Regjeringen publiserte nylig forslag om endringer i foretakslovgivningen, herunder forslag om å innføre krav om 40% kvinneandel i styrer i store og mellomstore bedrifter.
I dag utgjør kvinner kun 20 % av styremedlemmene i private selskaper, og hele 70 % av norske aksjeselskaper har kun mannlige styremedlemmer. For å rette opp ubalansen og øke kvinners deltakelse på ledernivå i næringslivet, har regjeringen nå foreslått å innføre et krav om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 % i styret.
Hvem som omfattes av kravet
Kravet om kjønnsbalanse vil gjelde for store og mellomstore bedrifter, herunder større aksjeselskaper, ansvarlige selskaper (der samtlige deltakere er juridiske personer), samvirkeforetak, stiftelser og boligbyggelag.
For aksjeselskaper vil kravet gjelde dersom selskapet har driftsinntekter og finansinntekter over 50 millioner kroner, eller hvis selskapet har flere enn 30 ansatte. I et konsern skal terskelverdiene vurderes for det enkelte konsernselskap. For konsernspissen vil det ikke være de konsoliderte tall som legges til grunn, da selskapet på selvstendig grunnlag må overstige terskelverdiene.
Hva kravet innebærer
Kravet til antall styremedlemmer av hvert kjønn vil variere avhengig av det totale antallet styremedlemmer i selskapet:
Det er foreslått at kravene til kjønnssammensetning skal beregnes separat for eiervalgte styremedlemmer, ansattvalgte styremedlemmer og varamedlemmer. Dette innebærer for eksempel at foretak med flere enn 50 ansatte, hvor de ansatte kan kreve at det velges minimum to ansattrepresentanter, så kan ikke representantene ha samme kjønn. Hvor et foretak har over 200 ansatte og det skal velges fire ansattrepresentanter, skal hvert kjønn være representert med maksimalt to representanter.
Implementeringen av kravet
Forslaget er foreslått innført gjennom endringer i aksjeloven, foretaksregisterloven, selskapsloven, enhetsregisterloven, stiftelsesloven, bustadbyggjelagsloven, samvirkeloven, finansforetaksloven, samt videreføring i allmennaksjeloven.
Dersom forslaget blir vedtatt er forslaget at implementeringen av kravet skal skje gradvis frem mot 2028. Det betyr at det forhåpentligvis i løpet av få år vil være en mer balansert kjønnsrepresentasjon i norske selskaper og et betydelig mer likestilt arbeids- og næringsliv. De foreslåtte frister for oppfyllelse er:
Konsekvenser av manglende oppfyllelse
Foretakene må oppfylle kravet til kjønnsbalanse i styret for at styret skal være lovlig sammensatt og gyldig valgt. Et styre som ikke er gyldig valgt har ikke myndighet til å representere foretaket utad og foreta rettslige handlinger på vegne av foretaket. Det betyr at beslutninger truffet av styret i perioden styret ikke har vært lovlig sammensatt, vil kunne være ugyldige. I ytterste konsekvens kan et ulovlig sammensatt styre også føre til at foretaket tvangsoppløses. For å rette et ulovlig sammensatt styre må det avholdes ny generalforsamling hvor nytt styret vedtas, og eventuelt ugyldige beslutninger må repareres.
Lovforslaget kan du lese her: Prop. 131 LS (2022-2023)