Forslag til endringer i rederiskatteordningen

I september sendte Finansdepartementet ut et høringsnotat om endringer i rederiskatteordningen. Departementet foreslår at det åpnes for såkalt "delt virksomhet", som gir rederiene adgang til å drive visse typer virksomhet som i dag ikke er tillatt under ordningen. Formålet er å gjøre rederiskatteordningen mer fleksibel, og bringe den norske ordningen nærmere rederiskatteordningene i andre europeiske land. Høringsfrist for forslaget er 7. januar 2022.

Forslag om å innføre "delt virksomhet"

Finansdepartementet foreslår å innføre adgang for rederibeskattede selskaper til å drive visse typer skipsfartsrelatert virksomhet som i dag ikke er tillatt under ordningen (delt virksomhet). Inntekt fra slik skipsfartsrelatert virksomhet skal beskattes etter det ordinære skatteregimet (22% skatt).

Formålet med endringen er todelt. For det første ønsker departementet at ordningen skal gi rederiene mer fleksibilitet, ved at fartøyer kan benyttes til aktiviteter som per i dag ikke er tillatt. For det andre ønsker departementet å redusere risikoen for at brudd på rederiskatteordningen medfører ufrivillig uttreden. Departementet understreker i høringsnotatet at det ikke er deres intensjon å utvide ordningen til nye segmenter innenfor skipsfart.

Utvidelse av tillatt virksomhet

For å kvalifisere for rederiskatteordningen er det i dag et vilkår om at selskapet ikke kan drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip eller hjelpefartøy. Departementet foreslår nå en endring i skatteloven § 8-13 om tillatt virksomhet, som åpner for at selskaper innenfor ordningen i særlig tre situasjoner kan drive delt virksomhet:

• Virksomhet med kvalifiserende fartøy: For det første foreslår departementet å åpne for at kvalifiserende fartøy i perioder kan brukes til aktivitet som gjør at fartøyet allikevel ikke kvalifiserer under ordningen. Som et første eksempel nevnes bøyelastere som frakter olje. Etter forslaget kan slike skip også benyttes i et oppdrag til å lagre olje. Inntekt fra et slikt oppdrag vil være fullt ut skattepliktig. Et annet eksempel er en brønnbåt som i perioder under et kvalifiserende oppdrag, som frakt av fisk, brukes til stasjonær virksomhet som avlusing av laks. Inntekt fra et slikt oppdrag vil være dels skattefritt og dels skattepliktig.

• Samtidige oppdrag: Departementet åpner også for samtidige oppdrag. Som eksempel nevnes oppdrag hvor skip som transporterer gods samtidig kan brukes til skattepliktig virksomhet som har nær tilknytning til bruken av fartøyet. Som eksempel er nevnt en brønnbåt som transporterer fisk, og det under transporten blir foretatt bearbeiding av fisken. Inntekt fra et slikt oppdrag vil være dels skattefritt og dels skattepliktig.

• Stasjonær virksomhet eller virksomhet over et begrenset fartsområde: Den siste situasjonen hvor departementet åpner for delt virksomhet er hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil i deler av året. Det er foreslått at inntekt fra slik virksomhet vil være skattefri hvis virksomheten over begrenset fartsområde drives i to tredjedeler av inntektsåret eller mer.

Finansdepartementet har ikke åpnet for en utvidelse av tilknyttet virksomhet under ordningen. Det vil dermed fremdeles være slik at management virksomhet, eierskap av ulovlige eiendeler, osv. kan innebære vilkårsbrudd og lede til tvungen uttreden av ordningen.

Kvalifiserende og tillatte eiendeler

For å tilrettelegge for delt virksomhet foreslås det å lempe på vilkårene om kvalifiserende og lovlige eiendeler. Det foreslås å lovfeste at fartøy som brukes i delt virksomhet skal være en kvalifiserende og lovlig eiendel. De aktuelle fartøyene må fortsatt være egnet for helt eller delvis bruk innenfor skattefri skipsfartsvirksomhet. Det vil ikke vil bli åpnet for nye fartøystyper innenfor ordningen.

