Norges ambisjon som ledende leverandør av lav- og nullutslippsteknologi

For første gang på 16 år la Regjeringen 4. desember 2020 frem melding til Stortinget om den maritime næringen. Formålet med meldingen er å tilrettelegge for at norsk maritim næring skal opprettholde sin internasjonale konkurransekraft og evne til verdiskapning og sysselsetting, i henhold til Granavolden-plattformen.

I dette nyhetsbrevet vil vi fokusere på å gi en oversikt over Regjeringens ambisjoner for “det grønne skiftet”, og gi våre tanker om hvor godt Regjeringen treffer med sine ambisjoner.

 Meld. St. 10 (2020-2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring

 I 2015 la Regjeringen frem sin melding om maritim strategi, Maritime muligheter – Blå vekst for grønn fremtid, som utgjør fundamentet for den norske maritime politikken. Det har vært et økende fokus på klima- og miljøutfordringer innen den maritime næring, et fokus som forsterkes år for år.

I april 2018 vedtok IMO, FNs sjøfartsorganisasjon, at det totale utslippet av drivhusgasser fra internasjonal skipsfart skal reduseres med 40% innen 2030, og 50% innen 2050, sammenlignet med 2008. Dersom man tar hensyn til den økte etterspørselen av sjøtransport, innebærer dette at hvert enkelt skip må redusere sine utslipp mellom 70-90% innen 2050.

I 2019 la Regjeringen frem en egen handlingsplan for grønn skipsfart, hvor Regjeringen fastsatte sin ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030.

Meldingen til Stortinget som ble fremlagt 4. desember 2020 er skrevet for å legge til rette for omstilling og innovasjon i den norske maritime næringen, hvor det legges særlig vekt på å fremme utvikling av:

  1. Klima- og miljøvennlig skipsfart,
  2. Digitalisering av maritim sektor, og
  3. Norsk maritim kompetanse.

Høring ble holdt i Stortingets næringskomite 21. januar, og er estimert behandlet i Stortinget 22. mars 2021. Meldingen kan i sin helhet leses her.

Det er også verdt å merke at Regjeringen fremla Meld. St. nr. 13 (2020-2021) om Regjeringens klimaplan for 2021-2030 den 6. januar 2021. Denne meldingen er også svært relevant for det grønne skiftet i den maritime næringen. Meldingen kan leses i sin helhet her.

Maritim næring i en svært krevende situasjon

 Den maritime næringen er i dag inne i en svært krevende periode. Næringen har i de siste ti årene vært preget av usikkerhet i handelspolitikken, endrede handelsmønstre, lavkonjunkturer og kriser. I 2020 opplevde markedet et markant fall i oljeprisen og en pandemi som har vært hardtslående for mange segmenter av næringen.

Samtidig som den maritime næringen står overfor en svært krevende finansiell situasjon, står næringen også overfor store investeringer for å kunne operere i samsvar med strengere regler for utslipp. En store milepæl ble nådd ved innføringen av IMO-2020 og begrensninger for utslipp av svovel 1. januar 2020. Det neste steget vil være krav om lav- og nullutslippsteknologi frem mot 2030 og 2050. En teknologi som kun delvis er ferdigutviklet.

Tidspunktet for Regjeringens melding i desember 2020 kunne derfor ikke kommet på et bedre tidspunkt for den norske maritime næringen. Behovet for klare rammebetingelser og forutsigbarhet, er helt nødvendig dersom næringen skal ta de nødvendige stegene for at man skal møte både nasjonale og internasjonale krav til utslipp.

Hva er situasjonen for den norske maritime næringen?

Dagens finansielle situasjon for den norske næringen

Meldingen gir en svært god gjennomgang av dagens markeds- og finansielle situasjon for den maritime næringen.  Noen av nøkkeltallene for de ulike segmentene er oppsummert nedenfor:

