Høyesterett avsa 25. september 2025 en dom som klargjør reglene om når en aksjeeier er inhabil og derfor ikke kan utøve stemmerett i generalforsamlingen.
Saken har sin bakgrunn i at selskapet Fair Group AS hadde solgt sin virksomhet, organisert i to datterselskaper, til et nystiftet selskap eid av en av Fair Groups aksjeeiere. Datterselskapene ble deretter solgt videre til ytterligere et nystiftet selskap, eid av tre av Fair Groups aksjeeiere. To av de øvrige aksjeeierne i Fair Group mente at salget fra Fair Group skjedde til underpris. De fremsatte derfor forslag om at generalforsamlingen i selskapet skulle treffe beslutning om å gå til søksmål for å få reversert transaksjonene. Samtlige aksjeeiere deltok i avstemmingene, og forslagene ble nedstemt. De to aksjeeierne saksøkte deretter selskapet med påstand om at beslutningene var ugyldige fordi inhabile aksjeeiere hadde deltatt i avstemmingene. Både tingretten og lagmannsretten kom til at det forelå inhabilitet ved begge avstemmingene. Lagmannsretten kom også til at salget hadde skjedd til underpris. For Høyesterett gjaldt saken kun spørsmålet om inhabilitet.
For aksjeeiere i generalforsamling gjelder det ingen generell regel om inhabilitet. Aksjeeierne er i utgangspunktet habile til å delta i behandling og stemmegivning også i saker som gjelder dem selv, for eksempel om et selskap skal selge en eiendel til en av aksjeeierne. Eventuelle spørsmål om beslutningenes gyldighet må avgjøres ut fra materielle regler, herunder regler som skal beskytte selskapsinteressen. For styremedlemmer er det annerledes. For disse gjelder en generell regel om at de ikke kan delta i behandlingen eller avgjørelsen av en sak dersom de har en særinteresse i saken.
For aksjeeiere gjelder det regler om habilitet i to konkrete typetilfeller. For det første kan en aksjeeier ikke delta i stemmegivningen i en sak som om ansvar eller søksmål mot seg selv. I slike saker anses aksjeeieren inhabil uten noen nærmere vurdering. Dernest kan en aksjeeier heller ikke delta i stemmegivningen i en sak om søksmål mot andre eller om andres ansvar dersom aksjeeieren har en vesentlig interesse i saken som kan være i strid med selskapets interesse.
Spørsmålet i dommen var om aksjeeierne som stemte imot forslagene om søksmål hadde en vesentlig interesse i behandlingen av saken som kunne være i strid med selskapets interesse. Det var ikke bestridt at aksjeeiernes interesse i saken var av vesentlig art. Avgjørende i saken var dermed om deres interesse kunne være i strid med selskapets interesse.
Høyesterett fremhevet at det ikke er avgjørende hvorvidt det faktisk er motstridende interesser. Etter ordlyden i aksjeloven er det avgjørende (i) om den særlige interessen er egnet til å stå i strid med selskapets interesse, og (ii) om det er en reell mulighet for at interessemotsetningen er til stede. Høyesterett kom, på samme måte som de tidligere instanser, til at aksjeeierne som hadde eierinteresser i selskapene som overtok virksomheten fra Fair Group var inhabile. De hadde en konkret og vesentlig interesse i å unngå at Fair Group tok ut søksmål, og denne interessen kunne anses som stridende mot selskapets interesse.
Høyesterett fremhever at formålet med inhabilitetsregelen er å forhindre at aksjeeiere misbruker sin posisjon til å berike seg selv på selskapets bekostning. Formålet med inhabilitetsregelen er ikke å ta stilling til hva som konkret er i selskapets interesse. Det er opp til generalforsamlingen å ta stilling til hva som i det konkrete tilfellet er i selskapets beste interesse gjennom behandling av forslag, der kun habile aksjeeiere deltar i avstemningen. Inhabile aksjeeiere kan møte på generalforsamlingen og bidra til å opplyse saken, men de kan ikke delta i avstemningen.
Det er altså tilstrekkelig for inhabilitet at det foreligger en konkret mulighet for en interessemotsetning av en viss størrelse. Det er ikke holdepunkter for at domstolene skal vise varsomhet med å prøve selve inhabilitetsvurderingen. I praksis innebærer dette at det skal lite til før en aksjeeier anses som inhabil, dersom vedkommende har en vesentlig og særlig interesse i den konkrete saken.
