Tydeligere frister i etterforskningen, utvidede regler for lempning og forlik og et nytt kapittel om privat håndheving som gjør det enklere å kreve erstatning i konkurransesaker. Dette er blant forslagene når Konkurranselovutvalget i dag legger frem sin NOU om en modernisert konkurranselov. Utvalget er ledet av Kvale-partner Kristin Hjelmaas Valla.
Konkurranselovutvalget legger nå frem en helhetlig gjennomgang av konkurranseloven. Forslagene berører hele systemet for håndheving – fra etterforskning og sanksjoner til fusjonskontroll, klageordning og privat håndheving. Selv om hovedstrukturen i loven foreslås videreført, peker utvalget på behovet for tydeligere prosesser, sterkere rettssikkerhet og mer effektiv bruk av ressurser.
– De største konkurransesakene har blitt mer komplekse og mer datadrevne. Det gjør det krevende både å avdekke brudd og å få sakene gjennom i tide. Vi har foreslått endringer som skal bidra til at systemet fungerer bedre i praksis, sier utvalgsleder og Kvale-partner Kristin Hjelmaas Valla.
Lange prosesser og få avdekkede saker har også store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mer effektiv håndheving styrker konkurransen, noe som på sikt kan gi lavere priser og bedre utvalg for forbrukerne.
Nytt kapittel om privat håndheving
Et av de mest omfattende forslagene er et nytt kapittel om privat håndheving, som skal gjøre det enklere for skadelidte å kreve erstatning etter overtredelser av konkurransereglene. Vedtak fra Konkurransetilsynet, ESA og EU-kommisjonen (der de håndhever EØS-avtalens konkurranseregler) skal legges til grunn som ansvarsgrunnlag i sivile saker, og skade i kartellsaker skal som hovedregel presumeres.
– Mange virksomheter rammes økonomisk av ulovlige samarbeid eller misbruk av markedsmakt. Med dagens regler er det krevende å få gjennomført et erstatningskrav. Det nye kapittelet senker terskelen og gir et tydeligere rammeverk, sier Valla.
Forslaget inkluderer også mulighet for tredjepartsfinansiering av gruppesøksmål i kartellsaker, et grep et flertall i utvalget støtter.
Tydeligere frister og klarere prosesser
Utvalget foreslår tydelige milepæler i etterforskningen, blant annet krav om at Konkurransetilsynet innen ett år må beslutte om en sak skal etterforskes videre. Dette skal bidra til raskere prioriteringer og hindre at saker blir liggende uavklart over lang tid.
Utvalget foreslår også rett til muntlig høring i alvorlige saker, som skal styrke kontradiksjonen og supplere de skriftlige prosessene.
Utviklingen mot mer datadrevne markeder gjør slike prosessuelle forbedringer enda viktigere.
Utvidede virkemidler: lempning og forlik
For å avdekke og avslutte saker raskere foreslår utvalget en modernisering av dagens virkemidler:
- utvidede regler for forlik, med mulighet for større bøtereduksjon enn i dag
- styrket lempningsordning, inkludert beskyttelse for individer som bidrar til å avdekke karteller
Oppdaterte krav i fusjonskontrollen
Utvalget foreslår mer presise krav til informasjon i fusjonsmeldinger. Målet er å sikre raskere og mer treffsikker vurdering av fusjoner og oppkjøp. Det foreslås også endringer for transaksjoner som ikke er meldepliktige, saksbehandlingsfrister og minoritetserverv.
Dette kan få betydning for transaksjonsplanlegging i bransjer med høyt tempo eller sterk konsolidering.
Tydeligere rammer for klagebehandling
Utvalget foreslår mer detaljerte og forutsigbare regler for klagebehandlingen, inkludert struktur for muntlige høringer og kortere klagefrist enn i dag. Et flertall foreslår også at tingretten skal være førsteinstans for overprøving av Konkurranseklagenemndas vedtak.
– Mange aktører har pekt på at dagens klageprosess kan oppleves uoversiktlig. Målet her er å skape forutsigbarhet og sikre gode, konsistente prosesser, sier Valla.
Et helhetlig og fremtidsrettet rammeverk
NOU-en bygger på innspill fra konkurransemyndigheter, Konkurranseklagenemnda, Regjeringsadvokaten, akademikere og advokatmiljøer. Selv om lovens hovedstruktur ligger fast, viser utvalget at behovet for moderniserte prosesser er stort.
Flere mindretallsforslag synliggjør samtidig de reelle avveiningene mellom effektivitet og rettssikkerhet som høringsinstansene kan uttale seg om og som Stortinget må ta stilling til.
– Vi har vært opptatt av både effektivitet og rettssikkerhet. Loven må gjøre det mulig å avdekke flere overtredelser, samtidig som foretak skal ha forutsigbare og trygge rammer, sier Valla.
Neste steg: høring og politisk behandling
NOU-en sendes nå ut på høring. Etter høringsrunden vil departementet utarbeide en lovproposisjon til Stortinget.
Kvale bistår gjerne med å vurdere hvordan endringene kan påvirke konkrete markeder, enkeltsaker eller interne rutiner. Vårt team har inngående kjennskap til både etterforskning, sanksjoner og klagesystemet, og følger utviklingen gjennom høringsfasen og den videre politiske behandlingen.
