I Kvale har vi eksperter som daglig bistår eiere, styrerom og ledergrupper i løpende, krevende vurderinger – også slike ekstremsituasjoner som vi kommer til å oppleve de kommende dagene og ukene. På denne siden finner du svar på noen av de mest vanlige spørsmålene våre klienter stiller i forbindelse med den pågående situasjonen.

Har du behov for juridisk bistand? 

Til tross for situasjonen knyttet til koronaviruset, er alle Kvales advokater operative og bistår alle våre klienter løpende.

Du kan når som helst ta kontakt med din faste advokatforbindelse hos oss.

Hva kan vi hjelpe deg med?

Arbeidsrett og HR

Kvales arbeidsrettsteam står klare til å svare deg på alle arbeidsrettsspørsmål relatert til koronaviruset.

Spørsmål og svar - Arbeidsrett

Hvordan skal arbeidsgivere forholde seg til koronaviruset?

Som arbeidsgiver vil du kunne komme til å møte en rekke utfordringer i forbindelse med spredningen av koronaviruset. Hvilke muligheter du som arbeidsgiver har til å pålegge dine ansatte restriksjoner, samt arbeidsgivers adgang til å permittere eller nedbemanne, vil være praktisk viktige spørsmål i tiden framover.

Se vår artikkel om hvordan skal arbeidsgivere forholde seg til koronaviruset, hvor du får svar på blant annet:

  • Hvilke regler gjelder for sykepenger når ansatte har fravær på grunn av koronaviruset?
  • Kan arbeidsgiver pålegge karantene for egne ansatte som har vært i risikoområder for koronasmitte?
  • Kan arbeidsgiver pålegge den ansatte å ikke reise til risikoområder for koronasmitte?
  • Kan du som arbeidsgiver permittere dine ansatte som en følge av koronaviruset?
  • Kan du som arbeidsgiver gå til nedbemanning av ansatte som en følge av koronaviruset?

Hvordan er de nye reglene for permittering?

Mandag 16. mars la regjeringen fram nye regler for permittering av ansatte, samt for arbeidsgivers lønnsplikt ved ansattes sykefravær.

For å redusere kostnadene til bedrifter i forbindelse med den pågående koronapandemien, har Regjeringen foreslått en tiltakspakke, blant annet i forbindelse med permittering og sykelønn til arbeidstakere. Tiltakspakken er akseptert av alle partier på Stortinget, og skal endelig vedtas i Stortinget torsdag 19. mars.

De midlertidige endringer i permitterings- og sykelønnsreglene som er foreslått kan leses her.

Bank og finansiering

NY LOV OM LÅN TIL SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER MED STATLIG GARANTI

Kvales bank og finansteam står klare til å svare på alle spørsmål rundt lånevilkår, håndtering av mislighold av lån, pant, garantier eller andre spørsmål om bank og finansiering.

Spørsmål og svar - Bank og finansiering

Hvilke bedrifter kan få "korona-kompensasjon" kontant fra staten og hvordan søker man?

Kompensasjonsordningen ble lansert 27. mars, og man kan nå søke om kompensasjon på kompensasjonsordning.no. Ordningen er ment for å gi bedrifter som har hatt betydelig nedgang i omsetningen grunnet virusutbruddet og smitteverntiltakene en type kontantstøtte, hvor staten dekker en andel av bedriftens faste kostnader. Man kan kun søke om kompensasjon for en måned av gangen fra og med mars måned. Søknadsprosessen er helt digital. Dersom man kvalifiserer for støtte blir pengene utbetalt innen 2-3 virkedager fra utfylt komplett søknad.

