Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 inneholder få større endringer i skattereglene. Det må ses i sammenheng med at Skattekommisjonens rapport er på høring, og at regjeringen har varslet en stortingsmelding med sikte på et bredt skatteforlik i 2027. Endringer i blant annet selskaps-, utbytte- og formuesskatten må derfor vente på denne prosessen.
Det kom ingen regler om overføring av aksjer til norske holdingsselskaper når eier av holdingsselskapet er bosatt i utenfor Norge, eller andre endringer av utflyttingsskatten. Slike overføringer rammes derfor ikke av reglene om utflyttingsskatt pr i dag. Det kan ikke utelukkes at det vil komme endring av reglene om utflyttingsskatt senere i år, som lukker døren for overføring til holdingsselskaper.
Det viktigste på eierbeskatningsområdet er at forslaget om nye regler for skattemessig innbetalt kapital fortsatt er til vurdering, og dermed ikke får virkning fra 1. januar 2027 som tidligere varslet. Ellers foreslås blant annet en utvidelse av aksjesparekontoordningen og en begrenset økning av bunnfradraget i formuesskatten. For næringslivet er den mest markante innstrammingen en ny konsernfelles ramme for SkatteFUNN.
Skattefunn begrenses på konsernnivå
Fradragssatsen på 19 prosent og det maksimale årlige fradragsgrunnlaget på kr 25 millioner videreføres. Det foreslås imidlertid en vesentlig endring ved at fradragsrammen på 25 millioner skal gjelde samlet for alle selskaper i samme konsern.
Etter dagens regler kan selskaper i samme konsern oppnå flere fradragsrammer såfremt forsknings- og utviklingsaktiviteten er fordelt mellom flere selskaper og prosjektene ikke har innbyrdes sammenheng,
Begrunnelsen for innføringen av en samlet fradragsramme er at skatteetatens kontroller har avdekket at dagens ordning har egenskaper som gir et handlingsrom for misbruk. Ved å fordele prosjekter og kostnader mellom selskapene i et konsern kan konsernet tilpasse seg slik at de oppnår høyere samlet støtte.
Konserntilknytningen skal etter forslaget vurderes ved utgangen av inntektsåret og etter en selvstendig konserndefinisjon knyttet til direkte eller indirekte stemmeflertall. Definisjonen omfatter også utenlandske morselskaper og mellomliggende utenlandske selskaper.
For konsern som driver forsknings- og utviklingsaktivitet i flere selskaper kan endringen innebære en betydelig reduksjon i samlet støtte.
Prosjekter som er godkjent før 1. januar 2027 skal ifølge foreslåtte overgangsregler i hovedsak behandles etter de tidligere reglene. Ettersom SkatteFUNN-prosjekter kan godkjennes for flere år, kan overgangsperioden vare til og med inntektsåret 2029.
Regjeringens forslag inngår i en større kontrollpakke som skal gi utvidet informasjonsdeling mellom Forskningsrådet og skattemyndighetene, skjerpede dokumentasjonskrav og økt kontroll med prosjektpersonell og transaksjoner mellom nærstående. Den geografiske begrensningen foreslås også utvidet, slik at det ikke skal være fradragsrett for FoU-kostnader fra foretak utenfor EØS og land som Norge ikke har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.
Endringen kan få betydning langt utover den årlige skattemeldingen. Ved oppkjøp, fusjoner, fisjoner og andre eierendringer kan konserntilknytningen ved utgangen av året påvirke hvor mye SkatteFUNN-fradrag hvert selskap faktisk får. SkatteFUNN-posisjonen bør derfor inngå i skattemessig og finansiell due diligence, særlig dersom både kjøper og målselskap har godkjente prosjekter.
Etter vårt syn bør konsern med flere forsknings- og utviklingsprosjekter allerede nå etablere en felles prosess for budsjettering, dokumentasjon og fordeling av SkatteFUNN-rammen. Det bør også avklares hvem som har ansvaret for å koordinere opplysninger mellom konsernselskapene og deres revisorer.
