Klimakrav og kvoteplikt for offshorefartøy på norsk sokkel

Offshorefartøy er nå på vei inn i EUs klimaregime. Fra 1 januar 2025 omfattes offshorefartøy av rapporteringskrav under MRV-regelverket, og fra 2027 vil større offshorefartøy (over 5 000 bruttotonn) også bli inkludert i EU ETS, med plikt til å kjøpe og innlevere klimakvoter.

Lesetid: 2 min

For tradisjonell shipping er EU ETS i hovedsak knyttet til skipets aktivitet. For offshorefartøy vil reguleringen i større grad bero på fartøyets type. Det er med andre ord tilstrekkelig at fartøyet anses som et “offshorefartøy” for å bli truffet av regelverket. Dette markerer et skifte i reguleringstilnærmingen, fra en aktivitetsbasert til en kategoribasert modell.

Denne tilnærmingen reiser flere avgrensningsspørsmål. EU har forsøkt å presisere hvilke fartøy som omfattes, blant annet gjennom en liste over fartøytyper basert på design og sertifisering. Samtidig er begrepet fortsatt vidt, og det vil i praksis kunne oppstå tolkningsspørsmål, særlig for fartøy med sammensatte eller skiftende operasjoner. Mangelen på en klar og treffende definisjon er løftet frem av flere aktører som en sentral utfordring ved regelverket.

Parallelt har regjeringen varslet innføring av særnorske klimakrav for offshorefartøy på norsk sokkel fra 2029, med gradvis skjerping frem mot 2040. Kravene innebærer at operatørselskapene må redusere klimagassintensiteten fra fartøyene de benytter, med en opptrapping til om lag 40 prosent reduksjon mot slutten av perioden.

Forslaget har møtt tydelig motstand fra næringen. Norges Rederiforbund advarer om at tiltaket kan innebære betydelige kostnader, anslått til flere milliarder kroner, samt svekke konkurranseevnen til norsk offshoreflåte.

Et sentralt spørsmål er hvordan norske myndigheter vil avgrense virkeområdet for de nasjonale kravene. Dersom det etableres kriterier som avviker fra, eller går lenger enn, EU-regelverket, kan dette forsterke usikkerheten knyttet til hvilke fartøy som omfattes og bidra til et mer fragmentert regelverksbilde.

Samlet sett peker utviklingen mot et mer komplekst regulatorisk landskap for offshoresegmentet. Flere aktører har advart mot at økningen i nasjonalt og internasjonalt regelverk parallelt kan føre til overlappende og til dels konkurrerende krav, med risiko for dobbeltregulering og økt administrativ byrde.

Samtidig kan utviklingen bidra til å akselerere teknologiutvikling og investeringer i lav- og nullutslippsløsninger. Spørsmålet fremover blir i hvilken grad nasjonale krav bør supplere, eller avvente, internasjonale og europeiske tiltak, og hvordan balansen mellom klimaambisjoner og konkurransekraft best kan ivaretas.

Les regjeringen sin annonsering her.

Les rederiforbundet sitt svar her.