Høyesterett avsa 24. april 2026 dom i sluttoppgjørstvist mellom Tesliåsen AS og Melhus Sparebank (BVT Entreprenør AS) etter bygging av gang- og sykkelvei på Tesliåsen i Trondheim. Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var om byggherren kan anses for å ha overtatt kontraktsarbeidet før overtakelsesforretning var formelt avholdt i samsvar med NS 8406.
Høyesterett kom etter en samlet tolkning av kontraktens ordlyd, systemet, formålet og den historiske utviklingen til at overtakelse etter NS 8406 bare kan skje ved overtakelsesforretning etter kapittel 24.
Dommen gir veiledning om tolkningen av kravet til overtakelsesforretning i standard entreprisekontrakter.
I saken anførte byggherre at entreprenørens krav i sluttoppgjøret var prekludert på grunn av for sent fremsatt sluttoppgjør. Byggherren gjorde gjeldende at kontraktsarbeidet ble overtatt ved avtalt sluttfrist for byggearbeidene den 10. juni 2022. Byggherre ga den 22. september 2022 entreprenøren en preklusiv frist på 14 dager for innsendelse av sluttoppgjør, og anførte at entreprenørens krav var prekludert fordi entreprenøren oversatt denne tilleggsfristen, jf. NS 8406 punkt 25.1 femte ledd. Slik tilleggsfrist forutsetter at entreprenøren ikke har inngitt sluttoppgjør innen to måneder etter overtakelse, jf. NS 8406 punkt 25.1 første ledd.
Det var enighet mellom partene at det på tidspunktet for sluttfrist for byggearbeidene ikke var gjennomført en formell overtakelse, men byggherren anførte at det ikke var et absolutt krav etter NS 8406 kapittel 24 til å gjennomføre en formell overtakelsesforretning. Byggherren viste til at det er sikker rett at overtakelse kan skje ved bruksovertakelse, videre at gang- og sykkelveien var tatt i bruk før 10. juni 2022 og at arbeidene på dette tidspunktet var ferdigstilt. Subsidiært anførte byggherren at partene uansett hadde inngått en tilleggsavtale høsten 2022, om at overtakelse hadde funnet sted ved sluttfristen for byggearbeidene den 10. juni 2022.
Melhus Sparebank gjorde på sin side gjeldende at byggherren ikke overtok gang- og sykkelveien før den formelle overtakelsesforretningen 2. desember 2022. Byggherre kunne dermed ikke sende varsel med preklusjonsvirkning etter NS 8406 før to måneder etter dette tidspunktet. Det ble anført at NS 8406 ikke åpner for brukstakelse, og at det heller ikke ble inngått avtale om slik overtakelse.
Høyesterett tok først stilling til om NS 8406 åpner for overtakelse ved bruk uten overtakelsesforretning. Høyesterett kom etter en samlet tolkning av kontraktens ordlyd, systemet, formålet og den historiske utviklingen til at overtakelse etter NS 8406 bare kan skje ved overtakelsesforretning etter kapittel 24.
Høyesterett viste først til at en ren ordfortolkning av NS 8406 punkt 24.1 første ledd tilsier at det bare er ved overtakelsesforretning at overtakelse kan finne sted. I følge Høyesterett, åpner ikke bestemmelsen opp for andre alternativer. Denne tolkningen forsterkes av at ordlyden i NS 8406 punkt 24.6 tilsier at brukstakelse ikke er en alternativ overtakelsesmåte. Høyesterett mente bestemmelsen ga uttrykk for at brukstakelse uten entreprenørens samtykke tvert imot anses som mislighold, med mindre annet er avtalt. Høyesterett mente også øvrige bestemmelser, herunder punkt 24.2 om plikten til å føre protokoll og punkt 24.4 som regulerer virkningene av overtakelse, støttet dette synet. Høyesterett oppsummerer deretter slik i dommen:
"I sum er overtakelsen et helt sentralt tidspunkt i kontraktens forløp, som det er behov for å identifisere på en entydig måte, slik at begge parter er innforstått med når dette skjer. En samlet og systematisk tolkning av NS 8406 tilsier etter mitt syn at kontraktsarbeidet overtas av byggherren først når det gjennomføres en overtakelsesforretning i tråd med kapittel 24."
Høyesterett fant at dette tolkningsresultatet forsterkes av den historiske utviklingen av standardavtalene. Høyesterett viste til at tidligere versjoner av NS 3401 og NS 3430 hadde regler om at overtakelse normalt skjer ved overtakelsesforretning, men standardavtalene åpnet også opp for brukstakelse. Høyesterett oppfattet imidlertid at regelen om overtakelse ved bruk hadde "karakter av en nødløsning med sikte på en situasjon som regnes som lite ønskelig". Videre var det allerede i totalentreprisestandarden NS 3431 fra 1992 slik at overtakelsesforretning var den eneste fremgangsmåten for overtakelse av kontraktsarbeidet. Denne standarden har fungert som modell for senere entreprisestandarder, herunder også NS 8406. Høyesterett tolket det derfor slik at bransjeorganisasjonene som utarbeider standardkontraktene synes å ha truffet et bevisst valg om å endre partenes rettsstilling, slik at brukstakelse ikke lenger er en alternativ overtakelsesmåte. Deretter uttalte Høyesterett:
"Med denne endringen har man oppnådd et entydig overtakelsestidspunkt, som gjennomgående utgjør det sentrale skjæringspunktet i en entreprisekontrakt, med tilhørende notoritet og rettsvirkninger."
Når Høyesterett kom til at tolkningen av NS 8406 var entydig, var det heller ikke grunnlag for å supplere standardavtalen med deklaratorisk rett på dette punkt. Konklusjonen ble etter dette at ordlyden og systematikken i NS 8406 kapittel 24 viser at overtakelsesforretning er eneste alternativ.
Høyesterett vurderte deretter om partene hadde inngått en tilleggsavtale om tidligere overtakelse. Retten fant ikke tilstrekkelige holdepunkter i partenes korrespondanse eller handlinger for en slik enighet, verken uttrykkelig eller konkludent.
Høyesterett konkluderte etter dette med at overtakelse først fant sted ved overtakelsesforretningen 2. desember 2022. Entreprenørens krav var derfor ikke prekludert. Anken ble forkastet, og byggherren dømt til å betale sakskostnader for Høyesterett til Melhus Sparebank.
Kvale v/ advokat Espen R. Grindstuen Hamar førte saken på vegne av Melhus Sparebank.
Les dommen her.