  • Offshore- og petroleumsnæringen: Ved inngangen av 2020 bestod den norske offshore-flåten av 611 fartøy hvorav 91 lå i opplag. I august 2020 er det om lag 180 skip og rigger som ligger i opplag. Det påpekes at markedsituasjonen vil gi næringen likviditetsutfordringer og gi en fortsatt alvorlig økonomisk situasjon.
  • Internasjonal skipsfrakt: For internasjonal skipsfrakt har fraktmarkedet i 2020 vært preget av overkapasitet og lave rater. Særlig har covid-19-utbruddet medført en nedgang i etterspørsel av transporttjenester innen frakt av kjøretøy, bulk og containere.
  • Cruise og passasjerbåter: Dette segmentet har vært svært hardt påvirket av covid-19 utbruddet. Markedet for reiser med cruise stoppet opp og fergeruter ble innstilt. Det har vært et svært høyt antall permitteringer og skip lagt i opplag. Det knytter seg betydelig usikkerhet til markedet for maritimt reiseliv.
  • Innenriksfart: For nærfartsrederiene, er lønnsomheten særlig avhengig av markedet rederiene opererer i, og visse segmenter møter sterk konkurranse fra andre transportformer på vei og bane.
  • Verft: Ordreboken består i dag hovedsakelig av passasjer-/cruiseskip, havbruksfartøy, fiskefartøy og fartøyer knyttet til montering og drift av vindkraft til havs. Offshorefartøy utgjør i dag en ubetydelig del av verftenes ordrebok, i motsetning til situasjonen i 2014, forut for oljeprisfallet. Påvirkningen av covid-19 har også medført en vesentlig reduksjon i etterspørsel etter skip innenfor ulike segmenter, særlig passasjer- og cruiseskip.
  • Utstyrsleverandørene: Utstyrsleverandørene er en sentral del av maritim næring, og 95 % av leverandørene er små og mellomstore bedrifter. Tidligere var hovedvekten av leveransene til maritime offshore, men i dag er produktene rettet mot tradisjonell skipsfart, og i økende grad mot segmenter slik som cruiseskip, ferger, brønnbåter, og fiskefartøy. Samtidig er utviklingen av miljøvennlig skipsteknologi et voksende marked.

 Hvor ser Regjeringen mulig vekst innen den maritime næringen?

Regjeringen har i meldingen særskilt fremholdt viktigheten av grensesnitt mellom maritim næring og øvrige havnæringer:

  • Regjeringen fremholder særskilt i sin melding at havbruk til havs vil være et utviklingsspor for sjømatnæringen som kan gi muligheter for økt produksjon og eksport av teknologi og kunnskap.
  • Vindkraft til havs – både bunnfast og flytende – er en annen næring som kan by på store muligheter ifølge Regjeringen. Områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er åpne for søknader om tildeling av konsesjon for produksjonsanlegg for fornybar energi med virkning fra 1. januar 2021, og fra samme dato skal forskrift til havenergiloven tre i kraft.
  • Mineralvirksomhet på havbunnen er også en næring som Regjeringen fremhever kan bidra til en økt etterspørsel etter skipsfarttjenester. Ny lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen trådte i kraft 1. juli 2019.
  • Videre er også CO2-håndtering fremhevet som et mulig marked av betydning for den maritime næringen. Regjeringen fremla 21. september 2020 stortingsmelding 13 (2019-2020) Langskip – fangst og lagring av CO2, for verdens første fullskala prosjekt for karbonfangst, -transport og –lagring av CO2. Stortinget godkjente gjennom vedtak 14. desember 2020 og januar 2021 statlig finansiering og overordnede prinsipper for gjennomføring av Langskip, et prosjekt som av flere stortingsrepresentanter har blitt omtalt som det viktigste enkeltbidraget fra Norge i klimakampen.

Interessert i havvind, mineralvirksomhet eller Norges nye prosjekt om å etablere verdens første fullskala verdikjede for fangst, transport og permanent lagring av CO2?
Se våre tidligere nyhetsbrev om dette:

 Regjeringens ambisjoner for morgendagens maritime næring

I sin melding til Stortinget har Regjeringen listet opp totalt 33 ambisjoner for den maritime næringen. Nedenfor følger en liste over de ambisjonene som særlig har relevans for det grønne skiftet:

  • Innenriks sjøfart og fiske: Fortsette utviklingen og ved behov utrede nye virkemidler for å nå ambisjonen om mer enn en halvering av utslippene fra 2005 til 2030.
  • Fergesamband: Der det ligger til rette for det, innføre lav- og nullutslippskriterier i nye anbud i løpet av 2023.
  • Hurtigferger: Der det ligger til rette for det, innføre lav- og nullutslippskriterier i nye anbud for hurtigferger i løpet av 2025 .
  • Servicefartøy i havbruksnæringen: Ta sikte på å innføre krav om lav- og nullutslippsløsninger med en trinnvis innfasing fra 2024, der forholdene ligger til rette for det.
  • Offshorefartøy: Presentere en plan til Stortinget i 2021 med forslag som sikrer null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon følges opp, herunder å vurdere nye krav og innfasing av disse fra 2022. Utvide kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart til også å omfatte offshorefartøy.
  • Offentlige innkjøp: Utrede klimakrav i offentlige innkjøp med sikte på innføring i 2023.
  • Biodrivstoff: Ta sikte på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff i skipsfart fra 2022.
  • Skipsregisteret: Regjeringen ønsker også å vurdere å etablere en miljøfordelsordning for lav- og nullutslippsfartøyer i NIS og NOR.
  • Fornybar energi til havs: Ta sikte på å videreutvikle regelverket for fornybar energi til havs i Norge.
  • Mineralvirksomhet: Gjennomføre en konsekvensutredning i forbindelse med åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.
  • Lån- og kondemneringsordning: Videreføre låneordningen for skip i nærskipsfart og fiskefartøy, kondemneringsordningen for skip i nærskipsfart og Grønt skipsfartsprogram.
  • Avskrivningssatser: Vurdere om verdifallet på lav- og nullutslippsfartøyer tilsier at dagens avskrivningssats for slike fartøyer bør økes.
  • Verftsnæringen: Gjennomføre en studie av verftsnæringens økonomiske og konkurransemessige situasjon.
  • Finansiering: Videreføre skipsfinansieringstilbudet i GIEK og Eksportkreditt Norge i 2021, samt å utvide byggelånsgarantiordningen til å inkludere forskuddsgarantier.