Foretaket må oppfylle følgende vilkår for å motta kompensasjon:

  1. Være skattepliktig til Norge
  2. Være registrert i Foretaksregisteret eller enhetsregisteret senest 1. mars 2020
  3. Ha ansatte, med unntak av enkeltpersonsforetak som er innehaverens hovedinntektskilde eller ansvarlig selskap hvor foretaket er hovedinntektskilde til minst en av deltakerne
  4. Ikke være under konkursbehandling eller begjært konkurs. Det samme gjelder hvis foretaket har sendt melding til retten og bedt om konkursbehandling
  5. Ha omsetningsfall på minst 20 % i mars 2020 som følge av Covid-19-utbruddet
  6. Ha faste, uunngåelige kostnader. Eksempler på faste og uunngåelige utgifter:
    1. Lokaler (husleie)
    2. Lys og varme
    3. Vann og avløp
    4. Forsikring
    5. Leie av utstyr og transportmidler
    6. Rentekostnader minus renteinntekter
  7. Ikke drive innenfor næringer som er holdt utenfor kompensasjonsordningen:
    1. Finansnæringen
    2. Olje- og gassutvinningsselskaper som er under oljeskatteregimet
    3. Selskaper som driver med produksjon, overføringer og distribusjon av elektrisitet
    4. Flyselskaper med norsk driftstillatelse
    5. Private barnehager

Ordningen forvaltes av Skatteetaten og er som nevnt over tilgjengelig for alle her: www.kompensasjonsordning.no

Når og hvor kan min bedrift søke om lån med statlige garantier som annonsert av Regjeringen?

Ordningen med statsgaranterte lån er tilgjengelig gjennom bankene i Norge, enten via å logge inn i din banks nettbank eller via kontaktskjema som sendes banken som deretter tar kontakt.  Det finnes ikke noen universell digital løsning for å søke disse lånene, man må gå via vanlig bankkontakt. Banken prøver hver enkelt søknad opp mot lovkraven og bankens faste rutiner. Etter loven kan statsgaranterte lån søkes fra nå av og frem til 1. juni 2020 men det åpnes for at ordningen kan bli forlenget ut året.

Kan alle foretak søke om statsgaranterte lån?

Den statsgaranterte låneordningen rettes dels mot små og mellomstore bedrifter (SMB), dels mot større foretak. Den som søker må være i en akutt likviditetsmangel, må ellers antas å være lønnsom og må ikke ha vært i økonomiske vanskeligheter den 31. desember 2019. Bedriften som søker må være i stand til å tilbakebetale lånet i løpet av 3 år med maksimalt 12 måneders avdragsfrihet.

SMB anses som bedrifter med inntil 250 ansatte, og en årlig omsetning på ikke mer enn 50 MEUR eller en årlig samlet balanse på maks 43 MEUR. Dette skal beregnes på konsolidert basis slik at virksomheter som på selskapsnivå er et SMB kan anses for å være “større foretak” dersom det hører til et konsern som på konsolidert nivå overskrider tersklene ovenfor.

Ved omregning til norske kroner skal vekslingskurs 9,8511 kroner til 1 Euro brukes. Det er ikke noen bransjespesifikke unntak for å søke disse lånene.

Hva vil lånevilkårene være ved statsgaranterte lån?

Lån i form av nedbetalingslån og kassakreditt kan kvalifisere for garanti under ordningen. Størrelsen på lån begrenses til maks to ganger låntakers totale lønnskostnader i 2019 eller 25% av bedriftens omsetning i 2019, men uansett ikke mer enn 50 millioner kroner for lån til SMB og 150 millioner kroner for lån til større foretak.

Beløpsgrensen på 50 millioner for SMB respektive 150 millioner for større foretak er absolutt og gjelder uavhengig av om lån gis fra flere långivere. Hovedregel er løpetid på inntil 3 år.

Låntaker må betale provisjon for garantien på for SMB 0,25 eller 0,50 prosent og for større foretak 0,5  eller 1,0 prosent av garantert lånebeløp, avhengig av løpetiden på lånet. Lån kan brukes til driftskostnader og investeringer. Driftsutgifter kan omfatte alle løpende utgifter, herunder betjening av eksisterende gjeld (men ikke til førtidig innfrielse).

Midlene kan brukes til investeringer som “er nødvendige for å sikre videre drift i lånets løpetid”. Øvrige lånevilkår skal være tilnærmet som ved en normal markedssituasjon og det vises til de vilkår som banken tilbyr.

Vår bankforbindelse krever mer sikkerhet for lån og/eller truer med å si opp lånene våre – har de rett til det?

