Det er foreslått mer nytt enn på flere år. I dette nyhetsbrevet gir vi deg en oversikt over de viktigste forslagene i statsbudsjettet på skatte- og avgiftsområdet, og hvilken betydning det har for både næringsdrivende og privatpersoner.
Innledningsvis kan vi opplyse om at det ikke er foreslått noen endringer i de omdiskuterte exit-skattereglene.
Mulighetene med borettslagsmodellen stenges
Regjeringen foreslår å sette en stopper for det de kaller flertrinnsmodellen. Den er mer populært kjent som borettslagsmodellen og er en fremgangsmåte som har vært benyttet til å unngå gevinstbeskatning ved overdragelse av fast eiendom. Modellen har vært særlig utbredt for utbyggingsprosjekter og utleiebygårder.
1. Bakgrunn
Det regjeringen omtaler som et skattehull har i en årrekke vært benyttet av blant annet eiendomsutviklere og -forvaltere som en metode for å unngå beskatning ved realisasjon av fast eiendom.
Modellen består av flere transaksjonstrinn, hvor essensen er å overføre tomt og eventuelt bygningsmasse til et borettslag ved bruk av fritaksmetoden og ulovfestede regler om skattefri omorganisering. Dette gjør at verdistigningen på eiendelene ikke blir skattlagt, verken hos selskapet som eier eiendommen eller hos andelseierne i borettslaget.
Metoden innebærer en målrettet og avansert skatteplanlegging som i praksis gir et varig skattefritak for gevinsten ved salget. I praksis har dette være akseptert av skattemyndighetene, og bruken av modellen har vært økende de siste årene. Forslaget har vært varslet lenge, og Finansdepartementet har nå vurdert at det er nødvendig med en eksplisitt lovendring for å stoppe modellen.
2. Forslagets innhold
Regjeringen foreslår som konkret grep å avskjære muligheten for skattefri innfusjonering av aksjeselskaper i borettslag, som er et sentralt ledd i modellen. Ved å stenge denne muligheten, vil transaksjoner som tidligere kunne gjennomføres uten gevinstbeskatning nå bli skattlagt.
Endringen vil tre i kraft fra 15. oktober 2025 for utleiebygårder og i utgangspunktet også for utviklingsprosjekter. Men det er foreslått overgangsregler for utviklingsprosjekter som allerede er igangsatt. Prosjekter med gyldig rammetillatelse eller forhåndssalg av boliger per denne datoen vil være skjermet fra den nye skattekostnaden. Dette sikrer at aktører som allerede har gjort betydelige investeringer basert på forventning om skattefrihet ikke blir uforholdsmessig rammet.
Forslaget forventes å øke provenyet fra selskapsskatten med 900 millioner kroner årlig. Hvordan det for øvrig vil påvirke boligmarkedet gjenstår å se.
Formuesskatt og ny ordning for betalingsutsettelse
Regjeringen arbeider med en revisjon av metoden for verdsetting av dyre boliger. Den nye modellen er ment som et svar på Stortingets anmodningsvedtak om å bedre samsvaret mellom verdsettingen og eiendommenes reelle markedsverdi. Dette vil trolig medføre en betydelig økning i verdsettelsesgrunnlaget for dyre boliger. Endringene i verdsettelse er tiltenkt innført fra inntektsåret 2026.
Videre foreslås det å lovfeste at tidspunktet for formuesskatteplikt er 31. desember i inntektsåret. Bakgrunnen for dette forslaget er at Skatteklagenemnda har utfordret en langvarig praksis for skattlegging av formuesskatt. Dette har betydning for personer som har emigrert fra Norge, noe vi nylig skrev mer om her: Ny praksis for skattlegging av formue ved emigrasjon fra Norge.
Regjeringen vil innføre det tidligere annonserte forslaget om en ny og varig ordning for utsatt betaling av formuesskatt. Denne ordningen er rettet mot eiere som opplever likviditetsproblemer som følge av formuesskatten, og den gir mulighet for å utsette betalingen i inntil tre år dersom formuesskatten overstiger kr 30 000. Forslaget er en videreføring av midlertidige ordninger som ble innført under korona-utbruddet, men uten krav om regnskapsmessig underskudd. Selv om dette forslaget fremstår gavmildt, bærer det etter vårt syn mer preg av symbolpolitikk.