Våre kommentarer

Regjeringen har truffet godt med tidspunktet for stortingsmeldingen, og høringsinnspillene til næringskomiteen har vært svært positive. Det som vil være avgjørende er at meldingen følges raskt opp med et høringsnotat og at det tas steg for fremleggelse av konkrete lovforslag for å støtte ambisjonene. Den maritime næringen trenger klare rammevilkår for å sikre forutberegnelighet i investeringsbeslutninger. Det må også legges til rette for at man gir tilstrekkelig insentiver til de som velger å ta steget over i ny grønn teknologi, da lav- og nullutslippsteknologi i dag fortsatt er for dyr. Uten at disse to forholdene er på plass vil det være vanskelig å få på plass den grad av omstilling og villighet til å utvikle ny teknologi som ambisjonsnivåene for næringen krever.

Det er ingen tvil om at Norge i dag anses som å være ledende innen lav- og nullutslippsløsninger for den maritime næring. Konkrete eksempler på dette er at man innen 2022 vil ha 70 el-ferger langs Norges kyst, samt at man etter planen vil ha levert den første hydrogenfergen i 2021. Skipet Viking Energy som i dag går på LNG skal bygges om og vil gå på grønn ammoniakk fra 2024. Det norske rederiet Sea-Cargo installerte nylig rotorseil på SS Connector, med en forventning om 25% reduksjon i CO2-utslipp. Som det ble påpekt i flere innlegg til næringskomiteen, så er den norske kysten for øyeblikket et laboratorium for utvikling av ny teknologi for å imøtekomme fremtidens utslippskrav. For at dette skal kunne fortsette er det helt sentralt å støtte opp om den norske verfts- og utstyrsindustrien som er med på å levere denne teknologien, og norske redere som er villige til å teste teknologien i operasjon.

Det er derfor svært positivt at Regjeringen som en del av sine ambisjoner har fremholdt at de ønsker å videreføre skipsfinansieringstilbudet i GIEK og Eksportkreditt Norge (som nå skal slås sammen) i 2021, samt å utvide byggelånsgarantiordningen til å inkludere forskuddsgarantier. Det er også positivt at man legger opp til å forsere oppgraderingen av Sjøforsvarets skip. Det blir viktig at Regjeringen følger opp resultatet av markedsanalysen som skal gjøres av norske skipsverft og effekten av dagens virkemidler. Dette blir en viktig hjørnesten for det videre arbeide med å sikre fortsatt verftsindustri i Norge.

Som nevnt har det vært krevende tider for offshorefartøy siden 2014, med lav oljepris, lave rater og store deler av flåten i opplag. En ambisjon som er særlig interessant er Regjeringens ambisjon om å utvide kondemneringsprogrammet for nærskipsfart til å også omfatte offshorefartøy. Ved utbytte av eldre offshorefartøy mot lav- eller nullutslippsfartøy, vil man kunne se en vesentlig grønnere offshoreflåte.

Det er flere gode og viktige ambisjoner som er fremlagt av Regjeringen som vil være med på å forberede næringen på morgendagen. Derimot er det noen ambisjoner vi også savner i stortingsmeldingen:

  • Lite fokus på infrastruktur – “høna eller egget”

Bunkring- og ladefasiliteter er nødvendig dersom man ønsker å tilrettelegg for lav- og nullutslippsløsninger. Hvordan Regjeringen ønsker å tilrettelegge rammevilkår og insentivordringer for infrastrukturen som skal støtte opp om det grønne skiftet er i liten grad adressert i meldingen.

