Regjeringen gjeninførte strenge tiltak og restriksjoner for bekjempelse av koronapandemien 13. desember 2021. I den forbindelse er det fremmet en rekke tiltak for å lette den økonomiske byrden for bedrifter og næringsdrivende. Nedenfor har vi gitt en kort oversikt over de økonomiske tiltakene som ble foreslått 14. desember 2021. Detaljene i forslagene vil bli ferdig utformet og lagt frem av Regjeringen tidlig i 2022.
Målet med tiltakene er at flest mulig bedrifter skal kunne drifte videre, slik at aktiviteten og økonomien holdes i gang. Erfaringen fra forrige nedstenging er imidlertid at store deler av den norske økonomien går veldig bra. Det er derfor grunnlag for å tro at endringene i tiltakene først og fremst er for å nå de bransjene og selskapene hvor den nye nedstigningen treffer hardt.
Forlenge den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet ut 2021
Den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet vil bli forlenget, med enkelte justeringer. I utgangspunktet vil ordningen bli forlenget ut 2021, men det åpnes for at ordningen også vil gjelde inn i 2022 om nødvendig.
For årets to siste måneder vil kravet til omsetningsfall bli redusert fra 40 prosent til 30 prosent. Dette betyr at bedrifter som opplever mer enn 30 prosent inntektsfall kan få dekket opptil 85 prosent av sine faste kostnader. Maksimalt støttebeløp per bedrift/konsern er satt til 15 millioner kroner (en reduksjon fra 20 millioner kroner).
Detaljene i kompensasjonsordningen vil bli endelig utformet sammen med en ny lønnsstøtteordning, slik at samlet innretning og kompensasjonsnivå blir helhetlig og tilpasset situasjonen.
Utbyttebegrensning
Det har kommet kritikk mot den tidligere kompensasjonsordningen, blant annet fordi det er avdekket at halvparten av bedriftene som fikk støtte fikk et bedre årsresultat i 2020 enn i 2019. Regjeringen har varslet begrensninger i den nye ordningen, som kan bidra til å redusere utbetalinger til bedrifter som går med overskudd til tross for koronarestriksjonene.
Bedrifter som går med overskudd for regnskapsåret 2021, vil bli pålagt å tilbakebetale støtte de har mottar i november og desember. Det innføres videre en begrensning mot å ta ut utbytte dersom virksomheten mottar støtte.
Regjeringen har ikke uttalt hvordan utbyttebegrensningen vil utformes dersom kompensasjonsordningen videreføres i 2022. Dersom et selskaps styre fremmer forslag om tilleggsutbytte nå i desember, må styret uansett vurdere den økonomiske konsekvensen av nedstengningen fremover.
Hvordan søke støtte?
Under den tidligere ordningen måtte søkere av kompensasjonsordningen bruke et digitalt søknadsskjema i Altinn. Foretaket måtte der gi informasjon om foretaket, omsetningstall, faste kostnader, m.m. Søkere måtte ha bekreftelse på søknaden av statsautorisert revisor eller regnskapsfører før den ble sendt inn.
Vi antar at en lignende søknadsprosess vil bli innført for støtte i november og desember 2021.
Utvide den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter
Regjeringen varslet at de ønsker å utvide den kommunale kompensasjonsordningen for å fange opp de bedriftene som faller utenfor de andre ordningene. Regjeringens forståelse er at den kommunale kompensasjonsordningen fanget opp mange bedrifter bedre enn den nasjonale ordningen under forrige nedstengning.
Regjeringen varslet at den kommunale kompensasjonsordningen vil utvides med 1 milliard kroner, og at det vil bli gjort tilpasninger til ordningen så den blir best mulig. Hvilke tilpasninger som gjøres er ikke endelig bestemt.
Hvordan søke støtte – kommunale kompensasjonsordningen?
