Nyhetsbrev: Ett skritt nærmere bareboatregistrering i norske skipsregistre

Den 6. desember 2019 vedtok regjeringen å fremme et lovforslag fra Nærings- og fiskeridepartementet om endringer i sjøloven og NIS-loven for å tillate bareboat-registrering i de norske skipsregistrene. Vedtaket innebærer at lovforslaget skal behandles av Stortinget, trolig i løpet av våren 2020.

Bareboat-registrering innebærer at et skip som er registrert i en stat (primærstaten) samtidig registreres midlertidig i en annen stat (bareboat-staten). Bareboat-registrering har som konsekvens at de to skipsregistrenes offentligrettslige og privatrettslige funksjoner fordeles mellom de to statene. Eksempelvis vil flaggstatsjurisdiksjonen overføres til bareboat-staten, mens eierskap og heftelser forblir registrert i primærstaten.

Til forskjell fra Norge, er bareboat-registrering i dag tillatt i de fleste store flaggstatene. Dette kan være et konkurransefortrinn fordi mange stater krever at skip som opererer innenfor deres jurisdiksjon fører lokalt flagg. Dette gjelder blant annet i Brasil, Canada, Australia og Mexico, samt enkelte afrikanske land. Særlig har det brasilianske blokkeringsregelverket rammet flere norske rederier, ved at norskflaggede skip har fått kontrakter terminert.

Mange finansinstitusjoner har også krav om deres pant registreres i visse registre. Dette både av praktiske hensyn og fordi tvangsinndrivelse/tiltredelse av pant ofte vil være forbundet med ulik risiko i forskjellige jurisdiksjoner. Det er særlig balansen mellom disse to faktorer som gjør bareboat-registrering fordelaktig. Formålet med lovendringen er derfor å gjøre de norske registrene mer attraktive og konkurransedyktige.

Hovedtrekk

I hovedtrekk består lovforslaget av følgende elementer:

  • Skip registrert i NOR/NIS tillates bareboat-registrert i utenlandske skipsregistre (utflagging).
  • Utenlandskregistrerte skip tillates bareboat-registrert i NOR/NIS (innflagging).
  • Reglene om bareboat-registrering gjelder registreringspliktige lasteskip, passasjerskip, boreplattformer og liknende flyttbare innredninger, men ikke fiskefartøy.
  • Det er ingen begrensning i hvilke lands register skip kan bareboat-registreres ut til, eller inn fra. Forutsetningen er imidlertid at vedkommende land har kompatible regler.
  • Bareboat-registrering tillates for en periode på opptil ti år, med mulighet for forlengelse fem år av gangen, men begrenses uansett til lengden på bareboat-certepartiet.
  • Skipets eier og rettighetshavere må gi sitt samtykke til bareboat-registreringen.
  • Bareboatregistrering ut av NOR/NIS er ikke til hinder for at nye pant eller andre heftelser registreres på skipet i NOR/NIS.

Etter vårt syn har regjeringen besluttet å fremme et lovforslag som ivaretar hensynet norske rederier og finansinstitusjoner på en god måte. Forslaget er utarbeidet med henblikk til retningslinjer for lovgivning utarbeidet av International Chamber of Commerce, og har derfor mange likhetstrekk med lovgivningen i sammenlignbare stater. Lovforslaget gir også god fleksibilitet sammenlignet eksempelvis den danske ordningen, hvor det ligger begrensninger i hvilke lands register skip kan bareboatregistreres ut til, og inn fra.

Lovforslaget skal etter planen behandles av Stortinget i løpet av våren 2020. Dersom lovforslaget vedtas vil det trolig tidligst tre i kraft i løpet av andre halvdel av 2020.


Kvale bistår regelmessig klienter med spørsmål relatert til bareboat-certepartier og registrering av skip i norske og internasjonale skipsregistre. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål knyttet til dette, eller ønsker bistand.