Koronautbruddet og statsstøtte

Krisepakker, det offentliges verktøykasse og mulighet til å gi statsstøtte for å hjelpe næringslivet og andre

Koronautbruddet har uante ringvirkninger globalt og nasjonalt. Knapt noen gang har en økonomisk krise kommet så brått og uventet. Dette medfører også enorme økonomiske utfordringer for store, mellomstore og små bedrifter, foreninger, idretts- og kulturarrangementer etc.

EØS-avtalens statsstøtteregler oppstiller et forbud mot tildeling av økonomiske fordeler til næringslivet. For å bøte på de økonomiske konsekvensene av koronautbruddet, har EU-kommisjonen  vedtatt et rammeverk som gir statene og offentlige organer anledning til å støtte bedrifter på en måte som under normale omstendigheter ville ha vært forbudt (se mer om pakken like nedenfor). EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har uttalt at de vil anvende samme prinsipper som Kommisjonen.

Selv uten “krisepakken”, har det offentlige en stor og ofte uutnyttet verktøykasse i form av unntak fra statsstøtteforbudet. Ved siden av den spesifikke krisepakken, kan offentlige organer (kommuner, fylkeskommuner, kraftfond etc.) ha anledning til å støtte næringsliv, foreninger og privatpersoner gjennom tilskudd, lån, garantier og andre økonomiske fordeler. Dette kommer vi tilbake til avslutningsvis.

EU-kommisjonens og ESAs aksept for krisetiltak som følge av Covid-19

EU-kommisjonen har vedtatt midlertidige rammebestemmelser for statlige tiltak til støtte for økonomien i forbindelse med Covid-19-utbruddet. Kommisjonen har utgitt en meddelelse som gir informasjon om støttetiltak som kan godkjennes under EU-traktaten artikkel 107(3) bokstav b) (tilsvarende EØS artikkel 61 (3) bokstav b)) for å sikre at tilstrekkelig likviditet forblir tilgjengelig for alle typer bedrifter og for å bevare kontinuiteten i økonomisk aktivitet under og etter Covid-19-utbruddet. Meddelelsen er tilgjengelig her.

Økonomiske støttetiltak vil kunne godkjennes under det midlertidige rammeverket, forutsatt at støtten ikke overskrider 800 000 euro, at støtten ytes på grunnlag av et anslått budsjett og at støtten ikke ytes til virksomheter som var i vanskeligheter per 31. desember 2019.  Støtten må ytes innen 31. desember 2020.

Fem typer midlertidige statsstøttetiltak vil kunne godkjennes under dette rammeverket:

  • Støtte i form av direkte tilskudd, tilbakebetalingspliktige forskudd eller skattefordeler.
  • Støtte i form av lånegarantier for å sikre at bankene fortsatt yter lån til kunder som har behov for dette.
  • Støtte i form av rentetilskudd.
  • Støtte i form av garantier og lån som ytes via kreditinstitutter eller andre finansielle institusjoner.
  • Kortfristet eksportkredittforsikring.

Både Kommisjonen og ESA har fortløpende og på svært kort tid godkjent en rekke nasjonale støtteordninger under dette rammeverket. En oversikt over begge organers godkjennelser finnes på ESAs hjemmeside (nederst her),

ESA har bl.a. godkjent følgende ordninger for Norge:

  • En garantiordning som sikrer tilgang til likviditet for mikro-, små og mellomstore bedrifter (SMBer) (pressemelding her).
  • Garantiordningen ble 2. april utvidet til også å omfatte store foretak (pressemelding her).

I tillegg besluttet ESA 2. april å tillate offentlige lån med reduserte rentesatser fra norske myndigheter gjennom å redusere den statsstøtterettslige referanserenten. ESA har kuttet referanserenten for norske kroner med nesten en tredel, hvilket vil gjøre det mulig å gi rimeligere lån til bedrifter uten godkjenning fra ESA (pressemelding her).

Lovlig økonomisk støtte og bistand utenfor krisepakken

Kanskje ser en kommune, fylkeskommune eller et annet offentlig organ at det er et behov og ønske om å gi økonomisk støtte også utenfor den nylig vedtatte krisepakken – kanskje fordi pakken ikke passer helt, eller fordi en ikke er avhengig av å påberope seg den hjemmelen som er benyttet for krisepakken. Det er flere muligheter for slik tilleggsstøtte:

For det første kan det gis såkalt bagatellmessig støtte etter Kommisjonsforordning 1407/2013. Under disse reglene kan en bedrift, på nærmere bestemte vilkår, motta 200 000 euro (p.t. omkring 2 400 000 kroner) i bagatellmessig støtte over en treårsperiode. Slik støtte anses ikke å være egnet til å vri konkurransen eller påvirke samhandelen i EØS-området, og trenger derfor ikke ESAs godkjennelse. Vær likevel oppmerksom på at detaljerte vilkår må etterleves.

Annen støtte skal etter hovedregelen godkjennes av ESA før støtten tildeles. Det er imidlertid gitt en såkalt gruppeunntaksforordning, som innebærer at støtte kan gis uten ESAs forhåndsgodkjenning (Kommisjonsforordning 651/2014). På nærmere bestemte vilkår, kan følgende formål støttes under denne forordningen:

  • Regionalstøtte/distriktsstøtte
  • Støtte til små og mellomstore bedrifter
  • Støtte til tilgang til finansiering for små og mellomstore bedrifter
  • Støtte til forskning og utvikling og innovasjon
  • Opplærings-/utdannelsesstøtte
  • Støtte til vanskeligstilte og handikappede arbeidstakere
  • Miljøstøtte/støtte til miljøbeskyttelse
  • Støtte for å bøte på skader forårsaket av visse naturkatastrofer
  • Sosial transportstøtte til beboere i avsidesliggende områder
  • Støtte til bredbåndsinfrastruktur
  • Støtte til kultur og bevaring av kulturarv
  • Støtte til sportsinfrastruktur og multifunksjonell infrastruktur til rekreasjonsaktiviteter
  • Støtte til lokal infrastruktur
  • Investeringsstøtte til lokal infrastruktur

Videre kan støtte til enheter som ikke er foretak, altså som ikke driver økonomisk aktivitet/næringsvirksomhet, gis uten at statsstøttereglene setter begrensninger. Eksempelvis kan det gis støtte til barnehager, det offentlige helsevesenet og privatpersoner.

Statsstøttereglene setter kun grenser for støttetildelinger som er egnet til å påvirke samhandelen innen EØS-området. Det skal relativt lite til for at samhandelsvilkåret er oppfylt, men støtte til virksomheter som driver med helt lokale aktiviteter, kan gis støtte uavhengig av støttereglene. Eksempler kan være støtte til lokale kulturarrangementer, badeanlegg o.l.