Etter flere år med forhandlinger, og tautrekking nesten til siste slutt, vedtok EU parlamentet aktsomhetsdirektivet (CS3D) i går. Direktivet er et ledd i EUs Green Deal, og krever at virksomheter som omfattes av reglene gjennomfører aktsomhetsvurderinger innenfor miljø- og klimapåvirkning, menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Direktivet setter en ny standard i EU med virkning også for EØS. Reglene bygger på OECDs retningslinjer, og alle norske virksomheter som omfattes av åpenhetsloven er allerede blitt kjent med den metodiske tilnærmingen til aktsomhetsvurderingen. Direktivet inneholder imidlertid en del andre regler enn den norske åpenhetsloven, og det er derfor ventet at det vil komme endringer også i norsk rett.
Her er noe av det viktigste som du bør kjenne til så langt:
- Direktivets virkeområde er langt snevrere enn åpenhetsloven. Bare virksomheter med over 1000 ansatte og mer enn € 450 millioner omfattes i utgangspunktet av direktivet, men det er verdt å merke seg særbestemmelser for konsern, finansforetak og selskap utenfor EU. Den kjente "trickle-down" effekten vil innebære at selskap i verdikjeden blir nødt til å forholde seg til kravene i praksis. Det er derfor ventet at direktivet i realiteten vil påvirke langt flere virksomheter enn de som formelt er omfattet. Man skal heller ikke undervurdere betydningen av at investorer, konsumenter og andre vil kunne forvente at også mindre selskap forholder seg til reglene fordi direktivet setter en standard for sunn og forsvarlig forretningsdrift som ethvert moderne selskap må evne å følge.
- Direktivet inkluderer miljø – og klima, og direktivet har dermed et bredere anvendelsesområde enn åpenhetsloven. Virksomhetene som omfattes må utforme, iverksette og implementere prosesser i egen organisasjon, datterselskap og verdikjede for å oppfylle direktivets krav. Ikke bare må virksomheter avdekke risikoer og innhente informasjon for å vurdere (mulige) kritikkverdige forhold, men virksomhetene må også vurdere om informasjonen som er samlet inn er tilstrekkelig for å ta forsvarlige vurderinger. I tillegg må virksomhetene aktivt må ta forsvarlige grep for å begrense eller stanse aktivitet som har eller kan ha de skadevirkninger som omfattes av direktivet, samt korrigere skade som har materialisert seg.
- Direktivet inneholder ikke en rett for enhver til å be om informasjon fra virksomheter, slik vi kjenner fra åpenhetsloven. Direktivet krever derimot at virksomheter skal ha et system for å ta imot og håndtere klager fra berørte parter, enten det er fra enkeltpersoner eller representanter f.eks. en arbeidstakerorganisasjon.
- Direktivet inneholder en plikt til å rapportere om egen etterlevelse av direktivet, slik vi allerede kjenner fra åpenhetsloven.
- Det er et uttalt målt at reglene skal styrke rettsposisjonen til berørte parter, slik som lokalsamfunn og ansatte. Direktivet krever derfor at medlemsstatene skal gi berørte parter rett til å kunne kreve kompensasjon mv.
Formålet med de nye reglene er å bidra til et mer bærekraftig samfunn, der vi også tar hensyn til grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsvilkår. Reglene vil også bidra til at virksomheter får en høyere grad av bevissthet rundt og innsikt i hva det innebærer å drive på en bærekraftig måte, og at virksomhetene kan (og må bidra) til å gjøre en forskjell. Dette kan gi konkurransefortrinn dersom det gjøre på rett måte – men manglende overholdelse vil kunne sanksjoneres og ikke minst kunne innebære et solid tap av omdømme.
Direktivet komplementerer direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD), og det sendes et klart signal fra EU om at virksomheter ikke bare skal rapportere på egen miljøpåvirkning mv: Virksomhetene må nå arbeide målrettet for å få nok kunnskap om egen påvirkning – og påvirkning i egen verdikjede, men virksomhetene må får en reell aktivitetsplikt ved at den må begrense og stanse skadelig påvirkning på personer, lokalsamfunn og miljø, til det beste for oss alle.
Det er fastsatt overgangsperiode frem til 2030, og reglene får dermed ikke full effekt når reglene trer i kraft om to år.
Ta kontakt med partner Marie Vaale-Hallberg ved spørsmål.
