Åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022 – Sosial bærekraft blir lov

Lesetid: 9 min

Regjeringen vedtok 1. oktober 2021 at lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) vil tre i kraft fra og med 1. juli 2022. Det er viktig at virksomheter som omfattes av loven allerede nå starter prosessen med utarbeidelse av interne retningslinjer og aktsomhetsvurderinger av egen virksomhet, forretningspartnere og leverandørkjeden.

I dette nyhetsbrevet skal vi gi en overordnet oversikt over sentrale elementer av åpenhetsloven, og hvilke forventninger som også stilles til øvrige selskaper som ikke omfattes av loven.

Formålet med åpenhetsloven?

Formålet med åpenhetsloven er todelt. Hovedformålet er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og tjenester. Det andre formålet er å sikre allmenheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Med grunnleggende menneskerettigheter menes de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som følger av blant annet:

Med anstendige arbeidsforhold menes arbeid som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gir en lønn å leve av.

Åpenhetsloven vil omfatte nærmere 9000 norske virksomheter

Forpliktelsene som følger av åpenhetsloven gjelder for "større virksomheter" som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr sine varer og tjenester i eller utenfor Norge.

Med "større virksomheter" menes selskap som:

  1. Anses som store foretak under regnskapsloven §1-5 (allmennaksjeselskaper og børsnoterte selskaper), eller
  2. På balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
  • Salgsinntekt på 70 millioner kroner
  • Balansesum på 35 millioner kroner
  • Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på 50 årsverk.

I en vurdering av om virksomheten overstiger ovennevnte terskler, skal et konsern vurderes som én enhet. Det vil si at morselskapets forretningsvirksomhet anses å omfatte aktiviteten til både mor og datterselskapene, uavhengig av hvor datterselskapene er registrert.

Det er også verdt å merke at loven også omfatter større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning. Dette er i samsvar med regnskapslovens geografiske virkeområde.

Hvilke forpliktelser har et selskap omfattet av åpenhetsloven?

Plikt til å gjennomføre en aktsomhetsvurdering

Virksomheters aktsomhetsvurdering handler om å undersøke og håndtere risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Aktsomhetsvurderingen skal omfatte vurdering av mulighetene for påvirkning fra egen virksomhet og virksomhetens leverandørkjeder, samt forretningspartnere.

  • "Leverandørkjeder" er definert som enhver i kjeden av leverandører og underleverandører som leverer eller produserer varer, tjenester eller andre innsatsfaktorer som inngår i en virksomhets levering av tjenester eller produksjon av varer fra råvarestadiet til ferdig produkt
  • "Forretningspartner" er definert som enhver som leverer varer eller tjenester direkte til virksomheten, men som ikke er en del av leverandørkjeden

Virksomheter som omfattes av åpenhetsloven er forpliktet til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i henhold til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Aktsomhetsvurderingen deles opp i seks steg:

  1. Forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer
  2. Kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere
  3. Iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser basert på virksomhetens prioriteringer og vurderinger etter punkt 2
  4. Spore gjennomføring og resultater av tiltak etter punkt 3
  5. Kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan negative konsekvenser er håndtert
  6. Sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd

Aktsomhetsvurderingen skal gjennomføres regelmessig. Vurderingen skal bygge på en risikobasert tilnærming som innebærer at tiltakene som en virksomhet iverksetter i aktsomhetsvurderingen, bør samsvare med alvorlighetsgraden og sannsynligheten til den negative påvirkningen.

For å sikre at åpenhetslovens plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger i størst mulig grad tolkes i tråd med OECDs retningslinjer, må lovbestemmelsen og merknaden til bestemmelsen suppleres av det som følger av OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv og sektorveiledere som OECD har utarbeidet for ulike bransjer. Forbrukertilsynet som er tilsyns- og veiledningsorgan for åpenhetsloven, vil også spille en sentral rolle i å konkretisere plikten.

Det bør bemerkes at OECDs veiledere er dynamiske, og vil kunne endres løpende, noe som igjen vil innebære en endring i hva som forventes ved en aktsomhetsvurdering etter åpenhetsloven. Det er av den grunn viktig at virksomheter holder seg oppdatert og følger de nyeste versjonene av veiledere, samt andre endringer i UNGPs eller OECDs retningslinjer.

Offentlig redegjørelse for aktsomhetsvurderingen

En virksomhet omfattet av åpenhetsloven er forpliktet til å redegjøre for sine aktsomhetsvurderinger. Formålet er å sikre allmenheten tilgang til informasjon om virksomhetens aktsomhetsvurderinger og resultatet av disse.

En virksomhets forpliktelse for å redegjøre for sine aktsomhetsvurderinger kan sammenfattes slik:

  • Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og for øvrig der det er vesentlige endringer i virksomhetens risikovurdering.
  • Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider, og kan inngå i selskapets redegjørelse om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c.
  • Virksomhetene skal i årsberetningen opplyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig.
  • Redegjørelsen skal underskrives av daglig leder og styret i samsvar med regnskapsloven § 3-5. Redegjørelsen skal som et minimum inneholde følgende:
  1. En generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
  2. Opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlige risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger.
  3. Opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet/forventet resultat av tiltakene.

Rett for "enhver" til informasjon

Åpenhetsloven gir "enhver" rett på informasjon fra en virksomhet om hvordan den håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser under aktsomhetsvurderingen. Dette vil omfatte både generell informasjon og informasjon om en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr.