Begrensning av rentefradrag for finansforetak med virksomhet i utlandet
Det er foreslått å endre reglene for rentefradrag for finansforetak med virksomhet i utlandet. Bakgrunnen for forslaget er en dom fra Høyesterett av 12. november 2024 der staten tapte mot DNB Bank ASA i spørsmålet om fradragsrett. Dagens regler har åpnet for dobbelt fradrag for samme rentekostnad, og departementet vurderer dette som uholdbart.
Departementet foreslår at fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak skal begrenses etter en direkte tilordningsmetode. Ved direkte tilordning skal i prinsippet hver enkelt inntekts- og utgiftspost vurderes for seg for å avgjøre om den er tilknyttet aktivitet i utlandet eller i Norge. Etter denne metoden vil gjeld og gjeldsrenter som er til knyttet aktivitet i utlandet, ikke komme til fradrag i Norge.
Endringen vil ha betydning for finansforetak og ha store provenyvirkninger, nærmere anslått til kr 2 milliarder.
Endringer i suppleringsskatteloven
Som del av Norges oppfølging av OECDs pilar 2, foreslår regjeringen omfattende endringer i suppleringsskatteloven. Dette regelverket ble vedtatt i 2024 og trådte i kraft fra inntektsåret 2024.
Endringene i 2026-budsjettet har som formål å presisere og supplere eksisterende bestemmelser, og sikre korrekt implementering av internasjonale standarder.
Suppleringsskatt har bakgrunn i OECDs Inclusive Framework som har utviklet et globalt regelsett for minimumsskatt på konsernnivå, med en effektiv skattesats på 15 %. Suppleringsskatteloven er Norges implementering av disse reglene, og gjelder for konsern med global omsetning over 750 mill. euro.
Regelverket skal sikre at multinasjonale selskaper ikke kan oppnå lav eller ingen skatt ved å flytte overskudd til lavskatteland. Suppleringsskatten beregnes som differansen mellom faktisk betalt skatt og minimumssatsen, og ilegges på konsernnivå.
De foreslåtte endringene innebærer en presisering av hvordan justert resultat og justert skatt skal beregnes, og hvordan utsatt skatt skal behandles ved konserninterne transaksjoner.
Skatterettslig er dette et viktig skritt for å sikre at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser, og for å hindre skattetilpasning i multinasjonale konsern. Regelverket er teknisk komplekst, og krever høy grad av samsvar med OECDs modellregler.
Større endringer i skattereglene for verdipapirfond
Departementet foreslår omfattende endringer i beskatningen av verdipapirfond, som for det første vil frita renteinntekter og inntekter fra finansielle instrumenter brukt til risikostyring og valutasikring fra beskatning på fondsnivå. Dette vil forenkle skatteprosessen og gi fondene større økonomisk fleksibilitet, da inntektene først skattlegges når de deles ut til andelseierne. Målet er å styrke norske fonds internasjonale konkurranseevne, med et anslått provenytap på 70 millioner kroner årlig fra 2027.
For aksjeinntekter foreslås det å utvide skattefritaket til å inkludere både utbytte og gevinster, samt inntekter fra finansielle instrumenter med aksjer som underliggende objekt. Fondene vil være fritatt for ordinær beskatning av aksjeinntekter, men med en sjablongbeskatning som innebærer at 1 prosent av mottatt utbytte regnes som skattepliktig inntekt, med fradrag for forvaltningskostnader. Dette sikrer en viss beskatning på fondsnivå og reduserer risikoen for å miste skatteavtalebeskyttelse, med et forventet provenytap på 500 millioner kroner årlig fra 2027.
Forslagene trer i kraft fra inntektsåret 2026, uten overgangsregler, og er utformet for å harmonisere beskatningen med internasjonale standarder, samtidig som de gir fondene større fleksibilitet og økonomisk effektivitet. Dette vil naturligvis påvirke fondene selv og deres forvaltningspraksis, men vil også kunne ha indirekte konsekvenser for investorene i verdipapirfond.