Et fartøy vil etter forslaget ikke utgjøre en kvalifiserende eller tillatt eiendel før det første inntektsåret fartøyet faktisk brukes i virksomhet som helt eller delvis kvalifiserer for skattefritak.

Tilordning av inntekter og kostnader

Utvidelsen av rederiskatteordningen forutsetter at inntekten fra delt virksomhet blir beskattet som alminnelig inntekt. Dette forutsetter at det må gjøres et regnskapsmessig skille mellom skattefri og skattepliktig virksomhet for skatteformål.

Generelt må inntekter og kostnader fordeles basert på armlengdeprinsippet. Dette innebærer at inntekter og kostnader fra aktivitetene skal fordeles for selskapet som om aktivitetene var utført av uavhengige parter.

Departementet foreslår at kostnader knyttet til skattefri og skattepliktig skipsfartsvirksomhet deles inn i følgende kategorier:

1. Kostnader som kan tilordnes direkte
2. Kostnader knyttet til et oppdrag som ikke kan tilordnes direkte, og som fordeles forholdsmessig i samsvar med fordelingen av inntekter etter armlengdeprinsippet
3. Kostnader til klassing, forsikring, vedlikehold og avskrivninger som fordeles forholdsmessig etter en særlig sjablong
4. Kostnader som etter forslaget skal være unntatt fra fradragsrett (indirekte kostnader)

Innvirkning på øvrige regler i rederiskatteordningen

De foreslåtte endringene vil også få innvirkning på øvrige av reglene i rederiskatteordningen. Departementet har blant annet foreslått at:

• Det skal gis adgang til å yte konsernbidrag med skattemessig effekt for inntekter fra de skattepliktige skipsfartsaktivitetene i konsern som driver delt virksomhet gjennom ett eller flere selskaper innenfor rederiskatteordningen. Konsernbidraget for giver og mottaker må henføres til den skattepliktige delen av skipsfartsinntekten.
• Det skal foretas et gevinst-/tapsoppgjør ved realisasjon av fartøyer som helt eller delvis har inngått i skattepliktig virksomhet innenfor rederiskatteordningen. Fartøyer som utelukkende har vært brukt i skattefri virksomhet vil fremdeles realiseres uten beskatning eller tapsfradrag.
• Underskudd beregnet på resultatet fra skattepliktig skipsfartsvirksomhet kan samordnes med inntektsføring av gevinst som er beregnet ved inntreden, og fremføres til fradrag i fremtidige overskudd fra skattepliktig skipsfartsvirksomhet. Finansunderskudd kan ikke samordnes med overskudd fra den skattepliktige virksomheten.

Øvrige forslag på endringer i rederiskatteordningen:

I tillegg til forslaget om å innføre "delt virksomhet" har Finansdepartementet varslet enkelte andre endringer i rederiskatteordningen. Disse er antatt å ha få praktiske konsekvenser, og skal kun tilpasse og forbedre gjeldende regelverk. Disse går i korthet ut på:

• Lovfesting av at "faktiske renteutgifter" også omfatter garantiprovisjon betalt til andre enn långiver. Denne endringen stammer ut fra hensynet til konsekvens og sammenheng, og innebærer at rentebegrepet har det samme innhold for rederibeskattede selskaper og ordinært beskattede selskaper.
• Endring i reglene om fremføring av underskudd fra kommandittselskaper og indre selskaper. Forslaget går ut på at rederibeskattede selskaper kun kan fremføre underskudd fra slike selskaper til fradrag i fremtidig inntekt fra det samme kommandittselskapet eller indre selskapet.
• Inntektsoppgjøret knyttet til andeler i selskap med deltagerfastsetting er foreslått endret. Dette er for å hindre at latente gevinster oppstått under det ordinære skatteregimet blir endelig skattefrie.

Ikrafttredelse

En eventuell endring av rederiskatteordningen er forbeholdt godkjennelse fra ESA. Finansdepartementet varsler at et endelig lovforslag ikke vil bli lagt frem for Stortinget før slik godkjenning foreligger. Tidligere erfaring tilsier at slik godkjenning kan ta noe tid. Departementet foreslår at endringene eventuelt skal gjelde fra og med inntektsåret 2022.