Nye rapporter om elektrifisering av norsk tungindustri

Tiltakene kan bli et viktig bidrag for klimaet

Regjeringens ambisjon om å kutte 50 prosent av utslippene fra norsk olje- og gassektor innen 2030 er i ferd med å bli realisert gjennom elektrifisering av norsk sokkel. I tillegg til industriens egne initiativ, skal elektrifisering vurderes ved søknad om større ombygging av eksisterende felt og nye feltutbygginger. Nå er tiden også moden for elektrifisering av tungindustrien på land.

Store utslippskutt ved elektrifisering av tungindustrien

Norsk olje og gassindustri har blant de laveste karbonavtrykk i verden, og tungindustrien på land har i de senere år også implementert flere viktige tiltak som reduserer de samlede CO2-utslipp til atmosfæren. Det er imidlertid ingen grunn for industrien til å hvile på sine laurbær. Petroleumsnæringen har en ambisjon om å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 2005-nivået og nærme seg null i 2050. Det er også grunn til å tro at flere utslippsreduserende tiltak vil komme for landbasert industri.

I to rapporter som ble presentert for Olje- og energiministeren 26. juni 2020 utredes mulighetene for økt bruk av kraft fra land til norsk sokkel og elektrifisering av norsk landbasert tungindustri. Iverksettes tiltakene vil dette trolig bli det viktigste bidraget for å redusere Norges samlede CO2-utslipp.

Miljøforpliktelser

Norge har forpliktet seg både internasjonalt og nasjonalt til å oppnå ulike klimamål, herunder å redusere klimagassutslippene. I Klimaloven fra 2018 har Norge satt seg som mål at klimagassutslippene i 2050 skal reduseres med 80-95 prosent fra referanseåret 1990. I Granavolden-plattformen fra 2019 har Regjeringen satt seg som mål at Norge skal redusere klimautslippene med 90-95 prosent.

Internasjonalt har Norge blant annet forpliktet seg til å samarbeide med EU og Island om å redusere klimagassutslippene med  minst 40 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990. Norge har også tiltrådt Parisavtalen som forplikter reduksjon av utslipp med 50-55 prosent sammenlignet med utslipp i 1990, men denne delen er betinget av at EU forsterker egne klimamål tilsvarende. Norges forpliktelser for reduksjon av NOx ble nådd i 2017.

Klimakvoteloven  innebærer at Norge er forpliktet til å ta del i EUs kvotesystem for utslipp av klimagasser. I årene etter at systemet ble innført har CO2-prisen vært stigende, og gjennomsnittsprisen i 2019 var rundt 25 euro per tonn CO2.

Kvotesystemet innebærer at en virksomhet kan kjøpe kvoter fra andre i kvotemarkedet dersom de slipper ut mer enn deres egne kvoter, samt at man kan tjene på å kutte utslippene av klimagasser. Fra 2021 vil kvotemengden reduseres med 2,2 prosent per år frem til 2030 og markedsstabiliserende mekanismer innført i 2019 vil medføre en innstramning i kvotemarkedet. Dette vil medføre høyere kvotepriser.

Norge har implementert en rekke tiltak for å redusere de samlede utslipp av klimagasser, men det er fortsatt rom for store forbedringer. Som det fremgår av to nye rapporter om muligheter for å elektrifisere Norge[1], vil det viktigste bidraget fremover for å redusere utslippene trolig være en økning i antallet offshoreinnretninger som blir elektrifisert og satsning på elektrifisering av deler av tungindustrien på land.

Elektrifisering

Elektrifisering er erstatning av fossil energi med elektrisitet. På norsk sokkel er den vanlige fremgangsmåten at kraften overføres gjennom en eller flere kabler som er koblet til kraftnettet på land, der energien primært kommer fra vannkraftverk. I tiden fremover vil elektrifisering også skje gjennom overføring fra vindkraftanlegg til havs, og først ut er Equinors Hywind Tampen prosjekt som vil elektrifisere feltene Gullfaks og Snorre.

