Russlands invasjon av Ukraina kan påvirke gjeldende og fremtidige certepartier ved å utløse rettigheter og plikter hos reder og befrakter. Krigssituasjonen gjør det usikkert for skipsfart i området rundt Russland og Ukraina. Skip kan for det første rammes mer direkte dersom den planlagte ferden er forbundet med risiko på grunn av krig. Samtidig kan certepartier også rammes av de omfattende sanksjonene som nå er innført.
Avhengig av hva partene i et certeparti har avtalt seg imellom, kan krigsrisiko og sanksjoner føre til at reder kan nekte skipet å ferdes der krigsfare gjør seg gjeldende. I enkelte tilfeller kan reder også heve certepartiet. I dette nyhetsbrevet vil vi med utgangspunkt i norsk rett ta for oss hvordan krigsrisiko og sanksjoner kan påvirke reders rettigheter og plikter i disse situasjonene.
Krigsrisiko
Det er vanlig at et certeparti gir reder rett til å nekte å gjennomføre deler av en reise som utsetter skip, mannskap eller last for risiko forbundet med krig. Eksempler på dette finner vi blant annet i Gencon Charter 1994, Asbatankvoy Charter, og Shelltime 4. Det er også flere standardklausuler som regulerer krigsrisiko, som for eksempel Conwartime 2013, Voywar 2013 og Essovoy War Risk Clause. Det er likevel en rekke certeperatier som ikke inneholder noen egen klausul om krigsrisiko, som for eksempel Barecon 2017 og New York Produce Form.
I Conwartime 2013 og Voywar 2013 utløses reders rett til å nekte å gjennomføre deler av en reise dersom denne utsetter skip, mannskap eller last for "war risks". Shelltime 4 har en litt annen løsning, der bestemmelsessted må være "dangerous" som følge av krig eller liknende situasjoner. Felles for rettighetene er at det må foreligge en konkret krigsrisiko i det aktuelle tidsrommet skipet skal seile, eller oppholde seg i et bestemt område.
Når det først foreligger krigsrisiko i forbindelse med den planlagte reisen, vil befrakter være gitt mulighet til å finne en alternativ havn uten slik risiko, innen en angitt tid. Dersom befrakter ikke gjør dette, utløser det ofte ytterligere rettigheter på reders hånd. Etter Voywar 2013 vil reder for eksempel ha mulighet til å heve certepartiet. Ved både Voywar 2013 og Conwartime 2013 får reder rett til å losse i en annen havn som ikke er rammet av krigsrisiko, på befrakters bekostning.
I enkelte certepartier kan befrakter forhindre at krigsrisiko utløser en rett til å nekte på reders hånd. Ofte vil forutsetningen for dette være at befrakter dekker ytterligere forsikringspremie som er nødvendig for at skipet skal være fullforsikret under den delen av reisen som utsetter skipet for krigsrisiko. Denne løsningen fremgår for eksempel i ExxonMobil Time 2005.
I Barecon 2017 og New York Produce Form er det ingen egne klausuler som gir reder nektingsrett ved krigsrisiko. Til sammenlikning gir den tidligere utgaven Barecon 2001 liknende rettigheter til rederen, som Conwartime 2013 og Voywar 2013. Barecon 2017 antyder likevel en fordeling i forbindelse med farer ved krig, når skipets reder er pliktig til å tegne forsikring for skrog, maskineri og krigsrisiko. Det er uansett vanlig å innlemme standardklausuler om krigsrisiko, eventuelt hevingsrett i forbindelse med krig, i slike certepartier. For eksempel suppleres New York Produce Form ofte med Conwartime 2013.
Reder kan også ha en avtalt rett til å heve certepartiet i sin helhet. Et eksempel på en slik standardklausul er Bimcos War Cancellation Clause 2004. Forutsetningen for hevingsrett etter klausulen er at det oppstår krig mellom to eller flere av de statene som partene selv har angitt.