Dette avhenger av vilkårene i låneavtalen, vurdert opp mot hvorvidt lånet er misligholdt og hvordan dagens situasjon faktisk påvirker låntakers likviditet og soliditet, samt verdien av bankens sikkerheter, på kort og lang sikt. Banken kan også si opp lån eller sperre/nedregulere kassekreditter basert på at låntaker vil misligholde avtalen i fremtiden. Bankens adgang til dette avhenger også av kredittavtalens ordlyd og hvordan dagens situasjon påvirker låntakers likviditet.

Corporate M&A

Kvales corporateteam står klare til å svare på alle spørsmål rundt overtakelse eller salg av virksomheter utsatt for følger av pandemien, eller andre spørsmål knyttet til M&A.

Entreprise

Kvales entrepriseteam står klare til å svare på alle spørsmål rundt om du må dekke entreprenørens merkostnader, eller andre spørsmål om entreprise.

Spørsmål og svar - Entreprise

Hva er konsekvensen av force majeure i NS 8407?

Etter NS 8407 er konsekvensen av en force majeure-hendelse at entreprenør får rett til fristforlengelse, men at partene for øvrig dekker sine egne kostnader. Force majeure gir derfor ikke rett til vederlagsjustering etter kontrakten.

Vi minner om at kontraktens varslingsfrister må overholdes.

Er koronaviruset et force majeure-tilfelle i entrepriseretten?

Dette beror på den konkrete kontrakten og kontraktsforpliktelsen. For å være force majeure, må det ifølge f.eks. NS 8407 foreligge en “hindring utenfor deres kontroll”, såfremt hindringen ikke kunne “blitt tatt i betraktning på avtaletidspunktet” og virkningene av hindringen ikke kunne “unngås eller overvinnes”. Koronavirus er åpenbart en hindring utenfor partenes kontroll – om konsekvensene av hindringen kunne unngås eller overvinnes beror imidlertid på en konkret vurdering.

Immaterialrett

Kvales eksperter på immaterialrett står klare til å svare på alle spørsmål rundt immaterialrett, så som f.eks patenter, varemerker og opphavsrett, samt spørsmål om etterligning av produkter og misbruk av forretningshemmeligheter.

Spørsmål og svar - Immaterialrett

Påvirkes behandlingen i Patentstyret av koronaviruset?

Patentstyret opprettholder tilnærmet normal drift. Dette betyr at rettighetshavere må følge opp sakene sine som normalt – også frister. Det er imidlertid gitt en intern instruks om å innvilge fristforlengelse dersom dette behøves på grunn av koronaviruset. Patentstyret gir også mulighet til gjenoppretting av en rettighet dersom koronaviruset har ført til oversittelse av en bestemt frist som medfører at du har tapt en søknad eller en meddelt/registrert rettighet. Merk at begge tiltak kun gjelder for frister som er satt av Patentstyret.

Les mer om fristutsettelse og gjenopprettelse av rettigheter etter fristoversittelse her.

Hvilke endringer har koronaviruset medført for legemiddelgrossister?

Legemiddelverket har fått fullmakt på tre områder hvor det er gjort tiltak:

  • Det er pålagt restriksjoner på salg og utlevering av bestemte legemidler oppført på rasjoneringslisten
  • Det er meldeplikt til Legemiddelverket ved planlagt parallelleksport av bestemte legemidler oppført på meldeplikt-listen
  • Det er vedtatt forbud mot parallelleksport av bestemte legemidler oppført på forbud-listen

Hvilke legemidler som omfattes av listene følger av Legemiddelverkets nettsider og oppdateres på hverdager kl. 13. Grossister må holde seg oppdatert på disse reguleringene.

Les nærmere om tiltakene her.

Insolvens

Kvales restruktureringsteam står klare til å svare på alle spørsmål rundt insolvens og fortsatt drift, likviditetsutfordringer, betalingsstans, eller andre spørsmål rundt insolvens og restrukturering.

Spørsmål og svar - Ansvar ved økonomiske problemer

Hva gjør vi når inntektene i større eller mindre grad bortfaller ?

Styret har både en rett og en plikt til å forsøke å berge virksomheten. Det aller viktigste nå er å lage en realistisk plan, basert på forventede inntekter og nødvendige kostnader fremover. Sett opp likviditetsbudsjettet med to scenarioer, ett basert på et forventet hendelsesforløp fremover og ett worst-case. Vær rasjonell.

