Nyhetsbrev: Ny kjennelse fra Høyesterett vedrørende vilkårene for å kumulere inn utenlandske selskaper i sak anlagt mot et norsk selskap i Norge

Høyesterett avsa 27. november 2019 kjennelse (HR-2019-2206-A) i spørsmålet om det var verneting i Norge, for krav om erstatning mot en rekke europeiske lastebilprodusenter følge av prissamarbeid. I tillegg til de utenlandske selskapene som var ilagt bøter av EU-kommisjonen for prissamarbeidet, ble søksmålet anlagt mot en av produsentenes norske datterselskap, som ikke var omfattet av kommisjonsvedtaket.

Saksøkerne var Posten Norge AS og tolv datterselskaper (fem norske og syv utenlandske) i Posten-konsernet. De utenlandske saksøkte var lastebilprodusentene MAN, Fiat Chrysler, Volvo, Renault, DAF, Daimler og Iveco. I tillegg ble søksmål anlagt mot Volvo Norge AS, et datterselskap av Volvo, som hadde bostedsverneting i Norge. De øvrige hadde verneting i andre land innenfor Luganokonvensjonens område (EU-landene, Sveits og Island).

I 2016 traff EU-kommisjonen vedtak der de utenlandske saksøkte ble bøtelagt for ulovlig prissamarbeid over lengre tid. Volvo Norge AS var ikke omfattet av vedtaket om prissamarbeid, og ble derfor ikke bøtelagt. Posten-konsernet hadde kjøpt et betydelig antall lastebiler av bilkonsernene, og mente å ha betalt overpris som følge av prissamarbeidet.

Posten-selskapene gjorde gjeldende at bilkonsernene var solidarisk ansvarlig for Posten-selskapenes tap. Disse ble derfor saksøkt i Norge, ved Volvo Norge AS’ alminnelige verneting (Oslo tingrett). De utenlandske saksøkte motsatte seg å bli saksøkt i Norge, og anførte at vilkårene etter Luganokonvensjonen artikkel 6 nr. 1 om internasjonalt kumulasjonsverneting ikke var oppfylt. Tingretten fremmet søksmålet. Søksmålet ble delvis avvist og delvis fremmet av Borgarting lagmannsrett. Både de syv utenlandske Posten-selskapene og de utenlandske saksøkte anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett.

Spørsmålet for Høyesterett var om kravet Posten-selskapene hadde rettet mot Volvo Norge AS, var «så nært forbundet» med kravene som Posten-selskapene hadde rettet mot de utenlandske saksøkte, at også søksmålene mot de utenlandske saksøkte kunne behandles ved Oslo tingrett. Luganokonvensjonen artikkel 6.1 oppstiller et unntak fra hovedregelen om bostedverneting, ved at søksmål mot flere saksøkte kan anlegges på det sted hvor en av de saksøkte har bosted, forutsatt at kravene har tilstrekkelig tilknytning.

Om tilknytningsvilkåret for kumulasjon, uttalte Høyesterett at det kreves at den samme rettslige og faktiske situasjonen gir risiko for forskjellig bedømmelse ved separat behandling av kravene. Det var ikke grunnlag for å vektlegge at søksmålet mot det norske datterselskapet ble anlagt for å bringe de utenlandske saksøkte til Norge, så lenge det forelå tilstrekkelig tilknytning mellom kravene. Konvensjonens kumulasjonsregler gir følgelig ingen plass for en misbrukslære eller andre reelle hensyn dersom tilknytningsvilkåret er oppfylt.

Høyesterett kom også med uttalelser om prøvingsintensiteten som skal legges til grunn for å avgjøre om tilknytningsvilkåret i artikkel 6 nr. 1 er oppfylt. Det er saksøkeren som har bevisbyrden for at vilkårene for kumulasjon er oppfylt, men det er tilstrekkelig at saksøkeren påviser en viss sannsynlighet for at tilknytningsvilkåret er oppfylt. I det konkrete saksforholdet var det sannsynliggjort at kravene var så nært forbundet at de skulle forenes til felles behandling.

Høyesterett vurderte også betydningen av at Volvo Norge AS ikke var omfattet av EU-kommisjonens vedtak. Høyesterett anså ikke dette som et selvstendig hinder for å gjøre det norske datterselskapet av den ene produsenten til “ankersaksøkt”. Det kunne heller ikke stilles krav om at selskapet skulle ha deltatt på lik linje med adressatene for vedtaket.

Hvorvidt Volvo Norge AS hadde begått handlinger som kunne medføre solidaransvar, var det ikke nødvendig for retten å ta stilling til ved prøvingen av prosessforutsetningene. Høyesteretts konklusjon var dermed at samtlige av saksøkerne (både de norske og de utenlandske Posten-selskapene) kunne saksøke både Volvo Norge AS og de utenlandske selskapene i Norge. Kjennelsen illustrerer at det er lite rom for rimelighetsbetraktninger ved anvendelsen av Luganokonvensjonen. Det avgjørende er om vilkårene er oppfylt, objektivt sett.

Høyesteretts kjennelse kan leses her.


Kvale arbeider jevnlig med spørsmål om verneting i internasjonale forhold. Advokatene Andreas Stang Lund, Kristian Lindhartsen og Lilly Kathrin Relling kan kontaktes for spørsmål vedrørende dette.