For de tilfeller der certepartiet ikke regulerer krigsrisiko, kan sjølovens deklaratoriske regler utfylle avtalen. Sjøloven § 358 påpeker at både reder og befrakter kan heve et certeparti uten plikt til erstatning, dersom det viser seg at reisen skipet skal gjennomføre vil medføre fare for skip, mannskap eller last. En forutsetning er at faren må være forårsaket av krig eller krigslignende tilstander som for eksempel blokade, opprør eller borgerlige uroligheter.
På grunn av pågående skarpe krigssituasjoner i flere områder i Ukraina, vil det overordnet sett foreligge en tilstrekkelig trussel som gir reder rett til å nekte skip å anløpe ukrainske og russiske havner i Azov- og Svartehavet. Disse områdene er likevel under en omfattende blokade fra Russisk krigsflåte, slik at det for tiden er lite aktuelt for frakteskip å anløpe der.
En mer aktuell situasjon er der skip anløper russisk-kontrollerte havner og på den måten utsetter skip, last eller mannskap for inngrep fra russiske myndigheter. Særlig vil mannskap og last med tilknytning til Ukraina kunne være utsatt arrestasjoner, beslag og liknende. Det kan derfor foreligge krigsrisiko også utenfor områdene der det faktisk pågår krig. Dette vil imidlertid måtte vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle.
Invasjonen av Ukraina kan også på generelt grunnlag gi reder rett til å heve certepartiet. I den tidligere omtalte War Cancellation Clause 2004 er Russland allerede opplistet. Under den pågående krigssituasjonen er det derfor avgjørende at partene uttrykkelig har nevnt Ukraina, for at hevingsadgangen skal være i behold.
Sanksjoner
Russlands invasjon av Ukraina har ført til en rekke sanksjoner fra EU, Storbritannia og USA. Fredag 18. mars implementerte Norge de nyeste sanksjonene fra EU i forskrifts form, med umiddelbar virkning. Ytterligere sanksjoner ble også innført torsdag 24. mars. Forskriftene kan ramme last, personer eller bedrifter involvert i et certeparti. Regjeringens pressemeldinger for implementering av de nye sanksjonene finner du her.
Sanksjonene gjør det blant annet ulovlig å laste og losse enkelte varer. Dersom parter i certepartiet rammes, kan det også være ulovlig å gjennomføre certepartiet. Dette inkluderer parter involvert i selve skipet, lasteinteresser, havneagenter, eiere av terminaler og andre som kan tilknyttes certepartiet. Det er derfor særlig viktig å foreta en grundig undersøkelse av de involverte partene før man gjennomfører betalinger underveis. Slik unngår man brudd på forskriften og i ytterste konsekvens straffeforfølgning.
Avhengig av hva partene har avtalt, vil det at sanksjoner rammer certepartiet kunne utløse rettigheter på reders hånd. Bimco har en rekke standardklausuler for reise- og tidscerteparti som vil kunne gi reder rett til å heve certepartiet og kreve tapet erstattet av befrakter. Hevingsretten forutsetter at befrakter, underbefrakter, avsender, mottaker eller lasteinteressenter er rammet av sanksjoner. Sanksjonsklausulen gir også reder rett til å nekte å gjennomføre de deler av certepartiet der last eller bestemmelsessted rammes av sanksjoner. Dette på befrakters bekostning.
Dersom partene ikke har inkludert en slik klausul i sitt certeparti, inneholder ikke sjøloven noen bestemmelse som omhandler reders rettigheter der certepartiet rammes av sanksjoner. Det er også lite trolig at force majeure-klausuler kan gjøres gjeldende i et slikt tilfelle. Dette må likevel avgjøres etter en nærmere vurdering av klausulens ordlyd, sett opp mot de faktiske forholdene. Dersom det oppstår tap som følge av sanksjoner under et certeparti uten noen sanksjonsklausul, må ansvaret for tap vurderes etter en nærmere tolkning av hver enkelt avtale.
Kvale har opprettet en arbeidsgruppe for å håndtere de særskilte rettslige problemstillingene som oppstår som følge av krigssituasjonen i Ukraina. Hvis din bedrift trenger slik bistand er det bare å ta kontakt.