Involver styre, ledelse og ansatte – dette er et felles prosjekt. Fordel oppgaver. Gjennomgå alle inntektskilder og utgifter med et kritisk blikk. Hva er realistisk på inntektssiden og hva er absolutt nødvendig på utgiftssiden. Følg planen, men gjør nødvendige endringer underveis. Se etter utradisjonelle muligheter for å utnytte virksomhetens potensiale til å få likviditet, f.eks. andre konsepter, salg av aktiva mv.

Hvilke tiltak bør vi starte med?

Kortsiktig er det viktig å umiddelbart stanse de kostnader som det er forsvarlig og mulig å stanse, f.eks. må permitteringer av ansatte vurderes, og det må forhandles om betalingsutsettelser med leverandører, husleie, strøm mv.

Se parallelt etter andre og kanskje utradisjonelle muligheter for å utnytte virksomhetens potensiale til å få likviditet, så som generelle rabatter, forsert betaling fra kunder mot rabatt, factoring, salg av eiendeler, implementering av alternative konsepter osv.

Bør vi orientere våre leverandører, bankforbindelse og kreditorer om at vi har betalingsvanskeligheter ?

I første omgang bør banken og de største kreditorene kontaktes og orienteres om situasjonen. Det er viktig at selskapet opptrer i forståelse med disse.

Dernest må styre og ledelse fortløpende påse at kreditorene likebehandles og at det ikke pådras nye forpliktelser som ikke kan gjøres opp senere uten at den som leverer varen/tjenesten er innforstått med dette. Utgangspunktet er at dersom selskapet ikke kan betale alle etter hvert som kravene forfaller, skal ingen betales foruten nødvendige driftkritiske kostnader for å holde virksomheten i gang.

En eller flere kreditorer kan etter avtale (samtykke) velge å stå tilbake for andre kreditorer. Det er ikke uvanlig ved restrukturering at de største kreditorene aksepterer at små- og driftkritiske kreditorer fortløpende betales.

Kan vi betale noen regninger og vente med andre ?

Utgangspunktet er at kreditorene skal likebehandles. Det kan imidlertid være rom for å prioritere driftkritiske utgifter i en periode hvor man arbeider for å berge virksomheten, forutsatt at man vurderer det som sannsynlig at man vil oppnå en løsning.

Driftkritiske er utgifter som er tvingende nødvendige for å “holde hjulene i gang mens man forhandler med kreditorene. Vi anbefaler at styret/ledelsen i slike situasjoner søker kvalifisert bistand slik at de ulike handlingsalternativene saksbehandles, begrunnes og protokolleres på korrekt måte.

Hva gjør vi i forhold til inngåtte kontrakter som ikke er påbegynt?

Hvis det er risiko for at vi ikke kan levere uten å pådra oss et misligholdansvar (forsinkelse / kvalitet) må man orientere motparten. Dette følger av den alminnelig lojalitetsplikten som gjelder i avtaleforhold. Dette gjelder så vel ved store og små leveranser.

Kan vi permittere eller si opp ansatte?

Regjeringen har laget nye permitteringsregler som skal bidra til å lette kostnadstrykket for bedriftene (se rådene fra vår arbeiderettsavdeling).

Når må vi slå selskapet konkurs?

At styret har rett og plikt til å forsøke å berge virksomheten, innebærer også at styret har noe tid til å områ seg for å finne løsninger. Dersom det er styrets vurdering at selskapets betalingsutfordringer ikke er forbigående, at selskapets gjeld er større enn verdien av selskapets eiendeler, at det ikke er realistiske utsikter til å oppnå en ordning med kreditorene og at ingen er villige til å tilføre ytterligere, plikter styret å begjære oppbud (konkurs).  Styret bør i en slik situasjon innhente kvalifisert bistand og få råd om styrets handleplikt og hva som må hensynstas iht. aksjeloven,  konkursloven og dekningsloven.

Personvern

Kvales personvernteam står klare til å svare på alle spørsmål rundt hvordan man behandler personopplysninger om an-satte i karantene, eller andre spørsmål om personvern.