Havbruk til havs: Nå begynner arbeidet med å realisere en ny næring

Lesetid: 4 min

Forslaget til områdetildelingsforskrift som ble sendt på høring 17. november, bringer havbruk til havs et skritt nærmere realisering. For aktørene og leverandørindustrien blir det avgjørende hva tildelingen faktisk avklarer, og når de øvrige rammene kommer på plass.

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt forslag til områdetildelingsforskrift for havbruk til havs på høring, med frist 17. februar 2027. Også endringer i laksetildelingsforskriften og et utkast til veileder for områdeplan er sendt på høring. Høringen gjelder dermed både konkurransen om områdene og viktige deler av utviklingsløpet frem mot produksjon.

– Det er positivt at forslagene nå er sendt på høring. Havbruk til havs kan forene to av Norges sterkeste kompetansemiljøer: havbruk og offshore. Tidspunktet gir også grunn til optimisme om fremdriften. Men en høringsfrist er ikke en fremdriftsplan, sier Lilly Kathrin Relling, partner i Kvale.

Tre områder – konkurranse på kvalitet

Regjeringen foreslår å lyse ut Norskerenna sør og de vestlige delene av Frøyabanken nord og Trænabanken. I denne første runden legges det opp til tre områdetilsagn fordelt på tre ulike aktører. Søknader som oppfyller kvalifikasjonskravene, skal vurderes etter kvalitative kriterier, blant annet gjennomføringsevne og miljømessig bærekraft.

– Forskriftsforslaget angir utlysningsområdene, kvalifikasjonskravene og kriteriene med vekting for rangering av søknadene. Utformingen av disse kravene blir viktig for hvem som kan delta, og hvilke prosjekter som når frem. I høringsarbeidet bør kriteriene og vektingen vurderes ut fra om de gir et godt grunnlag for å velge prosjekter som lar seg finansiere og gjennomføre, sier Relling.

Tildelingen er bare begynnelsen

Vinnerne av konkurransen får i første omgang rett og plikt til å utarbeide en helhetlig områdeplan. En godkjent områdeplan gir deretter rett til å søke om tillatelse til produksjon på lokaliteter til havs. Et områdetilsagn gir altså ikke i seg selv rett til å produsere fisk.

– Som advokater er vi særlig opptatt av hva aktørene faktisk får rett til, når rettighetene kan brukes, og hvilke vilkår som fortsatt kan endres. Forslagene til endringer i laksetildelingsforskriften skal blant annet klargjøre rettsvirkninger, varighet og begrensninger for områdetilsagnet og senere vedtakstrinn. Dette er sentralt for vurderingen av risikoen i prosjektene, sier Kristin Schjødt Bitnes, partner i Kvale.

For det videre høringsarbeidet er særlig tre spørsmål sentrale: Hvor mye avklarer områdetilsagnet og områdeplanen for investorene? Når skal miljøforhold og produksjonskapasitet avklares? Og hvilke bindende krav skal sikre fiskerienes interesser?

– Svarene har betydning for både utformingen av prosjektene og investeringsbeslutningene. Aktørene må kunne vurdere hvilke forutsetninger de kan bygge videre på, og hvilke spørsmål som fortsatt kan føre til at prosjektet må endres eller ikke kan gjennomføres. Veilederen for områdeplan blir derfor også viktig i det videre arbeidet, sier Bitnes.

Hele næringskjeden trenger en troverdig tidslinje

– Et områdetilsagn setter i gang et utviklingsløp som krever kapital før produksjonen kan starte. Aktørene trenger en tydelig og troverdig tidslinje for konkurransen, områdeplanene og de nødvendige tillatelsene, sier Relling.

Den samme tidslinjen må kunne brukes av resten av næringskjeden. Verft må reservere kapasitet, redere må vurdere spesialfartøy, og teknologileverandører må planlegge utvikling og leveranser. Også leverandører av settefisk, fôr og slakteritjenester trenger et grunnlag for sine investeringer.

– Søknadsarbeidet, finansieringen og avtalene må trekke i samme retning. Kapitalinnbetalinger, bygging og kapasitetsbestillinger bør knyttes til avtalte milepæler, med tydelige regler om forsinkelser, endringer og hva som skjer dersom prosjektet stopper, sier Bitnes.

Kapitalen trenger rammevilkår som står seg over flere tiår

Forutsigbarhet om skatt, havbruksregulering, tillatelsenes varighet og fordelingen av risiko blir avgjørende. Investeringene må vurderes over flere tiår, og næringen trenger rammevilkår som står seg over den samme tidshorisonten. Skal selskapene bære risikoen for å utvikle en ny næring, må de kunne vurdere hvilke rammer som gjelder dersom de lykkes.

En robust kystbasert havbruksnæring må også ha kapital til å finansiere satsningen til havs.

Nye områder hjelper lite hvis rammevilkårene gjør investeringene økonomisk uforsvarlige. Investeringene blir svært store, og avklaringer om skatt og havbruksregulering er nødvendige for at aktørene skal kunne vurdere lønnsomheten. Tilgang til areal må derfor følges av rammer som gir et forsvarlig økonomisk grunnlag for å utvikle og drive prosjektene.

Høringen er et viktig skritt mot å realisere havbruk til havs. Nå må myndighetene følge opp med en troverdig fremdriftsplan og langsiktige rammevilkår som gjør det forsvarlig å investere. Det er slik mulighetene i havområdene kan bli til produksjon, arbeidsplasser og verdiskaping gjennom hele næringskjeden.