På land skal elektrifisering gjennomføres ved at fossile energikilder direkte skal erstattes av elektrisitet i eksisterende landbaserte industrianlegg. For at dette skal kunne gjennomføres både på sokkelen og i industrianleggene på land kreves nettinstallasjoner innenfor og utenfor grunnlinjene.

Nærmere om elektrifisering av petroleumsinnretninger på norsk sokkel

I 2019 var klimagassutslippene fra petroleumssektoren 13,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, som utgjorde ca. en fjerdedel av de nasjonale utslippene. Olje- og energidepartementet har identifisert kraft fra land som det viktigste tiltaket for å redusere de nasjonale utslippene til luft fra petroleumssektoren.

Elektrifisering av offshoreinnretninger er ikke noe nytt, og Troll A fikk vekselstrøm allerede i 1996, som senere også har blitt utvidet. Per i dag er det 16 felt som har, eller har vedtatt, å ta i bruk kraft fra land. Det forventes at alle disse er i drift i løpet av 2023. Dette vil utgjøre 45 prosent av den totale produksjonen av olje og gass på sokkelen. Gevinstene målt i unngåtte utslipp fra feltene summerer seg til om lag 3,2 millioner tonn CO2 per år.

I forbindelse med myndighetenes godkjennelse av utbygging, både for nye innretninger og ved større modifikasjoner på eksisterende innretninger, skal energiforsyningsløsningen til petroleumsinstallasjonen vurderes. Energiforsynlingsløsningen vurderes både under konsekvensutregningen og i den etterfølgende behandlingen av utbyggingsplanen. Det er i dag et krav at alle planer for utbygging og drift av olje- og gassfelt skal inneholde en analyse av mulighetene til å få kraftforsyning fra land. Dermed kan elektrifiseringen tas inn som et krav ved forlengelse av konsesjon og nye tillatelser, dersom dette anses hensiktsmessig.

Dersom man i tillegg regner med prosjektene som nærmer seg investeringsbeslutninger faktisk vedtar å elektrifisere innretningene vil over 50 prosent i løpet av 2025 være elektrifisert.

Felt på norsk sokkel som har elektrifisert anlegg:

  • Troll
  • Gjøa
  • Ormen Lange
  • Valhall
  • Goliat
  • Johan Sverdrup
  • Vega via vertsinnretningen Gjøa
  • Hod via innretning på Valhall

Felt som har vedtatt å elektrifisere anlegg:

  • Martin Linge
  • Edvard Grieg via vertsinnretning Johan Sverdrup
  • Ivar Aasen via vertsinnretning Johan Sverdrup
  • Gina Krog via vertsinnretning Johan Sverdrup
  • Solveig via vertsinnretning Johan Sverdrup
  • Hanz via vertsinnretning Johan Sverdrup
  • Duva via vertsinnretning Gjøa
  • Nova via vertsinnretning Gjøa


Elektrifisering av
landbasert tungindustri

Landbaserte industrianlegg kan kutte 2,3 millioner tonn CO2 ved å elektrifisere 7 av de 30 anleggene som står for 90 prosent av utslippene i industrien.

Klimagassutslippene fra landbaserte industrianlegg stammer i hovedsak fra prosessutslipp, utslipp fra kjemiske reaksjoner i prosesser, og noe fra forbrenning av fossile brensler.

Forbrenning av fossile brensler kan typisk erstattes direkte med elektrisitet. For prosessutslippene derimot kreves at den kjemiske prosessen endres. For noen tilfeller finnes andre kjente kjemiske prosesser, mens for andre vil man måtte anvende alternative metoder for å få ned utslippene.

Nærmere om rapportene som analyserer mulighetene for økt elektrifisering av norsk sokkel og landbasert tungindustri

Som vi har påpekt ovenfor er det mange innretninger på norsk sokkel som enten mottar kraft fra elektrisk energi eller har vedtatt å elektrifisere de relevante offshoreinnretninger. På samme måte forventes at for de fleste nye feltutbygginger vil det stilles som vilkår for å godkjenne utbyggingsplanen at anleggene elektrifiseres.

