Statsbudsjettet 2021

Den 7. oktober 2020 la Regjeringen frem statsbudsjettet for 2021 og lovforslag til endringer i skatte- og avgiftsretten. Det foreslås flere skattelettelser for personbeskatning, og innføring av kildeskatt på rente og royalty betalinger til enkelte utenlandske selskaper.

Endringer i skattesatser

Regjeringen foreslår flere endringer i personbeskatning. Dette er i tråd med Granavolden-plattformen, hvor regjeringspartiene uttalte at de vil «gjøre det mer lønnsomt å jobbe, spesielt for personer med lave inntekter, blant annet ved å senke skatten på inntekt».

Regjeringen foreslår endringer i trinnskatt på personinntekt for å redusere marginalskatten på relativt lave inntekter. Satsene i trinn 1 og 2 reduseres med 0,2 prosentenheter, dvs. til 1,7% i trinn 1 og 4,0% i trinn 2. Satsene i trinn 3 og 4 står uendret. Innslagspunktene er redusert med forventet lønnsvekst. Marginalskatt på lønn ekskl. arbeidsgiveravgift er etter forslaget som følger:

Regjeringen ønsker å gi unge arbeidstakere, studenter og andre med midlertidig lav inntekt en skattelettelse, og foreslår derfor å øke den nedre grensen i trygdeavgiften med 5 000 kroner i 2021. Det vil øke frikortgrensen fra 55 000 kroner i 2020 til 60 000 kroner i 2021.

Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget fra 45% av samlet lønn og trygd, til 46%. I tillegg foreslår regjeringen at maksimalt minstefradrag økes med anslått lønnsvekst til 106 750 kroner. Med forslaget for 2021 vil overgang fra sats til øvre grense i minstefradraget skje ved en inntekt på om lag 232 100 kroner. Satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt økes til 32%.

Det er ikke foreslått endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2021. Denne forblir dermed på 22%.

Formuesskatt

2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt for arbeidende kapital. Rabatten gjelder for aksjer og driftsmidler mv., inkludert næringseiendom, samt tilhørende gjeld. Rabatten var 25 pst. i 2019 og ble økt til 35 pst. i 2020. Regjeringen foreslår å øke rabatten ytterligere til 45 pst. fra 2021, i tråd med Granavolden-plattformen.

Regjeringen foreslår også å redusere verdsettelsesrabatten av primærboliger med høy verdi. Primærboliger har i dag en formell verdsettelsesrabatt på 75%. Regjeringen foreslår å redusere denne rabatten til 50% for den del av verdien som overstiger 15 millioner kroner.

Formuesverdien av fritidsbolig skal maksimalt utgjøre 30% av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. For nye fritidsboliger settes verdien til 30% av kostpris inkludert grunn eller 30% av dokumentert omsetningsverdi. Formuesverdien endres ikke med etterfølgende overdragelse.

Regjeringen foreslår at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 20 pst. fra 2020 til 2021. Eventuelle formuesverdier som overstiger maksimalgrensen på 30 pst. etter denne oppjusteringen, kan skattyter kreve nedsatt på vanlig måte.

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille. Videre er det foreslått fritak for eiendomsskatt for anlegg i reindriftsnæringen, på lik linje med fritaket for jordbruk og skogbruk.

Kildeskatt på renter og royalties

Regjeringen har foreslått å innføre 15% kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Hovedformålet med forslaget er å motvirke overskuddsflytting fra Norge som skjer ved kunstig høye rente- og royaltybetalinger mv. til nærstående foretak i lavskatteland. Skatteplikten skal omfatte:

  • renter av gjeld til nærstående foretak i lavskatteland, og
  • vederlag til nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eler retten til bruk av immaterielle rettigheter (royalty) og visse fysiske eiendeler.

Definisjonen av renter og immaterielle rettigheter foreslås i hovedsak å følge de avgrensninger som følger av gjeldende norsk skatterett. De fysiske eiendelene som foreslås omfattet av kildeskatten er skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, tilsvarende saldogruppen inntatt i skatteloven § 14-41 bokstav e og f. Betalinger knyttet til lovlige eiendeler som skattlegges etter rederiskatteordningen, foreslås unntatt fra  kildeskatteplikt.

Med nærstående foretak menes etter forslaget selskap mv. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50%.

For å sikre at reglene om kildeskatt er i samsvar med EØS-retten, foreslår regjeringen at betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS, unntas fra skatteplikt. Adgangen til å ilegge kildeskatt kan videre være begrenset eller avskåret av bestemmelser om beskatning av renter og royalty mv. som er inntatt i skatteavtaler med andre land.

Kapitalinntekter som rente- og leieinntekter innvinnes i henhold til alminnelige skatterettslige prinsipper på det tidspunkt lånebeløpet/utleiegjenstanden er stilt til låntakers/leietakers disposisjon. Det er på dette tidspunktet kravet på leie eller rentebetaling opptjenes. Disse innvinningsprinsippene vil gjelde tilsvarende i vurderingen av når renter og royalty mv. er innvunnet med tanke på kildeskatteplikt.

De alminnelige tidfestingsreglene i skatteloven vil gjelde også for kildeskatt på renter og royalty mv. etter forslaget. Dette innebærer at kildeskatteplikt ikke vil være betinget av at det er gått en faktisk betalingsstrøm. Det avgjørende er som hovedregel om mottakeren av renter, royalty eller leiebetalinger har fått en ubetinget rett til betalingen. Betaleren (det norske selskapet) kan holdes ansvarlig for manglende trekk.

Regjeringen foreslår at reglene skal tre i kraft 1. juli 2021. Alle betalinger som omfattes av de foreslåtte kildeskattereglene og som innvinnes etter ikrafttredelsestidspunktet, ilegges kildeskatt.

Vannkraftbeskatning

Regjeringen foreslår å legge om grunnrenteskatten for vannkraft for nye investeringer, slik at kraftforetak kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart (kontantstrømskatt). Forslaget omfatter alle investeringskostnader som i dag aktiveres og avskrives i grunnrenteskatten. Forslaget vil dermed ha virkning for både  investeringer i nye kraftverk, reinvesteringer og opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. Kostnader til vedlikehold utgiftsføres umiddelbart allerede etter gjeldende regler. Derfor vil forslaget ikke innebære endringer for vedlikeholdskostnader.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021. Dette innebærer at adgangen til umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader i grunnlaget for grunnrenteskatt får virkning for investeringskostnader som er aktiveringspliktige fra og med inntektsåret 2021.

 Øvrige forslag til endringer

  • Regjeringen foreslår at fradrag i skatt etter BSU-ordningen ikke gis til personer som allerede eier bolig, samtidig som maksimalt årlig sparebeløp økes fra 25 000 kroner til 27 500 kroner.
  • Den skattefrie fordelen ansatte kan motta skattefritt ved erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet økes fra 20% til 25% av markedsverdien på aksjene, og beløpsgrensen økes til 7 500 kroner.
  • den skattefrie gavegrensen fra arbeidsgiver til ansatt økes også fra 2 000 kroner til 5 000 kroner. Regjeringen foreslår også at influensavaksine og eventuelle pandemivaksiner som dekkes av arbeidsgiver, skal være skattefrie fra 2021.
  • Regjeringen foreslår å redusere avgiften på alkoholfrie drikkevarer med mindre sukker fra 1. juli 2021.