Hold deg oppdatert på rettsutviklingen i bygg- og anleggsbransjen. I Kvales nyhetsbrev gir entrepriseavdelingen deg en oversikt over de viktigste og mest interessante dommene fra siste kvartal - med praktiske kommentarer og vurderinger:
- Norges Høyesteretts dom avsagt 8. april 2026 (HR-2026-780-A): Saken gjaldt spørsmål om ansvarsbegrensningsklausuler i underentreprenørens alminnelige vilkår var del av kontrakten.
- Gulating lagmannsrett avsa 13. oktober 2025 en dom om krav til spesifikasjon av sluttoppstilling for å utløse de preklusive virkningene for kontraktsmotpartens mulighet til å fremsette innsigelser og motkrav.
- Oslo tingretts dom avsagt 26. mars 2026 (23-111884TVI-TOSL/02): Saken gjaldt oppgjørstvist for utførte prosjekteringsarbeider på Sotrasambandet.
1. Vedtakelse og tolkning av kontraktsbestemmelser i totalunderentreprisekontrakter (hr-2026-780-a)
Sakens problemstilling
Høyesterett avsa dom 8. april 2026 i en sak mellom Rototec AS/If Skadeforsikring NUF ("Rototec") og Boligenergi AS/Gjensidige Forsikring ASA ("Boligenergi") knyttet til etablering av brønnpark til bruk i Engelsborg borettslag i Oslo. Boligenergi rettet regresskrav mot Rototec etter at det hadde oppstått setningsskader på borettslaget og to naboeiendommer. Det var allerede rettskraftig avgjort at Boligenergi var ansvarlig overfor de skadelidte.
Sakens hovedspørsmål var om ansvarsbegrensningsklausuler i Rototecs alminnelige vilkår (standardvilkår) for brønnboring inngikk i kontrakten.
Standardvilkårenes punkt 5.3 startet med "Rototec ikke er ansvarlig for" og omfattet
følgeskader som oppstår etter gjennomføringen av Tjenestene, herunder setningsskader, fuktskader og lignende for Bestilleren eller en tredjepart (Bestilleren skal holde Rototec skadesløs for eventuelle krav fra tredjepersoner knyttet til slike følgeskader og indirekte tap knyttet til slike skader).
Punkt 5.4 omfattet dessuten en ansvarsbegrensning oppad begrenset til kontraktsprisen
Bestilleren er innforstått med at Rototecs ansvar er under alle omstendigheter begrenset til den avtalte prisen mellom Rototec og Bestilleren.
Rototec hadde inntatt en henvisning til standardvilkårene i sitt tilbud, som var del av totalunderentreprisekontrakten mellom partene. Henvisningen til standardvilkårene var inntatt under overskriften Bestillerens forpliktelser.
Høyesterett tok stilling til om henvisningen til standardvilkårene innebar at samtlige standardvilkår var del av kontrakten, eller om henvisningen bare omfattet bestillerens forpliktelser.
Sakens bakgrunn
Boligenergi var engasjert av borettslaget for etablering av brønnpark til bruk i borettslaget. Boligenergi inngikk deretter en totalunderentreprisekontrakt med Rototec, basert på NS 8417. Rototec skulle utføre borearbeidene i prosjektet.
I forbindelse med brønnboringsarbeidet oppstod det setningsskader på borettslaget og to naboeiendommer. De totale kostnadene til utbedring av alle tre eiendommene var foreløpig anslått til 100-200 millioner kroner.
Det var allerede rettskraftig avgjort at Rototec og dets forsikringsselskap i utgangspunktet var ansvarlige for halvparten av utbedringskostnadene i saken. Spørsmålet Høyesterett tok stilling til var hvorvidt ansvarsbegrensningsklausulene i standardvilkårene kom til anvendelse, slik at Rototec likevel ikke var ansvarlig for sin del av utbedringskostnadene.
Høyesteretts vurderinger
Høyesterett mente at spørsmålet om ansvarsbegrensningsklausulene i Rototecs standardvilkår var en del av kontrakten, reiste både tolkningsspørsmål og spørsmål om vedtakelse. Retten tok først stilling til tolkningsspørsmålet.
