Ny lov om lån til små og mellomstore bedrifter med statlig garanti

Vi ser at mange selskaper i det norske næringslivet sliter med effektene av koronaviruset. For små og mellomstore bedrifter som lider av akutt likviditetskrise vil den statlige rammen på 50 milliarder kroner til garantier for nye lån være et viktig bidrag. Her følger en rask gjennomgang av de viktigste punktene i forslaget til ny lov om statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter :

Hvilke foretak kvalifiserer for lån med statlige garantier?

  • Små og mellomstore bedrifter med inntil 250 ansatte, og en årlig omsetning på ikke mer enn 50 MEUR eller en årlig samlet balanse på maks 43 MEUR. Unntaksvis også større bedrifter.
  • Søker må ha akutt likviditetsmangel som følge av Covid-19 utbruddet. For AS kan det bety for eksempel at mer enn halve aksjekapitalen er tapt. Låntakeren må ellers være lønnsom. Låntakere som var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019 er diskvalifisert.
  • Nærmere bestemmelser om hvilke bedrifter som vil være kvalifisert for å søke om disse lånene vil fastsettes i forskrift. Praktisk viktige avgrensninger forventes å reguleres i forskriften (f.eks. kan flere selskaper i ett konsern få lån eller kun ett lån per konsern, og vil selskaper med 25% eller mer direkte eller indirekte offentlig eierskap kvalifisere?).

 

Når og hvordan kan man søke om slike lån?

  • Først må loven vedtas, godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA og så må tilhørende forskrift komme på plass. Loven blir annenhånds behandlet i Stortinget tirsdag 24. mars og deretter sendt til ESA for godkjenning. Målsetningen er at garantiordningen er operativ fra ESAs godkjennelse, som sannsynligvis vil foreligge innen få arbeidsdager da ESA nå hastebehandler slike søknader. Deretter må man raskt få etablert en praktisk ordning med bankene som skal innvilge lånene.
  • Finansdepartementet legger opp til en skjematisk og automatisk lånesøknadsprosess som i sin helhet skal administreres av bankene.
  • En slik rutine uten forutgående godkjenning av lånene fra noen statlig myndighet kan gi utfordringer for bankene dersom de sitter med risikoen for at lån i ettertid ikke anses dekket av statsgarantien. Disse forholdene må bankene og Finansdepartementet adressere og det kan muligens innebære at det tar noe lenger tid før søknadsprosessen for nye statsgaranterte lån kan tas i bruk av sårt trengende lånetakere.

Lånevilkår

  • Beløpsbegrensning på lånene er på maks to ganger låntakers totale lønnskostnader i 2019 eller 25% av bedriftens omsetning i 2019, men uansett ikke mer enn 50 millioner kroner.
  • Som hovedregel skal lånene ha en løpetid på inntil 3 år.
  • Andre lånevilkår skal være tilnærmet samme betingelser som i en normal markedssituasjon. Det er etter forslaget ikke lovfestet krav å begrense låntakers utbytte, lederlønninger og bonuser, men slike bestemmelser kan komme i forskriftsform.
  • Låntaker må betale provisjon for garantien og nærmere regulering av dette og av andre lånevilkår skal også fastsettes i forskrift.

Garantiens omfang

  • Garantien gjelder nye lån som innvilges fra lovens ikrafttredelse frem til 1 juni 2020.
  • Statsgarantien dekker 90% av långivers tap for lån som oppfyller vilkårene, mens bankene må bære 10% risiko for å ha insentiv til å gjøre gode og grundige kredittvurderinger.

Krav til långivere

  • Lån under ordningen kan kun gis av finansforetak med rett å drive finansieringsvirksomhet i Norge.
  • Fordelingen av statsgarantien mellom finansforetakene i Norge vil bli fastsatt av Finansdepartementet i forskrift. Departementet kan også omfordele ikke-brukte garantier.

Forskrifter

  • Loven er kortfattet og forventes ytterligere spesifisert gjennom forskrift som forhåpentligvis kommer denne uken.