Høringsforslag – skattemessig innbetalt kapital m.m.
Regjeringen sendte 15. oktober ut på høring et forslag om å endre reglene om innbetalt kapital. Dette kan påvirke et stort antall aksjeeiere og har stor betydning for aksjer med tidligere innbetalt kapital. I høringen fremgår to likestilte løsningsforslag.
i. Det ene innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. Dette forslag er Regjeringens prioriterte alternativ.
ii. Det andre innebærer å gi skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen.
Andre mulige regelverkstiltak omtales også i høringsnotatet.
I tillegg er det sendt ut to andre skattesaker på høring i dag: Forslag om å redusere nedre grense i grunnrenteskatten for vannkraft, og forslag om å justere grunnrenteskatten på havbruk.
For øvrig er det meldt at det vil det komme en høring om innføring av avgift på tapt fisk fra 1. januar 2027.
Næringsbeskatning for øvrig
Regjeringen foreslår mindre justeringer i næringsbeskatningen, blant annet for fiskeri, jordbruk og grunnrentenæringer.
- Produktavgift på fisk videreføres.
- Minstesats for inntektsføring i jordbrukskonto senkes fra 85 % til 80 %.
- Grunnrenteskatt tilpasses nytt tidsavsnitt for spotpris.
Endringene har begrenset provenyvirkning, men er viktige for næringer med sesongvariasjoner og uforutsigbare inntekter.
Inntektsskatt for personer
Det er også foreslått en rekke endringer i inntektsskatten for personer. Forslagene bygger på regjeringens skatteløfte om provenynøytralitet og har som formål å gi brede lettelser, særlig for arbeidstakere med lav og middels inntekt.
De sentrale endringene gjelder trinnskattens innslagspunkter, trygdeavgift, personfradrag og minstefradrag. Trinnskatten videreføres med fem trinn, men innslagspunktene oppjusteres med ca. 4 %, i tråd med anslått lønnsvekst. Satsene forblir uendret.
Trygdeavgiften reduseres med 0,1 prosentpoeng for lønnsinntekt, næringsinntekt og trygd. Dette gir en marginal lettelse, men har betydning for arbeidstilbudet. Personfradraget økes fra kr 108 550 til kr 114 210, og minstefradragene justeres tilsvarende.
Skattebegrensningsregelen foreslås endret ved at skattefri nettoinntekt økes med kr 10 000. Dette har særlig betydning for pensjonister og lavinntektsgrupper.
Hvis forslagene blir vedtatt, forventes de å redusere statens inntekter med ca. kr 4,2 milliarder.
Skattelotteri med arbeidsfradrag for unge
Regjeringen foreslår å innføre det som har blitt omtalt som Stoltenbergs "skattelotteri". Dette vil være en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge, som et målrettet tiltak for å stimulere til økt yrkesdeltakelse. Regjeringen oppgir at ordningen er ment å gi skattemessige insentiver til arbeid, og skal samtidig gi empirisk grunnlag for vurdering av permanente endringer.
Utvelgelsen til forsøksordningen vil skje ved tilfeldig trekning blant skattytere som oppfyller vilkårene. Trekningen gjennomføres av Skatteetaten, og det presiseres at tildelingen av fradraget ikke er et enkeltvedtak og dermed ikke kan påklages.
De som trekkes ut vil få et fradrag inntil kr 125 000 i alminnelig inntekt, med maksimal skattelettelse på kr 27 500. Fradraget reduseres med 40 % av inntekt i beregningsgrunnlaget som overstiger 345 000 kroner. Virkningen vil komme automatisk ved skattefastsettingen og krever ikke særskilt søknad.
Fradraget gis til personer med arbeidsinntekt, herunder sykepenger og næringsinntekt, og gjelder i fem inntektsår. Det gis ikke til personer med trygdeinntekt, eller til dem som skattlegges etter særregler (f.eks. standardfradrag for utenlandske arbeidstakere eller Svalbard-reglene).
Skatterettslig innebærer dette en særskilt fradragsordning som bryter med prinsippet om likebehandling, men som er begrunnet i fordelings- og arbeidsmarkedshensyn. Ordningen er midlertidig og skal evalueres.