Utgangspunktet ved tolkning av avtaler er at de skal tolkes objektivt, likevel slik at det kan være nødvendig å se samtlige kontraktsdokumenter i sammenheng. Det ble videre presisert at det også kan være nødvendig å trekke inn lojalitetshensyn og avtaleforutsetningenes synbarhet ved tolkningen, sammen med forholdet til de øvrige kontraktsdokumentene.
Henvisningen til Rototecs alminnelige vilkår var generell. Isolert sett talte dette for at samtlige av standardvilkårene inngikk i avtalen mellom partene. Samtidig talte plasseringen under overskriften Bestillerens forpliktelser for det motsatte.
Både Rototecs tilbud og standardvilkår omtalte bestillerens forpliktelser i forbindelse med tilrettelegging av, og merkostnader for praktiske forhold vedrørende den fysiske leveringsplikten til kontraktsgjenstanden. For Høyesterett var det derfor naturlig å forstå tilbudets henvisning til standardvilkårene slik at den bare gjaldt standardvilkårenes punkt 2, herunder punkt 2.2 om hva bestilleren forplikter seg til.
Det ble vektlagt at Rototecs tilbud ikke omhandlet juridiske ansvarsforhold, slik som ansvarsbegrensningsklausulene omhandlet. I tillegg innebar klausulene en inngripende omfordeling av underentreprenørens ansvar for uaktsom skadeforvoldelse, sammenlignet med det som følger av NS 8417 punkt 49.3.
I den grad Rototec mente at standardvilkårene skulle være et unntak fra NS 8417, burde Rototec ha synliggjort dette i tilbudet, for eksempel under en egen tematisk overskrift. I tillegg ble det bemerket at det i avtalen mellom partene ikke var inntatt presiseringer eller endringer i NS 8417 punkt 49.3. Etter Høyesteretts syn kunne ikke en uklar henvisning til Rototecs standardvilkår gå foran avtaledokumentets omforente implementering av NS 8417.
Praktisk betydning:
- Det er viktig at tyngende avtalevilkår som avviker fra standardkontraktene, klart fremgår av avtalen mellom partene. Slike vilkår bør helst inntas i avtaledokumentet for å unngå uklarheter.
- Uklarheter går som hovedregel utover den parten som har forfattet vilkårene.
2. Uklar sluttoppstilling ga ikke preklusjon av motkrav (lg-2025-12335)
Sakens problemstilling
Lagmannsretten har avsagt en praktisk viktig dom om sluttoppgjør i en tvist mellom totalentreprenøren SR-Entreprenør AS og totalunderentreprenøren Undheim Maskin AS i prosjektet "Teknikken barnehage" i Stavanger. Det sentrale spørsmålet var om totalentreprenørens motkrav var fremsatt for sent. Kontrakten mellom partene var basert på NS 8417, og for å avgjøre spørsmålet måtte retten vurdere om sluttoppstillingen var satt opp på en slik måte at det utløste de preklusive virkningene standarden bygger på.
Sakens bakgrunn
Siden det hadde gått ca. fem måneder fra overtakelse etterspurte SR-Entreprenør sluttoppstilling fra Undheim Maskin. Undheim Maskin oversendte deretter et dokument benevnt "(s)luttoppstilling teknikken barnehage".
Partene hadde deretter et møte hvor endringer og andre krav ble gjennomgått. I etterkant av møtet sendte Undheim Maskin en e-post hvor det ble uttalt at: "Det er riktig at vi ønsket å ha et møte for å forsøke å bli enige om mest mulig av endringene før vi sendte sluttoppgjør".
Det ble deretter sendt over en ny oppstilling fra Undheim Maskin som igjen ble kommentert av SR-Entreprenør som ba om at utkast til nytt "forslag til sluttoppstilling" oversendes og godkjennes før fakturering. Partene hadde deretter dialog før det ble tatt ut en forliksklage noen måneder senere. SR-Entreprenør fremmet sine motkrav i tilsvaret til forliksklagen, noe som var ca. seks måneder etter at den første sluttoppstillingen ble mottatt. Fristen på å fremme motkrav i forbindelse med sluttoppgjør i NS 8417 punkt 39.1 var derfor oversittet hvis noen av oppstillingene som Undheim Maskin hadde oversendt oppfylte standardens krav til sluttoppstilling.
