Kvotebank forkastet – bra, men hva nå?

Fiskeri og Havbruk i Kvale bistår en rekke aktører innenfor næringene. Det gjelder både juridiske og kommersielle utfordringer og problemstillinger – også overfor myndighetene. Vi har gjennomgått Stortingets vedtak med behandling “Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring” (St 32 (2018-2019) og Innst. 243 S (2019-2020)).

Ambisjonen bak det politiske arbeidet har vært å forenkle det norske kvotesystemet og gjøre det mer effektivt, fleksibelt, mer tidsmessig og fremtidsrettet.

Enkelte av forslagene presentert i Stortingsmeldingen fikk betydelig motstand, særlig forslaget om opprettelsen av en statlig kvotebank. Dette er i realiteten en ressursrentebeskatning av næringen og det bryter med forutsetningene for opprettelsen av strukturkvoteordningen og vedtakelsen av hhv. deltaker- og havressursloven. I tillegg ville ordningen ville medført “flytting” av verdier fra distriktene hvor fiskeriet står sterkt.

Stortingsflertallet valgte å gå bort fra forslaget, og foreslår heller en avgift på fiskeriene tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig.

Næringen har lenge etterspurt forutberegnelighet som sikkerhet for aktørenes langsiktige investeringer uavhengig av politiske endringer og omveltninger.

Kvale mener stortingsvedtaket ivaretar disse hensynene bedre enn det som var varslet i Stortingsmeldingen Samtidig vil vi delta med fortsatt sterkt engasjement for å rydde vekk uklarheter og bidra til forutberegnelighet for å sikre bærekraft inn i fremtiden for denne viktige sektoren.

Kvale oppsummerer de viktigste innspillene i vedtaket fra Stortinget slik:

  • Regjeringen må nå legge til rette for minst mulig endringer i kvotefordelingen mellom fartøygrupper. Dette er viktig for å sikre forutberegnelighet og sikkerhet for næringens fremtidige investeringer og rammevilkår.
  • Regjeringen må nå sørge for at strukturkvoter fordeles som strukturgevinst til den fartøygruppen som fartøyet tilhører og at den fordeles relativt etter grunnkvote. Dette gjenspeiler forventninger som næringen har hatt for tilbakefall etter utløpet av strukturkvotenes tidsavgrensning.
  • Statlig avgift på fiskeriene fremfor statlig kvotebank. Dette er en løsning bransjen har foreslått.
  • Regjeringen må nå sørge for kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå. Dette sikrer at kvotegrunnlaget utnyttes rasjonelt innenfor et kvoteår, tilsvarende som for pelagiske fiskerier. Detaljene  i ordningen er under utarbeidelse.
  • Regjeringen skal sørge for en overgangsperiode for fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde, som kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde, med frist for gjennomføring av den faktiske utformingen innen 31. desember 2023.
  • Ordningen med “samfiske med seg selv” skal opphøre 23. desember 2025. Det skal tilrettelegges for økt likestilling innenfor næringen, og gjennomføres egne konsekvensutredninger av tiltakene som ikke allerede er konsekvensutredet i forbindelse med kvotemeldingen.

 Oppsummert avklarer Stortingsvedtakene flere viktige forhold som stod ubesvart og uklare etter kvotemeldingen. Særlig viktig er det at forslaget om statlig kvotebank er avskåret.

Utfordringen er likevel at Stortinget har truffet lite presise vedtak som er for lite konkrete i sin form. Dette skaper fortsatt usikkerhet for næringen omkring det endelige resultatet. Det er særlig uheldig at det ikke er avklart hva som faktisk skjer når tidsbegrensningene for strukturkvotene utløper og at det ikke er avklart  hvordan fordelingen av kvotene mellom de ulike gruppene vil bli seende ut. Det gjenstår med andre ord mye arbeid for både Regjeringen og departementet før fremtidens kvotesystem kan stå ferdig.

Fiskeri og Havbruk i Kvale bistår en rekke aktører innenfor næringene. Det gjelder både juridiske og kommersielle utfordringer og problemstillinger – også overfor myndighetene.

Ta gjerne kontakt med våre advokater dersom dere har spørsmål.