Ny midlertidig rekonstruksjonslov

Konkursbeskyttelse under kreditorforhandlinger

Den 11. mai 2020 trådte en ny midlertidig lov om rekonstruksjon i kraft. Hva gir den av muligheter og hva savner den?

Ny rekonstruksjonslov basert på utredning fra 2016

En ny midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av covid-19 (rekonstruksjonsloven) ble vedtatt 11. mai 2020. Se link til loven her. Lovforslaget baserer seg på en utredning av Leif Villars-Dahl som var på høring i 2016. Villars-Dahl ble bistått av en referansegruppe på fire personer, hvor advokat Stine D. Snertingdalen fra Kvale Advokatfirma deltok.

Koronapandemien påfører mange bedrifter økonomiske problemer

Når det nå slippes opp på de strenge tiltakene for å bremse koronapandemien og driften i virksomhetene så smått begynner å komme i gang igjen, vil mange selskaper oppleve å ha høyere gjeld grunnet utsatte betalinger av skatter, avgifter, husleie mv, og samtidig lavere inntekter fordi det tar noen tid før ulike markeder kommer helt tilbake. Virksomheter som er i en slik situasjon har behov for å få gjeldsettergivelse, støtte til dekning av feriepengeutbetaling i juni, og redusert kostnadsnivå på løpende forpliktelser som f.eks. husleie og lønn for overflødig arbeidskraft.

Gjeldsforhandlingsreglene fungerte ikke i praksis

Allerede i en evaluering av gjeldsforhandlingsreglene i 1993 ble det slått fast at disse fungerte dårlig i praksis, og ble svært sjelden benyttet. Også i årene etter 1993 ble gjeldsforhandlingsinstituttet benyttes sjelden benyttet, og var i hovedsak kun egnet til å utsette eller akkordere forfalt uprioritert gjeld. Rekonstruksjonsloven erstatter reglene om gjeldsforhandling, og gir noen ytterligere verktøy for å ordne et selskaps gjeld, men savner fortsatt en del verktøy for å effektivt kunne rekonstruere et selskaps virksomhet.

Essensen i lovforslaget

Det er viktig at virksomhetene gis arbeidsro mens de arbeider med ulike løsninger for å unngå konkurs. Lovforslaget er ment å incentivere selskaper til å be om rettens bistand til å rekonstruere selskapet tidligere, før pengene tar slutt, og gir større fleksibilitet mht. løsningsforslag til de uprioriterte kreditorene og skatte- og avgiftskrav, samt full beskyttelse mot kreditorpågang (“konkursbeskyttelse”).

 Når kan det begjæres rekonstruksjon?

 Ikke vent for lenge – begjær rekonstruksjon i tide

Et selskap kan selv be om rekonstruksjon med konkursbeskyttelse dersom det har, eller i overskuelig fremtid vil få, alvorlige økonomiske problemer. Hovedårsaken til at mange selskaper ikke kan reddes, er at de kommer for sent i gang med en planmessig rekonstruksjon og organiserte forhandlinger med kreditorene. Lovgiver har derfor gjort terskelen for åpning lav og vag.

Wake up call

En kreditor kan også begjære åpnet rekonstruksjon ved å dokumentere at selskapet er illikvid (uten evne til å betale gjeld ved forfall), men selskapet kan motsette seg en slik åpning. Tanken er at begjæringen fra kreditoren “åpner øynene” på selskapet og bidrar til å få åpnet rekonstruksjon før det er for sent.

Krav til begjæringen

Det må i begjæringen redegjøres for hvordan rekonstruksjonen skal ordnes og finansieres – selskapet (eller kreditoren) må vise retten at de har en plan. Det må også innbetales et forskudd, som iht. forarbeidene sjelden vil være lavere enn kr 300 000, til dekning av kostnadene ved rekonstruksjonen.

Konkursbeskyttelse

Selskapet får beskyttelse i hele rekonstruksjonsperioden mot kreditorpågang i form av konkursbegjæringer, utlegg og tvangssalg, samt heving av avtaler grunnet betalingsmislighold før åpningen av rekonstruksjon. Beskyttelsen gjelder imidlertid ikke såkalte finansielle sikkerheter, dvs. finansinstitusjons pant i bl.a. aksjer og konti.

Har styret og ledelsen fortsatt rådigheten over selskapet mens rekonstruksjonen pågår?

Rådighet under tilsyn og kontroll

Selskapet ved styret beholder rådigheten under tilsyn av en rettsoppnevnt rekonstruktør og normalt også én til tre kreditorrepresentanter. Til sammen utgjør disse rekonstruksjonsutvalget, som har innsyn i selskapets økonomiske forhold, beslutningsmyndighet i enkelte forhold og myndighet til å gi pålegg.

Det kan også oppnevnes en borevisor til å bistå rekonstruksjonsutvalget.