Redere som vurderer å tilrettelegge for en lav- eller nullutslippsløsning vil derfor måtte vente til Regjeringen fremlegger sin Nasjonale transportplan for 2022-2033, som planlegges fremlagt i løpet av våren 2021. Hvorvidt Regjeringen treffer med sine ambisjoner i stortingsmeldingen om maritime næringen kan først vurderes når man kan sette disse to dokumentene opp mot hverandre.

  • Lite fokus på teknologi fra internasjonal sjøfrakt

Stortingsmeldingen fokuserer i vesentlig grad på nasjonale forhold, og på teknologi som er relevant for norskekysten. Da store deler av den norske flåten opererer innen internasjonal sjøfrakt er det kanskje noe overraskende at man har så lite fokus på hvilke ambisjoner man har for utvikling av lav- og nullutslippsløsninger for dette segmentet.

Det bør derfor vurderes om man særskilt skal fokusere på konkrete tiltak for utvikling og forskning på teknologi som også kan nyttiggjøres av større skip i internasjonal sjøfart. Fokus på lav- og nullutslippsløsninger for internasjonal sjøfrakt vil være helt sentralt for den norske utstyrsindustrien, hvor det i 2018 var en direkte eksportandel på 45%, med også en betydelig andel av leveranser til norske verft som bygger for utenlandske rederier.

Det kan også stilles spørsmål om CO2-avgiften som Regjeringen ønsker å gradvis øke i sin klimaplan for 2021-2023 (Meld. St. 13 (2020-2021) treffer godt når det gjelder internasjonal skipsfart. Regjeringen har fremlagt et ønske om å gradvis øke CO2-avgiften på ikke-kvotepliktig utslipp av klimagasser frem til 2030. Dette vil også omfatte skip som bruker flytende naturgass (LNG). LNG er per i dag det eneste kommersielt tilgjengelige alternative drivstoffet  til tungolje og diesel som kan anvendes i internasjonal frakt. Teknologien som brukes for LNG kan også brukes på flytende biogass, som er et helt “grønt” alternativ. En økning av CO2-avgiften på LNG vil bety at det blir mindre konkurransedyktig internasjonalt for norske redere å velge en allerede mindre forurensende teknologi. Tilsvarende vil også gjelde for de tilfellene hvor man bruker LPG som drivstoff som nå er et enda renere alternativ til LNG.

  • EUs taksonomi

EU-kommisjonen publiserte 20. november 2020 et utkast for konsultasjon til regulering som også vil omfatte sjøtransport. Her vil skipets last eller oppdragsgiver kunne bli avgjørende for hvorvidt et skip kvalifiserer for grønn finansiering. Et skip som er “dedikert” til å frakte fossile brennstoff vil etter foreslått regulering ikke kvalifisere som grønn. Det er heller ikke klart hvorvidt offshore supplyskip er omfattet av definisjonen. Dette er også forhold som er trukket frem av Finansdepartementet i deres svar til kommisjonen 17. desember 2020.

Intensjonen bak taksonomien er helt klart god og svært viktig for å tilrettelegge for et grønt skifte. Det kan derimot stilles spørsmål til om fokuset på lasten er et riktig fokus for å nå målene for “European Green Deal“. Løsningen  som er foreslått kan fort slå bena under utviklingen og investeringsvilligheten for lav- og nullutslippsløsninger i næringen dersom alle skip som er dedikert til frakt av fossilt brennstoff anses som en brun investering. En slik løsning mener vi vil kunne slå uheldig ut for utviklingen av det grønne skiftet. Det er derfor hensiktsmessig å gjøre en grundig vurdering av hvordan taksonomien vil påvirke eksisterende regelverk, samt hvordan dette slår inn på Regjeringens ambisjoner for morgendagens maritime næring.

Det er verdt å nevne at Finanstilsynet leverte sitt høringsnotat 27. oktober 2020, med forslag om gjennomføring av forordning 2019/2088 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren (offentliggjøringsforordningen) i tillegg til forordning 2020/852 om etablering av klassifiseringssystem for ulike bærekraftige aktiviteter (Taksonomien). Høringsfristen for dette var 8. januar 2021. Forventet ikrafttredelse av disse forordningene i Norge er per i dag ikke avklart.

Fokus på å bevare verdien av den teknologien som skapes

Et steg som også blir viktig for norske selskap på veien til å bli teknologivinnere er å ta de riktige stegene for å sikre teknologien internt. Det er derfor verdt å merke seg at lov om vern av forretningshemmeligheter trådte i kraft 1. januar 2021. For selskap som er med på å utvikle fremtidens lav- og nullutslippsløsninger, ligger verdien også i beskyttelsen av disse. Det kan derfor være særlig viktig for disse selskapene å sette seg inn i regelverket og kravene som må være oppfylt for at de skal kunne beskytte teknologien som en forretningshemmelighet.