Etter klage fra Bellona skal ESA vurdere om leterefusjonsordningen innebærer ulovlig statsstøtte

Etter at Bellona i august klaget leterefusjonsordningen inn for ESA med påstand om at ordningen innebærer ulovlig støtte, har Finansdepartementet svart på spørsmål fra ESA i to runder. Det er forventet at ESA i løpet av året vil avgjøre om det skal åpnes formell undersøkelse av ordningen. Vurderingen av om det foreligger ulovlig støtte er komplisert, men etter vår oppfatning foreligger det gode argumenter for at ordningen ikke innebærer statsstøtte og at ESA bør legge vekk saken.

Gjennom petroleumsskatteloven reguleres aktivitet på sokkelen av særskilte skatteregler. Selskaper som driver petroleumsvirksomhet er underlagt en særskatt på 55 % i tillegg til alminnelig selskapsskatt på 23 %. Et oljeselskap med inntekter fra oljeproduksjon kan trekke kostnader til leting fra skattegrunnlaget. Små og nye selskaper som kun driver med leteaktivitet, vil ikke ha inntekter fra petroleumsvirksomhet som letekostnadene kan trekkes fra i. Leterefusjonsordningen innebærer at disse selskapene kan velge å få utbetalt 78 % av pådratte letekostnader umiddelbart i stedet for å fremføre underskuddet med renter til senere år når selskapet ellers har skattbart overskudd. Leterefusjonsordningen bidrar til å sikre likebehandling av selskaper i og utenfor skatteposisjon.

Ordningen ble innført i 2004 for å stimulere til økt leteaktivitet og gjøre det lettere for nye aktører å starte letevirksomhet på norsk sokkel, og har i følge professor Petter Osmundsen og andre økonomer vært avgjørende for funn med en samlet nettoverdi (fratrukket utbyggingskostnader) på mange milliarder norske kroner. For den norske stat har ordningen derfor bidratt til høye nettoinntekter.

I henhold til EØS-avtalen artikkel 61 (1) må seks vilkår være oppfylt for at det skal anses å foreligge statsstøtte:

  1. Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren
  2. Støtten må være gitt av staten eller statsmidler i enhver form
  3. Mottaker av støtten må drive økonomisk virksomhet
  4. Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitet)
  5. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen; og
  6. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene.

Når det gjelder leterefusjonsordningen står striden særlig om hvorvidt vilkårene om økonomisk fordel og selektivitet er oppfylt.

Bellona hevder at selskapene får en betydelig likviditetsfordel og denne utgjør en økonomisk fordel for mottakerne (vilkår 1). Finansdepartementets mener at selskapene ikke mottar noen fordel, siden selskapene kunne valgt å fremføre det skattemessige underskuddet med renter.

Videre hevder Bellona at den økonomiske fordelen innebærer en selektiv subsidie til selskapene som mottar refusjon (vilkår 4).

For å avgjøre om skatte- og avgiftstiltak innebærer selektiv støtte, er det gjennom rettspraksis utviklet en såkalt trestegstest:

  1. Først må man fastlegge hva referansesystemet er.
  2. Dernest må det vurderes om tiltaket er et unntak fra referansesystemet, dvs. om det skjer en forskjellsbehandling av selskaper som er i en sammenliknbar faktisk og rettslig situasjon.
  3. Hvis ja, kan unntaket rettferdiggjøres ut fra skattesystemets logikk ("the nature or the general scheme of the system")? En tilsynelatende forskjellsbehandling vil altså ikke bli ansett for å oppfylle vilkåret om selektivitet dersom unntaket er berettiget ut fra skattesystemets logikk.

Bellona hevder at ordningen innebærer en subsidie, og ikke er en skattefordel, slik at trestegstesten ikke kommer til anvendelse. Finansdepartementet avviser dette og viser til at refusjonsordningen er en integrert del av petroleumsskattereglene og et reelt skatteelement.