Det er den enkelte kommune som bestemmer hvem som kan søke støtte, hvilke vilkår som skal settes og størrelsen på støtten. Det er derfor viktig for bedrifter som sliter økonomisk og sjekke hvordan ordningen disponeres av den kommunen hvor de har sitt forretningskontor.
Støtte til tapt varelager
I tillegg til den generelle kompensasjonsordningen varslet Regjeringen at de ønsket å innføre en støtte til tapt varelager for bedrifter som er direkte berørt av restriksjonene. Dette gjelder for eksempel for serveringssteder som på grunn av skjenkestopp har varer som går ut på dato.
Hvordan søke støtte – tapt varelager?
Under den tidligere ordningen måtte søkere støtten bruke det samme digitale søknadsskjema i Altinn som for nasjonal kompensasjonsordning. Vi antar at en lignende søknadsprosess vil bli innført for støtte i november og desember 2021.
Gjeninnføre lånegarantiordningen
I mars 2020 ble det etablert en garantiordning for banklån til små, mellomstore og store bedrifter. Lånegarantiordningen var åpen frem til 31. oktober 2021. Regjeringen har nå foreslått å gjeninnføre ordningen for nye lån frem til 30. juni 2022.
Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av koronapandemien.
Kvalifiserende låntagere
Vi antar at lånegarantiordningen vil videreføres for bedrifter som kunne motta garanterte lån under den tidligere ordningen. Likevel slik at den som søker nå må ha akutt likviditetsmangel som følge av restriksjonene.
Det antas at det vil stilles krav til at låntakeren ellers ville vært lønnsom. Låntakere som var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019 var diskvalifisert under den forrige ordningen. Det forventes et tilsvarende vilkår når ordningen gjeninnføres.
Lånevilkår
Den tidligere ordningen ga en beløpsgrense på de statsgaranterte lånene som tilsvarte to ganger låntakers totale lønnskostnader i 2019 eller 25 prosent av foretakets omsetning i 2019 men ikke mer enn 150 millioner kroner. Den maksimale løpetiden for garanterte lån under ordningen var 6 år, inkludert eventuelle forlengelser. Det antas at den nye forskriftene vil ha tilsvarende krav.
Lånegarantiordningen hadde også en absolutte beløpsbegrensningen på 150 millioner kroner. Denne grensen ble oppfattet som lav for noen selskaper. Det er imidlertid ingen holdepunkter for å anta at denne grensen økes.
For andre lånevilkår antas at det vil være tilnærmet samme betingelser som i en normal markedssituasjon. Det er forventet krav om å begrense låntakers utbytte, lederlønninger og bonuser. Låntaker må betale provisjon for garantien og nærmere regulering av dette og av andre lånevilkår skal også fastsettes i forskrift.
Når og hvordan man kan søke om lån
Gjeninnføring av lånegarantiordningen beror på godkjennelse fra EFTA's overvåkningsorgan (ESA). Det er ventet at ESA vil behandle saken raskt. Finansdepartementet vil fastsette forskriftsendringer om gjeninnføring av ordningen så snart ESA har truffet sitt vedtak.
Det er den enkelte bank som vurderer hvorvidt lån skal gis under ordningen. Søknadsprosessen er skjematisk og automatisk.
Støtteordning for publikumsåpne arrangementer
Som et ytterligere kompenserende tiltak, gjeninnføres støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer, for perioden desember 2021 – mars 2022.
Tilskuddsordningen ble innført for første gang i januar 2021. Formålet med ordningen er å bidra til at aktiviteten i arrangementsbransjen kan gjenopptas så fort deltagerantall-begrensningene som følge av korona oppheves.
Ordningens målgruppe er arrangører og medarrangører av "publikumsåpne arrangementer" av "nasjonal og regional verdi" på minst 200 deltakere som er avlyst eller nedskalert som følge av koronarestriksjonene.
Hva innebærer tilskuddsordningen?
Arrangører og medarrangører kan søke om et tilskuddsbeløp opp til 60 prosent av det faktiske underskuddet for arrangementet som følge av avlysning eller nedskalering. Utgangspunktet er at både direkte og indirekte kostnader knyttet til arrangementet medberegnes.
