Oppdrettsselskap dømt etter lakserømming

Gulating lagmannsrett ila 27. mars 2026 et oppdrettsselskap en foretaksbot på 5 millioner kroner etter rømming av om lag 35 000 oppdrettslaks fra et anlegg i Sognefjorden i oktober 2022. Dommen illustrerer kravene til internkontroll, risikostyring og ledelsesansvar i oppdrettsnæringen.

Lesetid: 5 min

Rømmingen skjedde under lasting fra slaktebåt i krevende værforhold. Noten var ikke nedloddet i henhold til anbefaling i brukerhåndbok. Dette tillot større bevegelse i noten og økte risikoen for kontakt med slaktefartøyet. Noten kom i kontakt med baugpropellen, det oppstod hull og om lag 35 000 oppdrettslaks rømte fra anlegget. Det ble ikke gjennomført inspeksjon etter operasjonen, og skaden ble først oppdaget senere samme dag etter varsel fra en lokal fisker.

Den rømte laksen besto av blant annet kjønnsmoden oppdrettslaks og laks med påvist sykdom. I tillegg skjedde hendelsen i gyteperioden for villaks i Sognefjorden.
Retten mente at lastingen skulle vært avbrutt som følge av de utfordrende værforholdene. Videre slo retten fast at rømmingen skyldtes uforsvarlig drift etter akvakulturlovgivningen, herunder grove og vesentlige brudd på kravene til internkontroll og beredskapsplan.

Mangelfulle rutiner og internkontroll

Lagmannsretten la særlig vekt på mangler i selskapets rutiner, blant annet knyttet til varsling, beredskap, gjenfangst, risikovurderinger ved båtanløp, kontroll av not og systematisk oppfølging av internkontrollen.

Dommen illustrerer at kravene til forsvarlig drift i oppdrettsnæringen ikke bare er av teknisk karakter, men forutsetter en reell og etterprøvbar forankring i virksomhetens styringssystemer.

Dommen tydeliggjør flere sentrale krav til oppdrettsnæringen, blant annet:

  • Ledelsesansvar for internkontroll: Den ansvarlige for virksomheten – her daglig leder og driftsleder – skal sørge for at internkontroll innføres og faktisk utøves. Retten kritiserte at sentrale personer manglet tilstrekkelig kjennskap til gjeldende regelverk, herunder nye krav knyttet til rømmingsrisiko.
  • Skriftlige risikovurderinger ved kritiske operasjoner: Manglende dokumentering av risikovurderinger ved båtanløp og bruk av store fartøy ble ansett som et sentralt svakhetspunkt, og gjorde det vanskelig å vise at risiko var identifisert og håndtert på en forsvarlig måte.
  • Rutiner skal være skriftlige og tilgjengelige for de som utfører arbeidsoperasjonene: Viktige prosedyrer var lagret i en perm på anleggskontoret, og var ikke tilgjengelige for de som utførte arbeidet på anlegget. Muntlig gjennomgang av selskapets rutiner i møter med de ansatte er ikke tilstrekkelig.
  • Kjennskap til regelverk og de krav som gjelder for virksomheten: Selskapet hadde ikke oversikt over regelverket, eksempelvis akvakulturdriftsforskriften § 37 a som setter krav ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.
  • Oppdatert beredskapsplan: Varslingsrutinen i beredskapsplanen var ikke oppdatert og fungerte derfor ikke. Riktig og oppdatert fremgangsmåte var å straks sende elektronisk skjema til Fiskeridirektoratet. Forebyggende tiltak for rømming ved båtanløp var heller ikke inntatt i beredskapsplan.
  • Plan for gjenfangst: Selskapet hadde ikke en plan for utvidet gjenfangst, og heller ikke tilgjengelig nok garn i riktig størrelse. Forsinket gjenfangst bidro til å øke miljøkonsekvensene, og dermed botens størrelse.
  • Krevende vær krever klare grenser: Det er ofte krevende værforhold langs kysten, og risikoen ved båtanløp er velkjent. Selskapet manglet retningslinjer for hvilke grenseverdier ved vind og strømforhold som skulle utløse avbrudd av arbeidsoperasjoner, samt kontroll av nøter og anlegg. Retten viste til at manglende avbruddskriterier ved dårlig vær var alvorlig ut fra de lokale forholdene ved anlegget.
  • Prosedyrer for båtanløp: Selskapet hadde ikke risikovurdert eller laget skriftlig prosedyre for båtanløp for båter på over 12,5 meter. Det aktuelle slaktefartøyet i saken var 94 meter. Størrelsen på fartøyet utløste langt høyere risiko for skade på not enn ved små båter.
  • Prosedyrer for bruk av kastenot: Selskapet hadde ikke risikovurdert eller innført prosedyrer for bruk av kastenot.
  • Manglende risikovurdering av nedlodding: Anbefalt nedlodding etter brukerhåndboken var minimum 2150 kilo. Selskapet benyttet lodd på ca. 32 kilo på fem steder, i tillegg til blytau på 50 kilo. Samlet nedlodding var ca. 210 kg, noe som tillot større bevegelse i noten og økte risikoen for at den kunne komme i kontakt med fartøyet. Retten viste videre til at den lette nedloddingen ikke var risikovurdert i forbindelse med dårlige værforhold eller båtanløp.
  • Systemsvikt over tid skjerper ansvaret: Retten la vekt på at flere av manglene som ble avdekket i 2022, allerede var påpekt ved tilsyn i 2017. Gjentatte og urettede avvik ble ansett som mer alvorlig enn enkeltstående hendelser.