Undheim Maskin anførte at sluttoppgjøret oppfylte spesifikasjonskravene i NS 8417 punkt 39.1, og at SR-Entreprenør derfor måtte anses bundet av passivitet siden selskapet ikke fremmet motkrav innen fristen på to måneder. SR-Entreprenør gjorde på sin side gjeldende at den oversendte oppstillingen hadde så store mangler at den ikke kunne utløse slike rettsvirkninger.
Lagmannsrettens vurderinger
Lagmannsretten la avgjørende vekt på dokumentets innhold, sett i lys av den øvrige dialogen mellom partene. Selv om oppstillingene som var sendt gjaldt det økonomiske oppgjøret ved kontraktens avslutning, mente retten at den ikke oppfylte standardens krav til spesifikasjon. Lagmannsretten fremhevet særlig at oppstillingen ikke inneholdt den typen systematikk som NS 8417 forutsetter, og at den manglet tilstrekkelig klarhet og tydelighet. Den fremstod derfor ikke som underentreprenørens definitive standpunkt til sluttoppgjøret, noe som ble avgjørende for lagmannsretten.
Konsekvensen ble at SR-Entreprenørs eventuelle motkrav ikke var prekludert og kunne undergis realitetsbehandling. Siden saken var delt og tema for lagmannsretten kun var spørsmålet om preklusjon, ble den videre behandlingen av realiteten i kravene sendt tilbake til tingretten.
Praktisk betydning:
- Dommen er en tydelig påminnelse om at et sluttoppgjør må være ryddig, gjennomarbeidet og entydig dersom man ønsker å utløse standardens preklusive virkninger.
- En overskrift eller beskrivelse er ikke nok. Det avgjørende er om motparten faktisk får et så klart og spesifisert grunnlag at den forstår hva som er det endelige økonomiske standpunktet.
3. Oppgjørstvist for utført prosjekteringsarbeid – krav på erstatning for avvik i mengdeangivelse og urasjonell drift
Sakens problemstilling
Oslo tingrett avsa dom 26. mars 2026 i en sak mellom Multiconsult Norge AS ("Multiconsult") og Sotra Link Construction JV ANS ("Sotra Link"). Tvisten gjelder oppgjøret mellom Multiconsult (prosjekterende) og Sotra Link (totalentreprenør), etter at Sotra Links prosjekteringskontrakt med Multiconsult ble avsluttet.
Multiconsult hadde fremmet krav på betaling av utestående honorar og avbestillingserstatning. Sotra Link hadde på sin side fremmet motkrav knyttet til erstatning for feil ved mengdeestimater, krav om tilbakebetaling av urettmessig honorar, tilbakebetaling av urettmessig bonus, krav om erstatning for prosjekteringsfeil, kostnader ved garantistillelse og mislighold av rollen som Digital Lead. Denne artikkelen avgrenses til å ta for seg spørsmålene knyttet til erstatning for feil ved mengdeestimater og betaling av utestående honorar, herunder spørsmål knyttet til urasjonell drift.
Sakens bakgrunn
Sotra Link er totalentreprenør i byggingen av Sotrasambandet i Bergen på riksvei 555. Sotrasambandet strekker seg fra Storavatnet i Bergen kommune til Kolltveit i Øygarden kommune. Prosjektet gjennomføres som en OPS-kontrakt mellom Statens Vegvesen og Sotra Link AS, der Sotra Link AS har engasjert Sotra Link som totalentreprenør, slik at Sotra Link AS har videreført sine rettigheter og plikter til Sotra Link. Sotra Link hadde engasjert Multiconsult som prosjekterende i prosjektet.
