Styreansvarsforsikring i konkurs

Lesetid: 4 min

De siste årene har styreansvarsforsikring (D&O insurance) blitt et stadig vanligere produkt å tegne for norske selskaper. Forsikringen er særlig aktuell ved konkurs, hvor styret kan bli møtt med krav fra boet eller selskapets kreditorer. Styreansvarsforsikring er imidlertid et komplisert produkt og det er derfor viktig å ha "tungen rett i munnen" for å unngå tap av dekning i en slik situasjon. I dette nyhetsbrevet peker vi på noen problemstillinger, og gir noen overordnede tips både for styremedlemmer og potensielle kreditorer.

"Claims made"

Vanlig praksis i dag er at styreansvarsforsikringer er basert på det såkalte "claims made-prinsippet". Dette betyr at det avgjørende for dekning, er at det aktuelle kravet gjøres gjeldende mot styret i løpet av forsikringsperioden, som typisk vil kunne være ett år fra tegningsdato. I motsetning til alminnelige skadeforsikringer er det derfor i utgangspunktet irrelevant når den skadevoldende handlingen fant sted; avgjørende er om kravet gjøres gjeldende før utløpet av forsikringsperioden*.

Konkurs

Styreansvarsforsikringer tegnes som regel for ett år av gangen. Ved konkurs må boet derfor ofte vurdere om dekningen skal fornyes, eller om det skal kjøpes en utvidet rapporteringsperiode for krav, før boet vet om det foreligger krav mot styret.

Valgene som tas i denne forbindelse kan ha store konsekvenser både for boet, kreditorfellesskapet og styremedlemmene selv. Dersom forsikringen ikke fornyes eller det kjøpes en utvidet rapporteringsperiode, vil krav som først fremmes mot styret etter dette normalt ikke være dekket under forsikringen.

Ved en konkurs anbefales det derfor at både kreditorer som vurderer å kunne ha et krav mot styret, samt styremedlemmene i selskapet selv, sørger for å få informasjon fra boet om:

  • Foreligger det foreligger en styreansvarsforsikring;
  • Hvilke vilkår gjelder for forsikringen;
  • Når utløper forsikringsperioden; og
  • Har boet planlagt å fornye forsikringen, eller kjøpe utvidet rapporteringsperiode.

Det bemerkes i denne forbindelse at boet sjelden vil ha midler eller ønske om å fornye forsikringen eller kjøpe utvidet rapporteringsperiode. Den som hevder å ha et krav mot styret må derfor selv være forberedt på å dekke kostnadene ved dette.

Utvidet rapporteringsperiode

Når konkurs har inntrådt, øker risikoen for at det fremmes krav forsikringsgiver må utbetale under styreansvarsforsikringen. Enkelte forsikringsgivere kan derfor prøve seg på å nekte kjøp av utvidet rapporteringsperiode, eller kreve en betydelig høyere pris enn tidligere forutsatt.

I mange tilfeller er både retten til å kjøpe utvidet rapporteringsperiode og prisen dette skal ha, eksplisitt angitt i polisen/vilkårene. I et slikt tilfelle, vil det sjelden være grunnlag for forsikringsgiver til å nekte kjøp, eller kreve en høyere pris.

Dersom ikke polisen inneholder en eksplisitt rett for forsikringstager til å kjøpe utvidet rapporteringsperiode, til en gitt pris, blir situasjonen noe mer kompleks. I et slikt tilfelle vil forsikringsgiver ha et visst handlingsrom grunnet endringen i risiko, dog vil forsikringsavtalelovens regler kunne sette enkelte begrensninger.

Ved tegning av styreansvarsforsikring anbefales det derfor generelt at en sørger for at det er inkludert en eksplisitt rett for forsikringstager til å kjøpe utvidet rapporteringsperiode, til en gitt pris, for å unngå diskusjoner når man faktisk trenger forsikringen.

For øvrig er det ikke uvanlig at forsikringen gir en automatisk utvidet rapporteringsperiode for krav mot styremedlemmer som trer ut av styret, før utløpet av forsikringsperioden. Bakgrunnen for dette er at personer som har trådt ut av styre ikke lenger kan kontrollere om selskapet fornyer forsikringen. Bestemmelsene om utvidet rapporteringsperiode varierer likevel betydelig fra polise til polise. Styremedlemmer bør derfor holde seg løpende oppdatert på forsikringene som er tegnet, og hvilke skritt som må ta for å sikre fortsatt forsikringsdekning ved en konkurs.

Oppsummering

Styreansvarsforsikringer er kompliserte produkter, og i konkurssituasjonen er det ingen automatikk i at dekning er tilgjengelig. Har styremedlemmene som vurderes saksøkt dårlig betalingsevne, vil spørsmålet om det foreligger forsikringsdekning kunne være avgjørende for vurderingen av søksmålsrisikoen. Styremedlemmer bør på sin side holde seg løpende oppdatert på forsikringene som er tegnet, og hvilke skritt som må tas for å opprettholde dekning ved en konkurs eller liknende uforutsett hendelse.

  • Det bemerkes likevel at styreansvarspolisene som regel har en såkalt "retroactive date", dvs. en tidligste dato uaktsomheten eller misforholdet kan være utvist for at det skal være grunnlag for dekning.