Kravene til bruk av miljø- og bærekraftspåstander i markedsføring er strenge. Enkelte krav gjelder for all markedsføring, slik som kravet om at markedsføringen skal være sannferdig og at påstander om produkters eller tjenesters egenskaper skal kunne dokumenteres. Fra høsten 2026 skjerpes regelverket ytterligere. Nedenfor oppsummerer vi noen av de viktigste kravene.
Miljøpåstander må kunne dokumenteres
Et grunnkrav er at markedsføring ikke må være villedende. Påstander om et produkts eller en tjenestes egenskaper eller virkninger må derfor kunne dokumenteres. Dokumentasjonen må foreligge på tidspunktet markedsføringen publiseres, og det stilles strenge krav til både kvaliteten og relevansen av dokumentasjonen. For påstander om miljømessige fordeler vil det ofte være nødvendig å kunne vise til vurderinger eller sertifiseringer fra uavhengige fagmiljøer med anerkjent kompetanse.
Høy terskel for generelle miljøpåstander
Et grunnleggende krav i markedsføringsretten er at markedsføring ikke må være egnet til å villede forbrukere. Dette innebærer blant annet at helt generelle miljøpåstander, som at et produkt er «bærekraftig» eller «miljøvennlig», som hovedregel vil være problematiske. Slike påstander gir inntrykk av at produktet har en positiv miljøeffekt gjennom hele livssyklusen, noe svært få produkter eller tjenester faktisk kan dokumentere. Kravet om at miljøpåstander må være korrekte og dokumenterbare er ikke nytt. Det som nå presiseres, er at generelle miljøpåstander bare kan benyttes dersom de kan underbygges med dokumentasjon på «anerkjente fremragende miljøprestasjoner» som er relevante for den aktuelle påstanden. Det er liten tvil om at dette er en høy terskel.
Ved bruk av miljøpåstander må formuleringene være konkrete og spesifikke. En generell miljøpåstand kan brukes dersom det på samme medium tydelig angis hvilke konkrete egenskaper ved produktet eller tjenesten påstanden gjelder.
Nye krav til bærekraftsmerker
Et av de viktigste nye kravene gjelder bruk av bærekraftsmerker. Fremover vil slike merker bare kunne benyttes dersom de er etablert av offentlige myndigheter eller bygger på en sertifiseringsordning som oppfyller lovens krav. Dette innebærer blant annet at ordningen må være transparent, uavhengig og tilgjengelig for alle virksomheter som oppfyller kriteriene. Sertifiseringsordningen må videre være utviklet i samarbeid med relevante eksperter, og det må finnes kontroll- og håndhevingsmekanismer, herunder mulighet for å suspendere eller trekke tilbake retten til å bruke merket dersom kravene ikke lenger er oppfylt.
Begrunnelsen er åpenbar: Bærekraftsmerker kan ha stor påvirkningskraft på forbrukernes valg, og forbrukerne skal kunne stole på at merkene representerer en reell og etterprøvbar "miljøprestasjon".
Påstander basert på klimakompensasjon blir forbudt
Det kommer også enkelte klargjøringer om markedsføringsformer som alltid skal anses som forbudt, blant annet at det å påstå, basert på kompensasjon for klimagassutslipp, at en ytelse har en nøytral, redusert eller positiv innvirkning på miljøet med tanke på utslipp av klimagasser.
Hva skjer med Green Claims Directive?
Det knytter seg fortsatt betydelig interesse til om EU-kommisjonen vil gjenoppta arbeidet med Green Claims Directive. Dersom direktivet blir vedtatt, kan det komme mer detaljerte regler om hvordan miljøpåstander skal dokumenteres og utformes. De reglene som nå innføres, angir i stor grad hvilke påstander som ikke kan brukes. Green Claims Directive var derimot ment å gi nærmere veiledning om hvordan virksomheter kan benytte miljøpåstander på en lovlig måte.
Har din virksomhet kontroll på miljøpåstandene?
Lurer du på hvordan din virksomhet kan bruke miljøpåstander i markedsføringen uten å komme i konflikt med regelverket? Kvales eksperter bistår gjerne.