Moderat lettelse i personbeskatningen
På personskatteområdet foreslår regjeringen å redusere trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt med 0,2 prosentenheter. For øvrig skjer det stort sett en inflasjonsjustering av standardfradragene, slik som personfradrag. Samlet er lettelsen i personinntektsskatten anslått til kr 6,37 milliarder. Arbeidsgiveravgiften videreføres uten endringer.
Forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge videreføres til og med inntektsåret 2030. Ordningen gjelder et tilfeldig utvalg unge skattytere.
Endringene gir en viss lettelse for mange lønnstakere, trygdede og selvstendig næringsdrivende. Lettelsene er likevel moderate på individnivå. Det er heller ikke foreslått endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt, som forblir 22 prosent.
Formuesskatten videreføres i hovedsak
Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt fra kr 1,9 millioner til kr 1,99 millioner. Innslagspunktet for trinn 2 videreføres nominelt på kr 21,5 millioner.
Satsene videreføres med 1 prosent i trinn 1 og 1,1 prosent i trinn 2.
Verdsettingsreglene videreføres også. Primærbolig verdsettes til 25 prosent innenfor grensen for lav verdsetting og 70 prosent for den overskytende delen. Grensen videreføres nominelt på kr 14 millioner. Sekundærbolig verdsettes til 100 prosent, aksjer og tilordnet gjeld til 80 prosent, og driftsmidler og tilordnet gjeld til 70 prosent.
Økningen i bunnfradraget gir en begrenset lettelse for personer nær innslagspunktet. For eiere av større aksje-, eiendoms- eller næringsformuer er beregningsgrunnlaget uendret.
Når innslagspunktene for høy sats på formuer og primærboliger ikke inflasjonsjusteres kan flere bli rammet av disse særregler som følge av stigende formuesverdier.
Det foreslås ingen ny rabatt for arbeidende kapital eller særregler for unoterte aksjer.
Aksjesparekonto åpnes for Euronext Growth
Regjeringen foreslår å utvide aksjesparekontoordningen til aksjer og egenkapitalbevis som er tatt opp til handel på en multilateral handelsfasilitet. Det omfatter blant annet aksjer notert på Euronext Growth, forutsatt at utstederen er hjemmehørende i EØS.
Utvidelsen får virkning fra inntektsåret 2027. Det foreslås ingen særskilte overgangsregler, og departementet anslår ingen provenyvirkning.
For private investorer innebærer forslaget at avkastning fra et bredere utvalg aksjer kan reinvesteres innenfor aksjesparekontoen uten løpende realisasjonsbeskatning. Forslaget reduserer dermed den skattemessige forskjellen mellom selskaper på regulerte markeder og vekstselskaper på multilaterale handelsfasiliteter.
Endringen er også positiv for selskaper på Euronext Growth, som kan få tilgang til en større gruppe private investorer. Banker og andre tilbydere av aksjesparekonto må på sin side oppdatere systemer, produktvilkår og rapporteringsrutiner.
Safe Harbour-reglene for suppleringsskatt lovfestes
Regjeringen foreslår å lovfeste Safe Harbour-regler som er utviklet gjennom OECD/G20s arbeid med global minimumsbeskatning på 15 %. Reglene gjelder konsern som omfattes av suppleringsskatteloven, og kan innebære at suppleringsskatten settes til null for en jurisdiksjon når bestemte vilkår er oppfylt.
Forslaget omfatter blant annet Safe Harbour basert på forenklet effektiv skattesats, kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, sidestilt regelverk, forenklet beregningsmetode og land-for-land-rapportering.
Reglene foreslås satt i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2026, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2025. Forslaget får dermed virkning for en periode som har begynt før lovvedtaket.
Det tilbakevirkende elementet fremstår likevel som mindre problematisk fordi ordningene er valgfrie og i utgangspunktet lempende. De kan redusere beregnings- og dokumentasjonsbyrden dersom vilkårene er oppfylt. Konsernene må imidlertid fortsatt dokumentere at den aktuelle jurisdiksjonen og skatten kvalifiserer, og at valget er foretatt på riktig nivå og innenfor de relevante fristene.
