Nå kommer lov om god handelsskikk – her er det du trenger å vite

Næringskomiteen innstilte denne uken Lov om god handelsskikk til behandling i Stortinget, og dato for behandling i Stortinget er satt til 12. mars 2020. Straks settes derfor et foreløpig punktum på den årelange diskusjonen om bransjen trenger en egen lov for å regulere hva som er god handelsskikk.

Nå som loven blir en realitet, blir det interessante spørsmålet om loven kan utgjøre en forskjell for bransjeaktørene. Loven er ment å adressere utfordringer som er identifisert i bransjen så langt. Dels skal loven stille krav som skal gjøre det lettere å identifisere ytelse mot ytelse. Dels søker loven å redusere risikoen for uklarheter, for eksempel risikofordeling mellom partene. Målet er dermed at avtaleforholdet mellom leverandør og kjede skal bli (bedre) klargjort enn det som er dagens praksis.

Næringskomiteens innstilling finner du her, mens departementets proposisjon er tilgjengelig her.

De viktigste bestemmelsene er:

En generalklausul (§ 3):

Loven introduserer en generalklausul,  som pålegger aktørene å opptre i overensstemmelse med god handelsskikk. Standarden bygger på forutberegnelighet, redelighet og lojalitet. Brudd på generalklausulen vil være relevant for forståelsen av de mer konkrete handlingsnormene som er foreslått, men skal kunne påberopes også på selvstendig grunnlag.

Krav på opplysninger (§4):

Bestemmelsen pålegger aktørene en aktiv plikt til å informere om opplysninger som må antas å være av betydning for den andre parten, og skal søke å motvirke ubalansen mellom kjeder og leverandører hva gjelder informasjon i kontraktsforhandlinger. Eksempel på informasjon som partene kan ha plikt til å opplyse om er grunnlaget for beregning av rabatter eller forhold av betydning for risikoforholdet mellom partene.

Beskyttelse av partenes investeringer (§5):

Et problem som har vært løftet frem ved forhandlinger i dagligvarebransjen, er at en av partene foretar relasjonsspesifikke investeringer i den tro at det blir inngått en endelig avtale. Hvis det ikke blir inngått endelig avtale, kan parten som har foretatt investeringen lide tap. Det gjelder allerede en ulovfestet lojalitetsplikt i kontraktsforhold  i norsk rett, men en eksplisitt regulering vil være et supplement og kan virke ytterligere disiplinerende. Bestemmelsen innebærer at en part kan bli bundet ved passivitet der den andre part gjør relasjonsspesifikke investeringer i den tro at avtalen blir inngått, eller bli holdt ansvarlig for erstatning for tap.

Skriftlighet og klarhet (§6):

Flere aktører har også påpekt  utfordringer knyttet til uklare kontrakter. Det er derfor foreslått en bestemmelse som oppstiller visse formkrav.  Alle vesentlige elementer i avtalen må være skriftlig og en part kan ikke ensidig endre en avtale.  Eksempler på forhold som må reguleres skriftlig fremover vil være markedsføringstjenester og prosedyrer for prisendring.

Vern mot etterligninger (§9):

Kjedenes EMV (egne merkevarer) har lenge vært et konflikttema mellom dagligvarekjedene og leverandørene. Leverandørene har blant annet påpekt at kjedene krever innsyn i resepter, kopierer leverandørens produkter og at de krysspriser EMV med leverandørens produkter. Lovforslaget inneholder et forbud mot etterligninger (kjennetegn, produkter kataloger, reklamemidler mv) som må anses om urimelig utnyttelse av en annens innsats, og som fører til en fare for forveksling. Bestemmelsen som er foreslått omfatter ikke kun EMV, men vil også kunne gi økt beskyttelse mot at en part benytter sensitiv informasjon til å lansere et eget produkt. Bestemmelsen gir et styrket vern for forretningshemmeligheter og vil være et supplement til markedsføringslovens vern mot etterligninger( § 30).

Andre bestemmelser:

Loven inneholder i tillegg bestemmelser om bl.a. ansvar for svinn og kundereklamasjoner (§7), krav om varsling og saklig grunn for delising og oppsigelse ( § 8) og bruk av trusler ( § 10).

Håndheving – Nytt tilsyn

Det norske forslaget er inspirert av  en britisk modell, og som har vist seg å være suksessfull. Noe av grunnen kan ha vært at det organet som har vært satt til å følge opp “Groceries Supply Code of Practice” har spilt og fortsatt spiller en aktiv rolle med å veilede og forsøke å påvirke aktørene. Det blir derfor særlig interessant om det nye tilsynet som blir opprettet i medhold av loven, Dagligvaretilsynet, vil kunne få en tilsvarende funksjon og rolle i Norge.

Dagligvaretilsynets primære virkemiddel er derfor foreslått å være veiledning, mekling og informasjonsarbeid for å få aktørene til å opptre i tråd med loven. Tilsynet er imidlertid også gitt kompetanse til å gi pålegg om gi opplysninger og treffe vedtak om påbud og forbud, samt tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for å sikre overholdelse av vedtak. Dagligvaretilsynet er forslått samlokalisert med Forbrukertilsynet i Grenlandsområdet, og foreslås å være opp og gå  allerede 1. januar 2021.

 

For english, press here.