Multiconsult hadde bistått Sotra Link ved estimeringer av mengder i forbindelse med inngivelse av Sotra Links tilbud, og hadde også utført store deler av detaljprosjekteringsarbeidet underveis i prosjektet. Sotra Link anførte at Multiconsult hadde begått flere feil ved estimeringen av mengdene, slik at fastpriskontrakten med Statens Vegvesen var basert på en underestimering av mengdene, som hadde forårsaket et økonomisk tap for Sotra Link.
Når det gjaldt Multiconsults krav på betaling av utestående honorar, mente Sotra Link at Multiconsult hadde drevet sine arbeidet urasjonelt, og at Sotra Link derfor ikke var forpliktet til å betale for alt utført arbeid.
På grunn av flere uenigheter valgte imidlertid Sotra Link å avslutte kontrakten før all detaljprosjektering var ferdig.
Tingrettens vurderinger
Krav på erstatning for feilestimerte mengder
Innledningsvis bemerket retten at det var inntatt en ansvarsbegrensningsklausul for prosjekteringsfeil i avtalen mellom partene. Klausulen innebar at Multiconsult bare var erstatningsansvarlig for tap som var dekket av Multiconsults ansvarsforsikring. I utgangspunktet dekket ikke ansvarsforsikringen feil ved mengdeberegninger. Multiconsult var derfor ikke erstatningsansvarlig for feil ved mengdeberegningene overfor Sotra Link, med mindre Sotra Link var påført et tap som skyldtes grov uaktsomhet fra Multiconsults side.
Retten redegjorde deretter for årsaken til en slik ansvarsbegrensningsklausul, som var begrunnet i at estimering av mengder i tilbudsfasen skjer på et tidlig og umodent nivå, og er forbundet med stor usikkerhet. Retten la også vekt på at Sotra Link var nærmest til å håndtere risikoen for feilestimerte mengder, blant annet fordi denne risikoen kunne innkalkuleres i tilbudet til byggherren.
Utgangspunktet er en streng aktsomhetsnorm for den prosjekterende. Retten la likevel vekt på at prosjektet var komplekst og omfattende, og at feil i mengdeestimater i tilbudsfasen bare kunne føre til økonomisk tap. På den bakgrunn mente retten at Multiconsult hadde et noe videre spillerom enn ved feil i detaljprosjekteringen.
Når retten deretter gikk videre for å vurdere terskelen for grov uaktsomhet, uttalte retten at
Retten mener som tidligere nevnt at det skal mye til for at feilberegning av mengder i en tilbudsfase skal kunne anses som grov uaktsomhet. Som regel vil det kun være aktuelt å konstatere grov uaktsomhet i sjeldne tilfeller, og slik konstatering bør reserveres til de tilfeller der domstolene etter en samlet vurdering finner at dette ansvarsgrunnlaget har de beste grunner for seg.
Retten så deretter hen til skadeevnen og skaderisikoen ved mengdeestimatene, og mente at terskelen for grov uaktsomhet bør "ligge meget høyt" ved prosjekteringsfeil som gjaldt mengdeestimater.
Retten gikk deretter videre til en konkret vurdering av de ulike erstatningskravene relatert til feilestimerte mengder. For de fleste kravene konkluderte retten med at Sotra Link ikke hadde sannsynliggjort et tap. Det var ikke tilstrekkelig dokumentert at de detaljprosjekterte mengdene faktisk ble utført, og Sotra Link hadde ikke fremlagt noe dokumentasjon på medgåtte mengder.
For et fåtall av kravene mente retten at det forelå prosjekteringsfeil i henhold til NS 8401, men at feilene ikke kunne karakteriseres som grovt uaktsomme. Multiconsult ble derfor frifunnet for samtlige av Sotra Links erstatningskrav for feilestimerte mengder.
Krav på betaling av utestående honorar – urasjonell drift
Sotra Link hevdet at det ikke forelå betalingsplikt på utestående honorar tilsvarende kr 67 607 034, fordi Multiconsult hadde drevet sitt arbeid urasjonelt og uforsvarlig. Med samme begrunnelse hevdet Sotra Link at Multiconsult skulle tilbakebetale kr 100 000 000.