Det er gitt en rekke regler som muliggjør forenklet saksbehandling blant annet i forhold til hva rekonstruksjonsutvalget skal gjennomgå og foreta seg, samt utstrakt mulighet til bruk av elektronisk kommunikasjon med kreditorene.

Hvordan kan kostnader med, og drift under, rekonstruksjonsprosessen finansieres?

Pant på superprioritet

I tillegg til forskuddet som må betales ved innlevering av begjæringen og inntektene fra driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingene, har selskapet mulighet til – dersom det er behov for ytterligere finansiering av kostandene til rekonstruksjonsarbeidet og driften av virksomheten under rekonstruksjonsprosessen – å ta opp lån sikret med følgende pant på “superprioritet” foran eksisterende heftelser:

  • legalpant på inntil 5% av verdien av skyldnerens pantsatte eiendeler, hvilket i realiteten innebærer at boets legalpant i skyldnerens eiendeler brukes til finansiering av rekonstruksjonen istedenfor til bobehandlingen, og
  • eventuelt i tillegg pant i varelager, kundefordringer og/eller driftsløsøre foran eksisterende heftelser.

Slik finansiering krever samtykke fra rekonstruksjonsutvalget. Retten kan imidlertid omgjøre samtykket selv eller etter begjæring fra berørte panthavere, dersom disses sikkerheter blir vesentlig forringet eller det ikke er tilstrekkelig behov for finansieringen.

Hva kan forslaget til kreditorene gå ut på?

Frivillig eller tvungen rekonstruksjon

Forslaget kan enten gå ut på frivillig rekonstruksjon, hvor én nei-stemme gjør at forslaget faller, eller tvangsakkord hvor aksept fra 50% binder øvrige kreditorer. Ved frivillig rekonstruksjon har man full frihet ved sammensetning av forslaget, og det er ikke påkrevd at kreditorene likebehandles. Ved tvangsakkord må forslaget knyttes opp mot ett eller flere av følgende: (i) betalingsutsettelse, (ii) gjeldsreduksjon, (iii) konvertering av gjeld til egenkapital, og/eller (iv) overdragelse av virksomhet til ny eier.

Skatt og avgift er ikke prioritert

Det er i forskrift besluttet at skatt og avgift, med unntak av skattetrekk, skal anses som uprioriterte krav i rekonstruksjoner. Forskriften gjelder til 1. januar 2022.

Mislykket rekonstruksjon/forslaget oppnår ikke tilstrekkelig antall stemmer

Om et forslag blir nedstemt får man mulighet til å fremme et nytt forslag. En mislykket frivillig rekonstruksjon kan gå over i en tvangsakkord. Retten kan imidlertid nekte stadfestelse til tross for tilstrekkelig flertall blant annet dersom forslaget virker støtende eller dersom det ikke er rimelig eller rettferdig overfor kreditorene.

Det står sentralt i rekonstruksjonsutvalgets og rettens vurderinger av forslaget at dette gir kreditorene bedre uttelling enn ved en konkurs.

En mislykket rekonstruksjon går over i konkurs, med mindre det godtgjøres at selskapet er solvent.

Hva savner forslaget?

Flere virksomheter vil ikke bare ha problemer med for høy forfalt gjeld, men også med for høye driftsutgifter, for eksempel som følge av at ordre, aktivitet hos kunder mv. har gått ned. Dette er særlig aktuelt for de forsøker å komme i gang igjen etter stillstand i driften som følge av koronapandemien. Det er behovet for regler om nedbemanning og støtte til (oppsigelses)lønn og feriepenger, samt en mulighet til å reforhandle kontrakter som ble fremforhandlet i “gode tider” og nå har blitt uforholdsmessig tyngende. Dette gjelder særlig innen reiseliv, servering, og sport og kultur arrangementer.

Sentrale “hull” i den midlertidige rekonstruksjonsloven:

  • Finansiering av lønn inkl. oppsigelseslønn og feriepenger, f.eks. over lønnsgarantiordningen hvoretter lønnsgarantiens regresskrav anses uprioritert (slik ordningen er i Sverige i dag) – dette er den mest kritiske mangelen;
  • En mulighet til å reforhandle uforholdsmessig tyngende avtaler;
  • Avstemming i klasser/grupper av kreditorer med noenlunde like interesser, slik at også et betydelig flertall finanskreditorer kan binde et mindretall finanskreditorer ved stemmegivningen;
  • Ikrafttredelse av lov om internasjonale insolvensbehandlinger som ble vedtatt i 2016, slik at det legges til rette for større grad av anerkjennelse av rekonstruksjonsloven utenlands.

Videre lovarbeid:

Den midlertidige loven er foreslått å gjelde til 1. januar 2022. Innen da bør det være på plass nye varige regler om rekonstruksjon som bygger på den midlertidige loven og EUs insolvensdirektiv, som ser hen til våre nabolands implementering av direktivet, og som kan løse blant annet de ytterligere utfordringene som nevnt over.

(Publisert 22. mai)