Virksomheten skal gi informasjon "innen rimelig tid" etter mottatt skriftlig forespørsel og senest tre uker etter at informasjonskravet er mottatt. Dersom mengden eller typen informasjon som etterspørres gjør det uforholdsmessig byrdefylt å besvare informasjonskravet innen denne perioden, skal informasjonen gis innen to måneder fra kravet er mottatt. Hva som vil være et tilfredsstillende svar på et informasjonskrav må vurderes konkret basert på hva slags informasjon som etterspørres, og av hvem, samt hva som er forholdsmessig.

Informasjonsplikten har imidlertid følgende unntak:

  1. Kravet ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva kravet gjelder
  2. Kravet er åpenbart urimelig
  3. Den etterspurte informasjonen gjelder opplysninger om noens personlige forhold
  4. Den etterspurte informasjonen gjelder opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller andre drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningene angår

Adgangen til å avslå et informasjonskrav vil aldri omfatte krav om informasjon om brudd på menneskerettigheter i virksomheten og i dens leverandørkjede som virksomheten er kjent med. Dette følger en lignende bestemmelse fra miljøinformasjonsloven, og indikerer at det finnes et kjerneområde i informasjonsplikten som alltid skal ivaretas. Formålet er å hindre at unntakene i loven tolkes for vidt, og på den måten til at det unntas informasjon som må anses som spesielt viktig for allmenheten.

Veiledning og tilsyn

Forbrukertilsynet skal veilede og føre tilsyn med at bestemmelsene i åpenhetsloven overholdes.

Departementet har i forarbeidene (Prop.150 L (2020–2021)) fremhevet at Forbrukertilsynets primære oppgave bør være å gi god veiledning om regelverket, og at veiledningsplikten er mer omfattende enn det som følger av forvaltningsloven. Veiledning må gis til de virksomhetene som pålegges plikter, og alle de aktørene som kan gjøre krav gjeldende etter åpenhetsloven, om det er forbrukere, organisasjoner eller andre.

Det fremgår videre av forarbeidene at kontroll skal skje etter forhandlingsmodellen i markedsføringsloven. Dette innebærer at Forbrukertilsynet må forsøke å få virksomhetene til å følge regelverket, i første omgang gjennom veiledningsplikten. Dersom man ikke lykkes med dette, må tilsynet gå i dialog og forhandle med virksomhetene for å få dem til å innrette seg. Det er verdt å merke at Forbrukertilsynet ikke har en absolutt plikt til å forhandle før et vedtak treffes. Finner Forbrukertilsynet at en virksomhet handler i strid med åpenhetsloven, kan Forbrukertilsynet innhente skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, eller fatte vedtak.

Forbrukertilsynet og Markedsrådet kan fatte enkeltvedtak om:

  1. Forbud eller påbud for å sikre at plikten til å utføre aktsomhetsvurdering, redegjørelse og informasjonsplikten overholdes
  2. For å sikre bekreftelser og vedtak overholdes og for å sikre at pålegg etterkommes, kan det også fastsettes en **tvangsmulkt **som må betales dersom bekreftelse eller vedtak ikke etterleves eller dersom pålegg ikke etterkommes
  3. Ved gjentatte overtredelser av redegjørelsesplikten, informasjonsplikten og plikt til å behandle informasjonskrav kan det ilegges overtredelsesgebyr

I tillegg til lovens sanksjoner, er det også en vesentlig omdømmerisiko ved overtredelser av åpenhetslovens bestemmelser. Disse kan potensielt få en større negativ effekt for en virksomhet enn det som følger av lovens egne sanksjonsbestemmelser.

Hvilke forpliktelser har de virksomheter som ikke faller inn under åpenhetsloven?

Ovenfor har fokuset vært på "større virksomheter" omfattet av åpenhetsloven. Men også mindre virksomheter bør fokusere på sosial bærekraft.

Selv om det ikke følger av loven, er det viktig å understreke at det er en forventning fra norske myndigheter at alle norske virksomheter kjenner til UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, og at norske selskaper respekterer disse som en minimumsstandard. Dette har blant annet kommet til uttrykk i regjeringens nasjonale handlingsplan for oppfølgingen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (2015) og regjeringens eierskapsmelding Meld.St.8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping, samt i forarbeidene til åpenhetsloven.

Det er også en realitet at mange mindre virksomheter ofte vil være en forretningspartner eller en del av en leverandørkjede til et større selskap som er omfattet av åpenhetsloven. Virksomhetene som omfattes av loven vil eksempelvis snu seg til sin forretningspartner eller leverandør for å be om informasjon om hvordan de etterlever grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette vil kreve at også mindre selskaper vil måtte ha kjennskap til UNGP og OECDs retningslinjer.

Det er heller ikke utelukket at åpenhetsloven med tiden utvides til å omfatte alle selskap.

Departementet mente at loven "i første omgang" skulle begrenses til større virksomheter, fordi man var bekymret for byrdene for de mindre virksomhetene som en følge av lovforslaget. Departementet holder imidlertid døren åpen for en utvidelse av lovens virkeområdet, da de i forarbeidene sier at loven evalueres etter at den har virket en periode, "hvor effekten av loven vurderes og hvor det samtidig vurderes om loven skal utvides til å gjelde flere virksomheter, for eksempel basert på en risikovurdering av enkelte bransjer".

Vår anbefaling er at alle selskaper i dag bør gjøre seg kjent med UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, slik at man er forberedt på kravene om sosial bærekraft i næringslivet fremover.