon hydrogen, vannkraftverk, bioenergi og maritim transport.

Aktiviteter som ikke er dekket oppfordres til å bruke metodikken i taksonomien, men vil altså foreløpig ikke kunne kvalifisere som “grønne” i henhold til denne. Dette har blant annet betydning for fiske- og oppdrettsnæringen som p.t. ikke er omfattet, og som har uttrykt et ønske om å bli inkludert på bakgrunn av næringens iboende bidrag til klimamålene. EU har blant annet gjennom den såkalte “Farm to Fork”-strategien uttalt at produksjon av mat fra havet må øke for å kunne brødfø en voksende verdensbefolkning på en bærekraftig måte. Det er forventet at flere økonomiske aktiviteter vil inkluderes på sikt.

De økonomiske aktivitetene som dekkes av taksonomien deles videre inn i økonomiske aktiviteter som allerede har lave utslipp, aktiviteter som må iverksette tiltak for å redusere utslipp, og aktiviteter som tilrettelegger for at andre kan være bærekraftige. Taksonomien omfatter således aktiviteter som fortsatt isolert sett påvirker miljøet negativt, men hvor disse reduserer den samlede negative effekten vesentlig. Dette vil insentivere forurensende sektorer å bevege seg i en grønnere retning.

Hvem er omfattet av taksonomien?

Taksonomien vil først og fremst være bindende for finansmarkedsdeltakere, så som verdipapirforetak, kapitalforvaltere, investorer, tilbydere av investeringstjenester mv. Disse vil måtte rapportere på foretaksnivå og produktnivå hvilke konsekvenser deres investeringer har for bærekraftsmålene og hvordan bærekraftsrisiko påvirker risikoen i deres investeringer. Finansmarkedsaktørene vil pålegges opplysningskrav om hvor stor andel av et fond eller en portefølje som er “grønn” i henhold til kravene i taksonomien.

Videre omfattes store foretak av allmenn interesse, som er foretak som er notert på regulerte markeder (Euronext Growth ikke omfattet), og som overstiger to av tre terskler:

  • Omsetning større enn 20 mill kroner
  • Balansesum større enn 40 mill kroner
  • 500 ansatte

Tersklene regnes per selskap og per konsern. Reglene er foreløpig under revisjon og det er ventet et forslag om nye regler i løpet av 2021 som kan medføre at flere foretak omfattes av taksonomien.

Også her er det to hovedtema det skal rapporteres på. Det ene er at foretakene må rapportere på akkumulert nivå hvor stor andel av deres omsetning, investeringer og utgifter som er knyttet til bærekraftig virksomhet. Denne rapporteringsplikten kommer i tillegg til det som i dag følger av NUES og regnskapsloven § 3-3c. Det er varslet utfyllende detaljerte krav for hvordan denne rapporteringen skal foretas.

Samtidig vil foretakene måtte rapportere på hvordan foretakets forretningsmodell vil påvirkes av klimaendringer og tilpasninger til disse. EU-kommisjonen anbefaler at det rapporteres i tråd med prinsippene fra bærekraftsstandarden fra TFCD (Task Force on Climate Related Financial Disclosures), hvor det foreslås å gjøre disse bindende.

I relasjon til bank og forsikring forventes det at taksonomien vil knyttes opp mot bankenes kapitalkrav og livselskapenes solvenskapitalkrav, og dette er nå under utredning i EU.

Den tredje kategorien som omfattes er tiltak vedtatt av nasjonale myndigheter og EU, som stiller krav til finansmarkedsdeltakere eller utstedere i forbindelse med at finansielle produkter eller obligasjoner markedsføres som bærekraftige investeringer. EU Green Bonds er et eksempel på dette, hvor taksonomien må brukes for å klassifisere om det som skal finansieres gjennom obligasjonsutstedelsen er bærekraftig.

Oppsummering

Selv om det vil gå noe tid før kriteriene trer i kraft i Norge, vil taksonomien trolig bli førende på markedet før den tid. Bedrifter som forholder seg til det europeiske kapitalmarkedet vil kunne møte nye forventninger til tilgang på bærekraftsopplysninger. Dessuten vil bedrifter som ikke selv er omfattet av taksonomien, men som samhandler med andre aktører som er underlagt dette regelverket, indirekte få sin virksomhet påvirket av taksonomiens krav. Et eksempel her er finansiering, hvor det er ventet at krav til andel bærekraftige engasjement i bankenes portefølje vil resultere i strengere krav til at deres kunder driver bærekraftig.

Kvale følger rettsutviklingen og kan svare på spørsmål om taksonomien, bærekraft og ESG.