Lønnstøtteordning
Regjeringen har hatt møter med LO, NHO og Virke i forbindelse med utarbeidelse av ny lønnsstøtteordning. Møtene er et resultat av pandemiens utvikling de siste ukene. Partene i arbeidslivet har etterlyst lønnsstøtteordninger for bedrifter i krise. Deres ønske er at staten påtar seg deler av lønnskostnadene for bedrifter som rammes særlig hardt av pandemien. Formålet med en slik støtteordning er å redusere antall permitteringer.
Detaljene i lønnstøtteordningen vil bli endelig utformet og lagt frem på nyåret, sammen med øvrige endringer i den kompensasjonsordningen som er gjeninnført for næringslivet. I forbindelse med lønnstøtteordningen må det blant annet avklares hvilke bedrifter som skal motta denne, hvilket beløp de skal motta og hvordan dette skal beregnes.
Forrige lønnsstøtteordning var på opptil 25.000 kroner per fulltidsansatt, og den enkelte bedrift måtte søke for å få innvilget støtte. Videre var det også knyttet flere vilkår til ordningen, som måtte være oppfylt for å kunne motta lønnsstøtten. De mest sentrale vilkårene var at bedriften måtte ha permittert ansatte i en angitt tidsperiode, tatt permitterte ansatte helt eller delvis tilbake i jobb uten å ha permittert, sagt opp eller redusert arbeidstid for andre ansatte, og bedriften måtte kunne dokumentere et omsetningsfall. I tillegg måtte 80 prosent av lønnstøttetillegget gå til den aktuelle arbeidstakeren som ble tatt tilbake i arbeid (og ikke til å f.eks. dekke andre utgifter knyttet til driften av virksomheten).
Det er uklart om disse vilkårene vil bli videreført denne gangen. Partene i arbeidslivet har varslet at de ønsker et noe høyere beløp denne gangen, og det gjenstår å se hva som blir besluttet.
Støtte for kostander relatert til koronarelater sykdom
Regjeringen har også foreslått å dekke kostnader til koronarelatert sykefravær fra og med dag 6 av sykefraværet. Reglene vil gis virkning for sykefravær som inntreffer fra 1. desember 2021 eller senere. Ordningen er ment å vare til og med 30. juni 2022.
Arbeidsgiver er normalt pålagt å betale sykepenger til den ansatte de første 16 dagene av sykefraværet, før staten overtar ansvaret. Det gjøres et midlertidig unntak fra denne hovedregelen idet arbeidsgivere nå fritas fra plikten til å betale sykepenger i 10 dager. Unntaket gjelder for alle som må være fraværende fra arbeid på grunn av påvist Covid-19 eller på grunn av mistanke om slik sykdom.
Utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger
Regjeringen har varslet at de skal vurdere muligheten for å gjøre det enklere å søke om utsettelser av skatte- og avgiftsinnbetalinger for selskaper med likvidasjonsproblemer som følge av den nye nedstengningen.
Fra juni 2020 til og med februar 2021 gjaldt en slik midlertidig ordning for betalingsutsettelse. Ordningen åpnet for en forenklet søknadsbehandling til skattemyndighetene, med mindre strenge vilkår enn de ordinære reglene for betalingsutsettelse.
Gjeninnføring av flypassasjeravgiften utsettes til 1. april 2022
Flypassasjeravgiften ble opphevet for 2020 og 2121. Nå har regjeringen foreslått at flypassasjeravgiften først gjeninnføres fra 1. april 2022.
Virksomheter og representanter som innrapporterer og innbetaler flypassasjeravgift skal allikevel levere særavgiftsmelding for flypassasjeravgiften. I meldingen skal det krysses av for "ikke noe å rapportere".
Passasjerer som har kjøpt flybillett med flypassasjeravgiften inkludert, kan kreve avgiften tilbakebetalt fra sitt flyselskap.