Utfasing av merverdiavgiftsfritaket for elbiler
Regjeringen foreslår en gradvis utfasing av merverdiavgiftsfritaket for elbiler i to trinn:
- Reduksjon av beløpsgrensen fra 500 000 kroner til 300 000 kroner fra 1. januar 2026.
- Full avvikling av fritaket fra 2027.
Dette innebærer at elbiler over 300 000 kroner fra 2026, og samtlige elbiler fra 2027, blir gjenstand for ordinær merverdiavgift på 25 %.
Bakgrunn og ESA-godkjenning
Merverdiavgiftsfritaket for elbiler innebærer statsstøtte etter EØS-avtalen og krever derfor godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA).
- Fritakene ble første gang godkjent i 2015, og senere forlenget flere ganger – sist ut 2026.
- ESA har tidligere lagt til grunn at fritaket skal bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren, men bare så lenge tiltaket er nødvendig og proporsjonalt.
Regjeringen uttaler i budsjettet at ytterligere forlengelse utover 2026 er usikker, fordi:
- Elbilene nå er teknologisk modne og konkurransedyktige uten støtte.
- Elbilandelen av nye biler i 2025 anslås til 95 %.
- Tiltaket derfor ikke lenger anses nødvendig for å nå et felles europeisk mål.
Departementet konkluderer med at ESA trolig ikke vil godkjenne en ny forlengelse etter 2026, og at fritaket derfor må fases ut i tråd med godkjenningsperioden.
Når må bilen være levert eller registrert?
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar 2026.
Da fritaket for merverdiavgift ved kjøp av elbiler med kjøpesum under 500 000 kroner ble innført, ga Skattedirektoratet i en prinsipputtalelse av 6. desember 2022 en nærmere avklaring av når levering anses å ha funnet sted. Uttalelsen presiserer at registreringstidspunktet i kjøretøyregisteret normalt legges til grunn som tidspunktet for levering, ettersom dette markerer når selger har oppfylt sine leveringsforpliktelser, og kjøper har fått rettslig rådighet over bilen.
Dette innebærer at en bil må være registrert på kjøper innen utløpet av overgangsperioden for at fritaket eller den reduserte satsen skal gjelde. Dersom registrering først skjer etter fristens utløp, vil de nye avgiftsreglene gjelde uavhengig av når kjøpsavtalen ble inngått.
For leasing av elbiler:
Departementet legger til grunn at eksisterende leasingavtaler inngått før 1. januar 2026 kan videreføres på tidligere vilkår frem til utløp, men at forlengelser eller reforhandlinger etter dette tidspunktet vil være omfattet av den nye beløpsgrensen.
Engangsavgiften og prisvirkninger
Parallelt med endringene i merverdiavgiften styrkes miljøprofilen i engangsavgiften:
- Engangsavgiften for bensin- og dieselbiler økes ytterligere.
- Det innføres samtidig lettelser for de mest energieffektive nullutslippskjøretøyene.
Endringer i reglene om tapsføring mellom nærstående
Finansdepartementet foreslår i statsbudsjettet for 2026 en presisering og delvis innstramming av reglene om tapsføring av merverdiavgift for krav mot nærstående parter. Endringen følger opp forslaget som ble sendt på høring høsten 2024, men departementet har etter høringsrunden gjort flere justeringer for å imøtekomme innspill fra bransjen.
Hovedformålet er å sikre at bare reelle og endelige tap gir rett til tapsføring av tidligere beregnet merverdiavgift, samtidig som regelverket blir klarere og mer forutsigbart.
Forslaget i hovedtrekk
Finansdepartementet foreslår at det i merverdiavgiftsloven § 4-7 tas inn et nytt tredje ledd som presiserer følgende:
- Tap på krav mot nærstående gir ikke rett til tapsføring med mindre tapet kan dokumenteres som reelt og endelig.
- Retten til å tapsføre merverdiavgift på kundefordringer mellom nærstående faller bort 24 måneder etter at merverdiavgiften ble beregnet. Etter utløpet av fristen kan det ikke kreves tapsføring, selv om kravet senere blir tapt.
