Den 3. september 2021 la Finansdepartementet frem to lovproposisjoner om ny lov om forsikringsformidling, og endringer i forsikringsavtaleloven. Formålet er å implementere EUs forsikringsdistribusjonsdirektiv EU 2016/97 IDD i norsk rett. Endringene i gjeldende rett er mange, og flere av disse vil ha betydning for hvordan aktørene i forsikringsbransjen kan drive sin virksomhet i årene som kommer. Formålet med dette nyhetsbrevet er å gi en innføring i hovedlinjene i lovforslagenet
Overordnet om IDD, lovforslaget og endringene
Den eksisterende forsikringsformidlingsloven oppheves, og erstattes med en ny lov om forsikringsformidling. I tillegg omorganiseres og endres forsikringsavtaleloven, og det gjøres enkelte endringer i finansforetaksloven.
Formålet med IDD-direktivet er bla. å sikre at forbrukere har samme beskyttelsesnivå uavhengig av hvilken salgskanal forsikringsproduktet formidles gjennom.Videre er det fastsatt nye minimumskrav for adgangen til å drive formidling og distribusjon av forsikringsprodukter. Målet er å sikre økt kundebeskyttelse og tillit til aktørene i markedet.
Ny lov om forsikringsformidling
- Virkeområde - Loven vil som tidligere gjelde forsikringsformidling i Norge, og norske forsikringsformidlingsforetaks virksomhet i utlandet. Også utenlandske forsikringsformidlere kan omfattes, dersom de driver virksomhet i Norge.
- Registrering - Det innføres et mer omfattende registerningssystem. Alle foretak som driver forsikringsformidling, herunder underagenter, skal registreres hos Finanstilsynet.
- Banker og verdipapirforetak - Banker og verdipapirforetak kan ikke lenger registreres som aksessoriske forsikringsformidlere, men må registreres som forsikringsagentforetak. Forskrift om aksessoriske forsikringsagenter oppheves, og reguleringen løftes opp i loven.
- Kvalifikasjonskrav - Kravet om kvalifikasjons- og egnethetskrav videreføres og skjerpes. Kravet gjelder ansatte og ledelse i forsikringsformidlings- og forsikringsagentforetak involvert i forsikringsdistribusjon. Det er foreslått et krav om 15 timer relevant etterutdanning årlig.
- God forretningsskikk – Det er lovfestet et overordnet krav til god forretningsskikk for alle forsikringsformidlingsforetak. Bestemmelsen tar opp i seg kravet til god meglerskikk etter gjeldende lov.
- Avlønning - Det innføres reguleringer om avlønning og vederlag i forsikringsformidlingsforetak. Ansatte kan ikke avlønnes eller evalueres på en måte som er egnet til å svekke evnen til å påse at kundens interesser ivaretas på best mulig måte. Det innføres forskriftshjemmel som muliggjør forbud av enkelte typer provisjon. Det er likevel ikke inntatt et absolutt forbud mot returprovisjon.
Endringer – Forsikringsavtaleloven
- Oppbygning - Lovens systematikk endres. Den deles i fem deler: En generell del, en del om prekontraktuelle plikter, to deler om skade og personforsikringer (nåværende del A og B), og en siste del om erstatning, pliktbrudd mv.
- Informasjons- og rådgivningskrav – For skadeforsikring innføres det krav om et "standardisert informasjonsdokument", som skal gis kunden før inngåelse av forsikringsavtalen. Dokumentet skal blant annet forklare hvordan en aktuell forsikring best oppfyller kundens behov. Kravet kan fravikes overfor næringskunder.
- Råd og veiledning - Det innføres generelle krav til råd og veiledning. Dette inkluderer blant annet å kartlegge kundens krav og behov, og gi tilstrekkelig informasjon til at kunden kan fatte en informert beslutning. Det innføres også et forbud mot usaklig forskjellsbehandling.
- Bevisbyrde – Det er foreslått en ny bestemmelse om at forsikringsforetaket har bevisbyrden for at kravet til faglig forsvarlig opptreden er oppfylt. Det er også inntatt en ny generell erstatningsregel ved brudd på pliktene som følger av loven. Bestemmelsen kan fravikes ved avtale med andre enn forbrukere.
- Adgang til å fravike loven – Adgangen til å fravike loven til skade for den som utleder rett mot forsikringsforetaket endres. Slik adgang skal nå foreligge ved (i) forsikring av såkalte "store risikoer", og (ii) forsikring i tilknytning til næringsvirksomhet når virksomheten hovedsakelig foregår i utlandet. Hva som ligger i begrepet "store risikoer" skal nærmere reguleres i forskrift, og er tenkt harmonert med Solvens II-direktivet. Dette vil trolig skape økt klarhet rundt adgangen til å fravike loven, sammenlignet med gjeldende rett. Det er imidlertid en risiko for at avgrensningen gjøres vanskelig tilgjengelig, da Solvens-II-direktivet er et omfattende og detaljert regelsett. "Unntaket fra unntaket" om at det ikke er anledning til å fravike adgangen til direktekrav mot selskapet ved sikredes insolvens etter lovens § 7-8 opprettholdes som forventet iht. gjeldende rett.
Avsluttende bemerkninger
Den nye loven om forsikringsformidling og endringene i forsikringsavtaleloven vil i ulik grad påvirke aktørene i forsikringsbransjen, og hvordan de kan drive sin virksomhet i årene som kommer. Det er snakk om betydelige endringer, og det fulle omfang vil ikke være klart før det tilknyttede settet av forskrifter foreligger.
Likevel er ikke alle forslag til endringer fulgt opp av Finansdepartementet i preposisjonene. For eksempel ble Finanstilsynets forslag om å begrense antallet underagenter et forsikringsagentforetak kan ha, ikke tatt med.
Kvale Advokatfirma bistår jevnlig forsikringsforetak og sikrede innenfor et bredt spekter av forsikringsrelaterte spørsmål.
