Veien mot reguleringen av autonome skip

2020 er året som skal sparke i gang utviklingen av et regelverk for autonome skip. I løpet av året skal det komme et regjeringsforslag for den maritime politikken, som leder opp mot en Maritim Stortingsmelding høsten 2020, samt en stortingsmelding om Nasjonal transportplan 2022-2033 i 2021.

På et internasjonalt nivå skal IMO i løpet av våren publisere en utredning av hvilke hindringer og behov det internasjonale regelverket har for å tilpasses autonome skip.

Tidligere har flere semi-autonome enheter vært anvendt, blant annet ROVer som er ubemannet, men ofte koblet til et skip gjennom kabler, eller helautonome undervannsbåter for inspeksjon av bryggeanlegg og andre undervannskonstruksjoner. Nå skal imidlertid regelverket åpnes for hel-autonome overflate fartøy som skal brukes til kommersielle forhold, inkludert fartøy som ved hjelp av systemer selv kan ta beslutninger og kontrollere etterfølgende handlinger.

Sjøfartsdirektoratet kan i dag vurdere dispensasjon fra regelverk som hindrer bruken av autonome skip, som i utgangspunktet vil reguleres av gjeldende regler for den spesifikke skipstypen i den enkelte tak, samt størrelse og tonnasje.

Det første steget i retning av å tilrettelegge lovgivningen for autonome skip var endringen av havne- og farvannsloven § 21 om losplikt og tilføyelsen av § 25 om autonom kystseilas. Fra 1. januar 2020 åpner loven for at lospliktig fartøy skal kunne ha en tillatelse til autonom kystseilas i farvannet, istedenfor en los. Det er allerede opprettet tre testområder for autonome skip henholdsvis i Trondheimsfjorden, Storfjorden på Sunnmøre og i Oslofjorden. Lovgiver og sjøfartsmyndighetene viser vilje til å gjøre regelverket teknologinøytralt, slik at fremtidig utvikling i teknologien ikke hindres, men snarere at det nettopp legges til rette for en løpende teknologisk utvikling.

Selv om temaet autonome skip har vært tatt opp i Stortinget så langt tilbake som 2016 har det per februar 2020 fortsatt ikke kommet noen konkrete uttalelser fra myndighetene om hvilke reguleringer som skal endres, eller hvilke reguleringer som vil gjelde for autonome skip.

Ser man til  arbeidet som er i gang internasjonalt, og spesifikt til arbeidet som er utført i Comité Maritime International for IMO sin regulatoriske komite, vil endringene i regelasjonen særlig være fokusert rundt definisjonene av utførende fartøy, dokumenter, Master og mannskap, samt kontroll i havnene. Videre viser arbeidet at det meste av endringene som kommer vil gjelde områdene arrest, redning, frakt av passasjerer, sikkerhet og forurensning.

Dermed er 2020 et år som vil legge føringene for hva som må gjøres av myndighetene både nasjonalt og internasjonalt for å realisere mulighetene for kommersielle autonome skip. Deretter gjenstår å se hvor raskt nødvendige endringer i lovgivningen og reguleringene kommer på plass før vi kan forvente at autonome skip blir alminnelig.