Reglene er teknisk kompliserte og vil delvis bli utfylt gjennom forskrift og internasjonal administrativ veiledning. Berørte konsern bør derfor kontrollere hvilke Safe Harbour-regler som er tilgjengelige for hvert land, og ikke legge til grunn at fritaket gjelder automatisk.
Merverdiavgiftsfritaket for elbiler fases ut
Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG ble i budsjettavtalen for 2026 enige om å fase ut merverdiavgiftsfritaket for elbiler. Avtalen legger opp til at beløpsgrensen reduseres med kr 150 000 i 2027 og ytterligere kr 150 000 i 2028, forutsatt ESA-godkjenning. Regjeringens forslag om å redusere grensen fra kr 300 000 til kr 150 000 fra 1. januar 2027 gjennomfører dermed neste trinn i nedtrappingen. Etter avtalen skal fritaket være fullt utfaset i 2028. De fleste elbiler vil få en prisøkning på minst kr 37 500 i 2027 som følge av endringen.
Skjæringstidspunktet er levering, ikke bestilling, noe aktørene bør ta høyde for ved leveranser rundt årsskiftet.
Norges korteste foreldelsesfrist foreslås avviklet
For ordinære mva-meldinger kan den avgiftspliktige rette tidligere oppgaver ved egenendring i inntil tre år etter leveringsfristen. For kommuner og fylkeskommuner er kontrasten stor: Et uteglemt krav om merverdiavgiftskompensasjon må etter dagens regler fremmes senest ved leveringsfristen for neste tomånedersperiode.
Forslaget følger opp Finansdepartementets høring fra 29. november 2024. Alle høringsinstansene som hadde merknader, støttet lengre frister og viste blant annet til at dagens regler er strenge og kan føre til tap av berettigede krav. Departementet legger samtidig vekt på at det opprinnelige behovet for rask oversikt over statens utbetalinger ikke lenger står like sterkt.
Regjeringen foreslår derfor en felles frist på tre år etter utløpet av skattleggingsperioden for kommuner, fylkeskommuner og andre kompensasjonsberettigede. Innenfor samme frist skal tidligere fastsettinger kunne egenendres ved å levere en endringsmelding.
Reglene foreslås å gjelde fra 1. januar 2027, men bare for krav som tidfestes fra og med denne datoen. Endringen vil etter vårt syn rette opp en urimelig forskjell mellom ordinære mva-krav og kompensasjonskrav, men revisjonskravet og de tilhørende administrative kostnadene består.
Omtalesaker og varslet videre arbeid
Proposisjonen inneholder også flere omtalesaker der regjeringen ikke fremmer ferdige forslag til nye regler nå, men redegjør for status og mulig videre oppfølging.
Skattemessig innbetalt kapital og negativ kostpris på aksjer
Finansdepartementet har hatt to modeller for nye regler for behandling av skattemessig innbetalt kapital på høring. Den ene begrenser skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital til aksjonærens inngangsverdi, mens den andre knytter skattefriheten direkte til inngangsverdien. Departementet har ikke tatt stilling til hvilken modell som bør velges, og den tidligere varslede ikrafttredelsen 1. januar 2027 utsettes.
Proposisjonen omhandler intet om eventuell endring av reglene om negativ kostpris på aksjer. Det kan ikke utelukkes at endringer kan komme som et separat forslag utenom behandling av skattekommisjonens innstilling.
Dokumentavgift
Departementet erkjenner at særregelen for nybygg kan gjøre riving og nybygging mer gunstig enn rehabilitering. Både å oppheve særregelen og å utvide den til rehabiliterte bygg vurderes likevel å skape nye vridninger, avgrensningsproblemer og administrative kostnader. Regjeringen foreslår derfor ingen endring, og den ordinære satsen på 2,5 prosent videreføres.



