Ny lov om reelle rettighetshavere

Når loven trer i kraft må alle som driver virksomhet i Norge kartlegge og dokumentere sin eierstruktur for å identifisere fysiske personer som eier eller kontrollerer mer enn 25%. Slike “reelle rettighetshavere” skal registreres i et  offentlig tilgjengelig register.

English version here.

Pliktig registering av eierskap

Gjennom EØS-retten er Norge pålagt å opprette et register over reelle rettighetshavere, dvs et register som viser hvilke fysiske personer som står bakom ethvert selskap eller annen juridisk person. Formålet med loven er “å legge til rette for rapporteringspliktiges, myndighetenes og andres tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere”. Etter gjeldende forslag vil det bli gitt innsyn i registeret for alle.

Loven om register over reelle rettighetshavere (2019-03-01-2) er sanksjonert men har per oktober 2020 ikke trådt i kraft. Forslag til forskrift til loven med utfyllende regler er sendt på høring.  Det er ikke kjent når loven og forskriften vil trå i kraft men vi antar at det kan skje i løpet av 2021.

Det nye registeret vil føres av Brønnøysundregistrene.

Registreringsplikt for alle juridiske personer

Krav om innhenting og registrering av opplysninger om reelle eiere/rettighetshavere som kontrollerer mer enn 25% gjelder alle selskaper og andre juridiske personer som driver virksomhet eller er registrert i Norge, inkludert norske aksjeselskap (AS), allmennaksjeselskap (ASA), selskap med begrenset ansvar (BA), ansvarlige selskap (ANS), ansvarlige selskap med delt ansvar (DA), kommandittselskap (KS), samvirkeforetak (SA), europeiske selskap, partrederi (PRE), borettslag (BRL), boligbyggelag (BBL), stiftelser (STI), næringsdrivende foreninger mfl.

Registreringsplikt også for forvaltere av utenlandske truster mfl

Registreringsplikten gjelder ikke kun for norske foretak. Det gjelder også forvaltere av utenlandske truster og lignende enheter som driver virksomhet i Norge. Etter forslaget til forskrift skal de “alltid anses å drive virksomhet i riket” når de inngår kundeforhold med rapporteringspliktig etter hvitvaskingsloven eller erverver fast eiendom i Norge. Hvis dette forslaget vedtas uten nærmere veiledning eller presisering vil registreringsplikt, med plikt til å rette feil og oppbevare opplysninger i 10 år, kunne oppstå allerede ved for eksempel åpning av bankkonto i Norge eller når utenlandsk trust gir et oppdrag til en norsk advokat eller revisor.

NUF, dvs utenlandske foretaks norske avdeling som er registrert i Norge vil også være registreringspliktige. Men dersom NUF er pålagt å registrere reelle rettighetshavere i annen EØS-stat så kan registreringen i det norske registeret begrenses til opplysninger om navn og internettadresse til det andre registret.

Unntak fra registreringsplikt

Registreringsplikten gjelder ikke

  • foreninger som verken er næringsdrivende eller har regnskapsplikt
  • dødsbo og konkursbo
  • verdipapirfond
  • staten, kommuner og fylkeskommuner
  • statsforetak, kommunale foretak og helseforetak
  • kirkelige enheter
  • studentsamskipnader

Børsnoterte selskaper er ikke unntatt men vil typisk kun måtte registrere informasjon om navn og internettadresse til den børs der foretakets eierforhold publiseres løpende.  Tilsvarende begrensede plikt gjelder ikke uttrykkelig for heleide datterselskap av børsnoterte foretak til tross for at de vil ha samme bakenforliggende aksjonærer som sitt børsnoterte morselskap. Det gir liten mening og forhåpentlig vil dette bli endret i endelig forskrift.

Plikt til å identifisere reelle rettighetshavere

Reelle rettighetshavere er definert i loven som den eller de fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person. I forslaget til forskrift forklares nærmere hvilke som må identifiseres for ulike typer juridiske enheter. For norske selskaper vil det være den eller de fysiske personer som direkte eller indirekte eier eller kan stemme for mer enn 25% av selskapet, eller kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av styret eller på annen måte (for eksempel gjennom aksjonæravtale) har faktisk kontroll.

Registreringspliktige må også dokumentere kartleggingen av eierforholdene slik at man kan forstå hvorfor en viss person er identifisert som reell rettighetshaver. Som eksempler på slik dokumentasjon nevnes stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjeeierbok eller tilsvarende.

Det som skal registreres er navn og personnummer på reell rettighetshavere samt hvordan de kontrollerer den registreringspliktige (gjennom eierskap, stemmerett eller på annen måte) og grunnlaget for det (direkte eller indirekte med navn og organisasjonsnummer på mellomliggende selskaper). Eierskap og stemmerettigheter skal registreres i intervallene 25,01-50%, 50,01-75% og 75,01-100%.

Aksjonæravtaler kan regulere graden av kontroll i et selskap. Aksjeeieravtaler trenger ikke registreres (offentliggjøres), men dersom aksjeeieravtalen har betydning for kontrollen av selskapet og identifisering av reell rettighetshaver må det opplyses om i registreringen.

Dersom registreringspliktig ikke har identifisert reelle rettighetshavere skal det istedenfor registreres opplysninger om dets daglig leder og styremedlemmer. Konklusjon om at det ikke finnes reelle rettighetshavere skal registreres og vurdering om at det ikke finnes eller ikke kan identifiseres reelle rettighetshavere skal begrunnes og dokumenteres. Det må påregnes en høy terskel før registreringspliktige kan konkludere med at det ikke finnes reelle rettighetshavere.

Registreringspliktige er også nødt til å oppdatere informasjonen til nasjonalt register når de får vite om endringer i eierstrukturen som medfører nye reelle rettighetshavere. Slike endringer skal meldes innen 14 dager.

Registreringspliktige må oppbevare dokumentasjon om reelle rettighetshavere i ti år.

Varsel om registrering og korrigeringer 

Registreringspliktige foretak er pålagt å varsle sine aktuelle reelle rettighetshavere om at de vil bli registrert i nasjonalt offentlig register over reelle rettighetshavere.

Feil i registrert skal rettes og Brønnøysundregistrene kan pålegge selskaper å korrigere registrerte opplysninger. Frist for å besvare henvendelser om rettelse er foreslått til 14 dager.

Sanksjoner

Det legges opp til en relativt streng regime der registreringspliktige som ikke klarer å identifisere reelle rettighetshavere (eller konkludere at slike ikke finnes) og registrerer innen angitte frister kan ilegges tvangsmulkt. Pålegg om tvangsmulkt kan rettes mot registreringspliktiges styre, daglig leder eller andre med rett til å representere den registreringspliktige. Forsettlig brudd med loven kan straffes med bøter eller fengsel på inntil et år.

Innsyn i registeret

Loven gir rett til alle og enhver å ha tilgang til registrerte opplysninger om reelle rettighetshavere (med unntak av fødselsnummer/D-nummer). Det åpnes for at allmennheten kan søke på navn på reelle rettighetshavere, ikke kun på foretak.

Videre saksbehandling

Forskriften som i stor grad vil utfylle den nye loven om register over reelle rettighetshavere er til høring og kan endres før den blir endelig vedtatt. Det antas at loven vil gjelde både for omkring 450 000 eksisterende selskaper og andre juridiske enheter i Norge og for nye selskaper som blir etablert i Norge. Kvale følger rettsutviklingen og vil kunne svare på spørsmål om ikrafttredelse og endelig  innhold i reglene straks informasjon om dette blir offentliggjort.