For eksisterende offshoreinnretninger kreves kostbare ombyggingsprosjekter for å kunne tilrettelegge for at innretningen skal kunne få kraftforsyning fra land. Oljedirektoratet har i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat, Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet utarbeidet rapporten “Kraft fra land til norsk sokkel“. Rapporten er en oppdatering av utredningen de samme etatene gjennomførte i 2008. Rapporten oppgir at kostnadene for ombygging av eksisterende innretninger er i størrelsesorden fire til fem milliarder kroner.

NVE har i rapporten “Elektrifisering av landbaserte industrianlegg i Norge” kartlagt de teknologiske mulighetene for å redusere klimagassutslipp gjennom elektrifisering av de største landbaserte industrianleggene i Norge. Det ble identifisert syv anlegg som har teknisk mulighet til å redusere klimagassutslipp ved elektrifisering av energibruken. Dette kan redusere klimagassutslippene med inntil 2,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig.

Rapporten kartlegger kun hvilke industrianlegg som teknisk har muligheten til å elektrifiseres. Elektrifiseringstiltakene kan bidra til å kutte 18 prosent av utslippene fra landbaserte industrianlegg. Denne rapporten er kun den første delen av prosjektet om utredningen av elektrifiseringen av landbasert industrianlegg. NVE skal senere utarbeide en annen rapport som inneholder kostnadsanalyser, samt påvirkningene anleggene vil få for kraftsystemet i Norge, som vil være sammenlignbar med analysene i rapporten om elektrifisering av norsk sokkel.

De endelige anbefalinger om elektrifisering vil bero på en “kost-nytte” vurdering, men med økt fokus på reduksjon av klimagasser forventes at terskelen for å anbefale elektrifisering vil bli lavere i tiden fremover.

Du kan lese begge rapportene her:

Andre spennende prosjekter for å redusere Norges CO2 utslipp  

Selv om kraft fra land er identifisert som det viktigste tiltaket for å redusere utslipp fra petroleumssektoren, vil også CO2-fangst og lagring fra produsert gass være med på å redusere utslippene av CO2 og NOx. Fangst av CO2 fra produsert gass er implementert på Sleipnerfeltet og på Melkøya landanlegg.

På Mongstad har Norge utviklet verdens største og mest fleksible anlegg for testing og forbedring av teknologier for CO2-fangst, og i noe tid har sementfabrikken Norcem i Porsgrunn Kommune og Fortums forbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo blitt utredet som mulige anlegg for CO2 fangst og lagring. I en ny kvalitetssikringsrapport (KS2) som Regjeringen har mottatt fra Atkins og Oslo Economics anbefales at det av kostnadsmessige årsaker kun satses på en utbygging av ett slikt anlegg på sementfabrikken til Norcem, men det gjenstår å se hvilken løsning som til slutt velges av Regjeringen.

Videre har Equinor, Total og Shell nylig sendt inn utbyggingsplan til Olje- og energidepartementet for det som kan bli verdens første fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2 fangst og lagring. Prosjektet er betegnet “Northern Light“, og første fase av utbyggingen har en kostnadsramme på ca. 7 milliarder kroner.

Et annet prosjekt under planlegging er bygging av ny fabrikk i Mo i Rana for fangst av CO2 som utnyttes til å produsere miljøvennlig metanol. Planen er at CO2 fanget fra Elkem Ranas smelteverk sammen med lokalprodusert hydrogen skal bidra til produksjon av miljøvennlig metanol. Investeringskostnaden for den første fasen er stipulert til mellom 300 og 350 millioner euro. Dette prosjektet har potensialet til å redusere CO2-utslippene med 160.000 tonn per år. Prosjektet er betinget av statsstøtte, og vi regner med at søknad om slik støtte sendes til Enova.

[1] Rapportene er utarbeidet av Norges Energi og Vassdragsdirektorat (NVE) og Oljedirektoratet (OD), og ble overlevert til Olje- og energiministeren 26. juni 2020.