Videre hevder Bellona at for det tilfellet at trestegstesten likevel anvendes av ESA, må refusjonsordningen anses som et unntak som ikke kan rettferdiggjøres ut fra skattesystemets logikk. Til dette svarer Finansdepartementet at ved vurderingen av om det foreligger et unntak må petroleumslovgivningen anses som referansesystemet, ikke landskatteregimet.

Ved vurderingen av om det foreligger et unntak fra referansesystemet, skriver Finansdepartementet at refusjonsordningen retter opp en forskjellsbehandling av selskaper med og uten skatteposisjon, ved at selskaper uten skatteposisjon kan få tilbakebetalt skatteverdien av letekostnadene på samme tidspunkt som selskaper i skatteposisjon. Ordningen innebærer derfor ikke en forskjellsbehandling av selskaper i samme faktiske og rettslige posisjon, og vilkåret om selektivitet er ikke oppfylt.

For selskaper som senere kommer i en inntektsposisjon på norsk sokkel er Finansdepartementets argumentasjon isolert sett utvilsomt riktig. Et selskap som har inntekter på norsk sokkel vil ha rett til det samme fradrag i skatt som leterefusjonsbeløpet utgjør fra det tidspunkt selskapet er i en tilstrekkelig overskuddsposisjon. Det er for slike selskaper under enhver omstendighet kun tale om å tilbakebetale likviditetsfordelen av å få beløpet utbetalt tidligere enn det tidspunktet fradraget kunne gjøres gjeldende.

Det er så langt utbetalt over 108 milliarder kroner under ordningen. Dersom ESA konkluderer med at leterefusjonsordningen innebærer ulovlig støtte til selskapene, vil det kunne få store konsekvenser for enkelte av selskapene som har mottatt leterefusjon. ESA vil i slike tilfeller pålegge norske myndigheter å kreve den ulovlige støtten tilbake fra selskapene. Mange av de selskaper som har mottatt leterefusjon er i dag i en skatteposisjon med inntekter som kan fradras de kostnader selskapet har pådratt seg, og utbetalingen av leterefusjon utgjør for flere av disse kun en likviditetsmessig fordel.  Et eventuelt tilbakebetalingsbeløp vil derfor bli langt lavere enn ordningens totalsum beløper seg til, jf. ovenfor. Beregningen av fordelen vil for øvrig være en vanskelig øvelse. Videre gjelder en foreldelsesregel på 10 år for ulovlig støtte, slik at støtte tildelt før dette tidspunktet ikke kan kreves tilbakebetalt.

Den ligger en ytterligere utfordring i at flere av selskapene som har mottatt refusjon for letekostnader senere har avviklet sin virksomhet på norsk sokkel. Krav om tilbakebetaling av støtten vil i tilfeller der mottaker har opphørt å eksistere normalt ikke være mulig.

ESA skal nå foreta en vurdering av om det skal åpnes en formell undersøkelse av ordningen. Dersom ESA er i tvil om støtten er forenlig med EØS-avtalen, er ESA pliktig å åpne formell undersøkelse. Åpning av formell undersøkelse blir publisert i hele EØS-området og interesserte parter kan komme med innlegg til prosessen. Selv om ESA mener det foreligger tvil, og åpner formell undersøkelse, kan ESA etter gjennomført undersøkelse konkludere med at ordningen er forenlig med EØS-avtalen. Vedtak fra ESA kan bringes inn for EFTA-domstolen.

Vurderingen av om det foreligger ulovlig støtte er komplisert, men etter vår oppfatning har Finansdepartementet gitt ESA en god redegjørelse for ordningens begrunnelse og innretning. Det foreligger gode argumenter for at ordningen ikke innebærer statsstøtte og at ESA bør legge vekk saken.

 

 © 2018 KVALE Advokatfirma DA

Dette nyhetsbrevet er kun ment som generell informasjon. Nyhetsbrevet er ikke juridisk rådgivning.

 

Kvale Advokatfirma DA kombinerer full faglig bredde med spisskompetanse innen sentrale fagområder.