Sotra Links anførsler knyttet seg både generelt til Multiconsults arbeid gjennom hele prosjektet, og til konkrete poster. Det var også fremsatt anførsler knyttet til at Multiconsult ikke hadde oppfylt sin varslingsplikt når estimatet ble overskredet, og at timene ikke var spesifiserte eller dokumenterte. Ingen av disse anførslene nådde frem.
Hovedregelen er at oppdragsgiver må sannsynliggjøre at arbeidet er utført på en urasjonell eller uforsvarlig måte. Sotra Link anførte likevel at bevisbyrden måtte snus fordi det forelå en ekstraordinær overskridelse av timeestimatet. Tingretten bemerket at det var vanskelig å fastslå nøyaktig hvor stor overskridelsen var i forhold til justerte estimater, men at overskridelsen sannsynligvis lå et sted mellom 46%-63%. Dette var ikke tilstrekkelig til å snu bevisbyrden. Det var derfor Sotra Link som måtte sannsynliggjøre at arbeidene var utført på en urasjonell eller uforsvarlig måte.
Ved vurderingen av nedsettelse av honorar la retten vekt på at den prosjekterende har krav på et visst slingringsmonn ved utførelsen av arbeidet. Dette slingringsmonnet omfatter imidlertid ikke arbeid med å rette opp egne feil. Det ble videre vektlagt at den andre prosjekterende i prosjektet, Norconsult, hadde overskridelser på tilnærmet samme nivå som Multiconsult. Multiconsult hadde dessuten holdt Sotra Link fortløpende orientert om overskridelsene, og forklart årsaken til overskridelsene.
Retten la begrenset vekt på fagkyndige beregninger som var innhentet i etterkant av prosjekteringen. Begrunnelsen var at det er svært vanskelig å gjenskape forutsetningene som lå til grunn da arbeidet ble utført. Siden det i denne saken dreide seg om et komplisert og langvarig prosjekt, var overskridelsen innenfor den prosjekterendes slingringsmonn ved utførelsen av regningsarbeidet.
Retten gikk deretter videre til å vurdere de enkelte postene Sotra Link hadde fremmet innsigelser til. Sotra Link hadde ikke fremsatt innsigelser til spesifiseringen av timerapporteringen innen betalingsfristen for de ulike fakturaene. Retten uttalte deretter at det vil være vanskelig å nå frem med anførsler om urasjonell og uforsvarlig drift i etterkant av at samtlige av Multiconsults arbeider er utført.
Sotra Link fikk på denne bakgrunn ikke medhold i noen av sine anførsler vedrørende urasjonell og uforsvarlig drift, med unntak av et krav knyttet til posten "Arbeid med støttemurer og VA". Sotra Link hadde anført at deler av Multiconsults arbeid i detaljprosjekteringsfasen skyldtes feil som ble begått av Multiconsult i tilbudsfasen, noe retten var enig i. Ved vurderingen av om det var grunnlag for avkortning, uttalte retten at
Det er ikke avgjørende for honorarspørsmålet at retten har konkludert med at det ikke foreligger grov uaktsomhet. Det er på det rene at Multiconsult ikke kan kreve betalt for arbeid som skyldes feil de selv har begått.
Retten konkluderte derfor med at det var tilstrekkelig med vanlig uaktsomhet som grunnlag for avkortning i den prosjekterendes vederlag, så lenge arbeidet skyldtes feil de selv hadde begått. Avkortningen i Multiconsults vederlag ble satt til om lag 3 millioner kroner etter en konkret vurdering.
Praktisk betydning:
- Terskelen for å konstatere grov uaktsomhet der skaderisikoen bare knytter seg til økonomiske tap ligger meget høyt.
- Terskelen for avkortning som følge av urasjonell drift er høy. Det skal mye til å nå frem uten konkrete og løpende innsigelser til utførelsen underveis i prosjektet.
- Det er tilstrekkelig med vanlig uaktsomhet for å kunne foreta en avkortning i vederlaget som skyldes den prosjekterendes egne feil under utførelsen.