- Tap som følge av gjeldsettergivelse, gjeldskonvertering, kapitalnedskrivning eller intern omorganisering anses normalt ikke som reelt tap.
- Dokumentasjonskravet skjerpes: Det må foreligge bevis for aktiv inndrivelse, konkursåpning, rettskraftig dom eller andre forhold som tilsier at fordringen er uerholdelig.
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
- Endringen trer i kraft 1. januar 2026.
- Krav som anses tapt før 31. desember 2025, behandles etter tidligere regler.
- Krav som blir tapt etter 1. januar 2026, vurderes etter de nye bestemmelsene, med mindre tapet skriver seg fra insolvens som var konstatert før ikrafttredelsen.
Vår kommentar
Etter vår vurdering innebærer forslaget en tydelig lovfesting av gjeldende forvaltningspraksis, men med visse mildnende tilpasninger etter høringsrunden.
Unntaket for tapsføring ved faktisk insolvens er en praktisk justering som vil dempe de mest urimelige utslagene. Samtidig representerer forslaget en klar skjerping i konserninterne forhold. Innføring av konkrete tidsfrister for tapsføring mellom nærstående vil være skjerpende og medføre en forskjellsbehandling mellom nærstående virksomheter og eksterne parter. Endringen synes i hovedsak å være motivert av kontrollhensyn og redusere behovet for skjønnsmessige vurderinger.
Virksomheter bør allerede i 2025:
- Kartlegge alle interne mellomværende.
- Vurdere om eksisterende fordringer bør avvikles før årsskiftet.
- Utarbeide internpolicy for dokumentasjon av tap og inndrivelsestiltak.
Merverdiavgift – fjernleverbare tjenester og internasjonale foretak
Regjeringen foreslår, med virkning fra 1. juli 2026, endringer i merverdiavgiftsloven for å oppnå en mer balansert og nøytral behandling av fjernleverbare tjenester som benyttes på tvers av landegrenser i konsern med virksomhet både i og utenfor Norge.
Bakgrunn
Etter gjeldende rett utløser ikke overføringer av fjernleverbare tjenester mellom hovedkontor i utlandet og filial i Norge, eller motsatt beregning av merverdiavgift, ettersom det ikke foreligger omsetning mellom selvstendige rettssubjekter. Dette har gitt opphav til ulik behandling sammenlignet med direkte kjøp fra uavhengige leverandører i utlandet.
Regjeringen viser til at dette har skapt konkurransevridning og asymmetri i avgiftssystemet, og at det derfor er behov for en regelendring som reflekterer faktisk bruk av tjenester i Norge. Forslaget har også bakgrunn i tilsvarende utvikling i EU, hvor det har vært økende fokus på avgiftsmessig likebehandling innen konsernstrukturer.
Forslaget
Endringene innebærer i hovedsak to forhold:
- Utvidelse av avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester som kjøpes fra utlandet, når disse helt eller delvis brukes i Norge.
- Utvidelse av fradragsretten for inngående merverdiavgift på tjenester som kjøpes i Norge, men som benyttes i utlandet.
Forslaget er avgrenset til fjernleverbare tjenester, herunder rådgivning, IT-, regnskaps-, juridiske- og administrative tjenester.
Tjenester som brukes i virksomhet med full fradragsrett vil ikke gi provenyvirkning, men reglene får betydning for blandede virksomheter og for tilfeller hvor bruk må fordeles mellom norske og utenlandske enheter. - Reglene skal kun gjelde fjernleverbare tjenester, ikke varer eller tjenester som krever fysisk utførelse.
- Det skal gis nærmere forskriftsregulering av hvordan bruk i og utenfor Norge skal fastsettes, og hvordan dokumentasjon skal føres.
- Det vil bli vurdert en særregel for å forhindre uønskede tilpasninger, men tidspunkt for eventuell innføring er ennå ikke fastsatt.
Ikrafttredelse
Endringene foreslås å tre i kraft 1. juli 2026. Det legges opp til at forskriftsbestemmelsene sendes på egen høring i første halvår 2026, slik at virksomheter får nødvendig tid til å tilpasse systemer og rutiner.
