Arbeidstid og overtid: Nye viktige avgjørelser fra Høyesterett og EU-domstolen

De siste ukene har både Høyesterett og EU-domstolen avsagt avgjørelser med betydning for arbeidsgivers håndtering av arbeidstid og overtidsbetaling. Mens Høyesterett har klargjort grensene for unntaket for særlig uavhengige stillinger, har EU-domstolen behandlet spørsmålet om hvilke rettigheter arbeidstakere har når arbeidet utføres under flere arbeidsavtaler med samme arbeidsgiver. Begge avgjørelsene kan få praktiske konsekvenser for virksomheters håndtering av arbeidstid og overtid.

Lesetid: 4 min

HR-2026-227-A: Høyesteretts presiserer begrepet "særlig uavhengig" stilling

Høyesterett har i HR-2026-2227-A kommet med viktige avklaringer om rekkevidden av unntaket fra arbeidstidsreglene for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling. Dommen understreker at det ikke er nok med stor frihet i arbeidsutførelsen eller omfattende prosjektansvar. Det avgjørende er om arbeidstakeren i realiteten har kontroll over både arbeidsmengden og når arbeidet utføres.

Saken gjaldt en prosjektleder i et entreprenørselskap som ledet flere store byggeprosjekter samtidig. Han hadde betydelig ansvar for fremdrift, økonomi, ressurser og koordinering, og arbeidsgiver la seg i liten grad opp i hvordan eller når arbeidet ble utført. Likevel kom Høyesterett enstemmig til at stillingen ikke var en «særlig uavhengig stilling» etter arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd.
Ansvar er ikke det samme som uavhengighet
Retten tok utgangspunkt i at unntaket skal tolkes restriktivt, og fremhevet at det kreves en «tydeleg og openberr uavhengigheit».

En sentral avklaring i dommen er at omfattende ansvar og faglig selvstendighet ikke nødvendigvis innebærer at arbeidstakeren har en særlig uavhengig stilling.

Prosjektlederen hadde riktignok stor frihet til å styre prosjektene og prioritere mellom oppgaver. Høyesterett la likevel avgjørende vekt på at han ikke hadde reell kontroll over arbeidsmengden. Prosjektenes fremdrift, frister og leveransekrav satte i praksis rammene for når og hvor mye han måtte arbeide.

Dermed tydeliggjør dommen skillet mellom:

  • selvstendighet i arbeidsutførelsen, og
  • kravet om reell kontroll over egen arbeidstid og arbeidsmengde.

Også ytre rammevilkår er relevante

Et annet viktig punkt er at vurderingen av arbeidstakerens uavhengighet ikke utelukkende kan vurderes opp mot arbeidsgivers styring.

Høyesterett understreker at også eksterne forhold, som kundekrav, kontraktsforpliktelser og offentlige frister, må tas i betraktning dersom disse i praksis begrenser arbeidstakerens uavhengighet.

Retten uttaler:

«Ei stilling som ut frå ytre rammevilkår ikkje er uavhengig, kan ikkje bli uavhengig etter lova ved at arbeidsgjevaren ikkje set grenser for arbeidstida.» (avsnitt 30)

Dette innebærer ikke at enhver prosjektfrist utelukker en særlig uavhengig stilling. Høyesterett fastholder at vurderingen fortsatt må være konkret. Dommen illustrerer imidlertid at fravær av detaljstyring fra arbeidsgiver ikke alene er tilstrekkelig.

Praktiske konsekvenser for arbeidsgivere

Dommen gir grunn til å gjennomgå virksomhetens klassifisering av ansatte som ledende eller særlig uavhengige.

Ved vurderingen bør arbeidsgiver blant annet spørre:

  • Kan arbeidstakeren i praksis påvirke arbeidsmengden sin?
  • Har vedkommende mulighet til å avslå eller omprioritere oppgaver?
  • Kan arbeidstakeren selv bestemme når arbeidet skal utføres?
  • Er arbeidstiden i realiteten styrt av prosjektfrister, kunder eller andre eksterne rammer?

Vår kommentar

Dommen etablerer ikke en ny rettsregel, men den tydeliggjør hva uavhengigheten må knytte seg til. Høyesterett bekrefter at vurderingen først og fremst gjelder arbeidstakerens faktiske kontroll over egen arbeidstid, herunder arbeidsmengden som forventes utført.

For virksomheter som har lagt avgjørende vekt på ansvarsnivå, prosjektansvar eller fleksibilitet ved klassifisering av ansatte som særlig uavhengige, kan dommen få betydelig praktisk betydning. Det vil være viktig å kunne dokumentere at arbeidstakeren faktisk har tilstrekkelig innflytelse over både omfanget og tidspunktet for arbeidet.

Flere arbeidsavtaler hos samme arbeidsgiver: EU-domstolen krever likebehandling

EU-domstolen avsa 8. oktober 2026 en avgjørelse om arbeidstakere som har flere arbeidsavtaler med samme arbeidsgiver. Saken gjaldt lærere som hadde én heltidsarbeidsavtale og én deltidsavtale for ekstra arbeid ved samme skole. Arbeidsgiver behandlet arbeidsavtalene hver for seg ved beregningen av feriepenger.

EU-domstolen kom til at arbeidstakere med flere kontrakter hos samme arbeidsgiver ikke kan behandles mindre gunstig enn arbeidstakere som utfører tilsvarende arbeid under én samlet arbeidsavtale.

Mulig betydning for overtidskrav fra deltidsansatte

Avgjørelsen gjelder ikke direkte spørsmål om overtidsbetaling, men bygger på at arbeidsforholdene må vurderes samlet når de i realiteten utgjør ett arbeidsforhold.

I kjølvannet av usikkerheten knyttet til overtidsreglenes innslagspunkt for deltidsansatte har flere arbeidsgivere tatt i bruk kontraktsmodeller der arbeidstakere inngår både en fast deltidsavtale og en separat tilkallingsavtale hos samme arbeidsgiver. Et formål med slike kontraktsopplegg har vært å redusere risikoen for overtidskrav når arbeidstakeren arbeider utover den faste stillingsprosenten.

Den nye avgjørelsen fra EU-domstolen kan tale for at flere avtaler med samme arbeidsgiver må vurderes samlet også ved spørsmål om overtidsbetaling. Dersom denne tilnærmingen legges til grunn, vil en tilkallingsavtale ikke nødvendigvis skjerme arbeidsgiver mot krav om overtid for arbeid utført utover den avtalte arbeidstiden samlet sett.

Utviklingen i Norge

En partssammensatt arbeidsgruppe leverte nylig sin rapport om overtid og merarbeid for deltidsansatte. Dette arbeidet kan du lese mer om i vårt tidligere nyhetsbrev her.

I ettertid har regjeringen satt ned et utvalg som blant annet skal vurdere behovet for endringer i arbeidstidsregelverket, herunder reglene om kompensasjon for ekstraarbeid for deltidsansatte.

Utviklingen viser at regelverket om deltidsansattes rett til kompensasjon for ekstraarbeid fortsatt er i bevegelse. Arbeidsrettsavdelingen i Kvale følger utviklingen tett.