Foretaksstraff

Når straffebud er overtrådt av noen som handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes iht. Straffeloven § 27, jf. § 28.

Lagmannsretten kom til at oppdrettsselskapet skulle idømmes foretaksstraff, og la særlig vekt på rømmingens størrelse, at det gjorde seg gjeldende allmennpreventive og individualpreventive hensyn. Lagmannsretten viste bl.a. til:

  • omfattende og alvorlige mangler i internkontrollen,
  • rømmingen kunne vært forebygget og unngått ved bedre retningslinjer, instruksjon, opplæring og kontroll,
  • manglende identifisering og forebygging av risikofaktorer var sentrale faktorer for at hendelsen fant sted,
  • rømmingen var stor,
  • de miljømessige konsekvensene, herunder at kjønnsmoden oppdrettslaks ble oppdaget i omkringliggende vassdrag, herunder i nasjonalt laksevassdrag,
  • at omfanget og spredningen ble så stor, hadde sammenheng med selskapets sene agering og mangelfulle igangsetting av gjenfangst i den kritiske fasen etter rømmingen.

Ved utmålingen av straffebot viste lagmannsretten bl.a. til følgende:

  • At det bør reageres strengere overfor lovbrudd som har sitt opphav i systemfeil, mer enn ved enkelhendelsespregede lovovertredelser.
  • At det har betydning at skaden skjedde ved båtanløp, og at skader på not fra propeller er en kjent risiko for rømming i bransjen, slik at allmennpreventive hensyn gjør seg gjeldende.
  • At det gikk over 3 timer fra rømmingen var konstatert til Fiskeridirektoratet ble varslet.
  • At den initiale fasen etter rømmingen er viktig for å kunne begrense omfanget av rømmingen og miljøkonsekvensene.
  • Dersom enkle forebyggende tiltak ville forhindret eller sterkt begrenset rømmingen, og slike tiltak ikke er utført, taler dette for et strengt ansvar.
  • Undersøkelse med ROV etter at noten var observert utenfor merdkanten, eller i det minste etter båtanløpet, ville utvilsomt redusert rømmingsomfanget. Det ville også igangsettelse av gjenfangst med adekvat utstyr på et langt tidligere tidspunkt.
  • At det var vanskelig å forstå at rømmingen ble varslet så seint og at gjenfangst først ble startet opp om morgenen 30. oktober 2022, ca. ett døgn etter at fartøyet hadde forlatt anlegget.

Boten ble satt til 5 000 000 kroner.

Avsluttende bemerkninger

Oppdrettsselskapet anket lagmannsrettens dom. Høyesteretts ankeutvalg fant enstemmig at det ikke var grunn til å oppheve lagmannsrettens dom, og anken ble derfor ikke tillatt fremmet.