Kan aksjonær bli ansvarlig for selskapets sakskostnader?

En fersk dom bekrefter at terskelen for å holde en aksjonær ansvarlig for krav et aksjeselskap har pådratt seg er svært høy.

Grunnprinsippet om ansvarsbegrensning og mulighet for ansvarsgjennombrudd

Det er forbundet med en viss risiko å drive næringsvirksomhet, noe koronakrisen tydelig har vist. Det grunnleggende prinsippet om aksjonærenes ansvarsbegrensning innebærer at en aksjonær ikke har ansvar for selskapets forpliktelser, og kun risikerer å tape sitt aksjeinnskudd dersom selskapet får økonomiske utfordringer.

Det er likevel unntaksvis behov for å trenge gjennom selskapsformen for å beskytte tapslidende kreditorer, og med utgangspunkt i disse unntakstilfellene er det utviklet en lære om ansvarsgjennombrudd. Denne er ikke klart definert, men det er lagt til grunn i rettspraksis at det skal foretas en helhetsvurdering av særlig to hovedmomenter:

  • Er det utilbørlig overfor kreditorene å opprettholde ansvarsbegrensningen?
  • Har det vært en sammenblanding mellom de juridiske enhetene som medfører at det formelle selskapsforhold ikke fortjener vern?

I norsk rett har man vært tilbakeholdne med å tillate ansvarsgjennombrudd. Typiske eksempler fra rettspraksis er hvor en kontraktspart nærmest er ført bak lyset, eller en aksjonær har misbrukt ansvarsbegrensningen.

Rettslige avklaringer i ny dom

Aust-Agder tingrett har nettopp behandlet en sak om ansvarsgjennombrudd hvor Kvale bistod aksjonæren, i relasjon til ansvar for saksomkostninger i en tidligere tvist om patentrettigheter til en utviklet avlusningsmetode for laks. Tapende parter i patentrettighetstvisten ble idømt saksomkostninger, og gikk deretter konkurs.

Under konkursbobehandlingen fremkom det at tapende parters morselskap og dets eier hadde tilført selskapene nødvendig kapital mens rettsprosessene verserte, og det ble avdekket flere transaksjoner hvor omstøtelighet ble et tema. Seirende part i patentsaken tok ut søksmål mot morselskapet og dets eier med påstand om at dette var ansvarlig for å betale datterselskapenes saksomkostninger, blant annet på bakgrunn av reglene om ansvarsgjennombrudd.

Seirende part i patentsaken anførte at morselskapet og dets eier sammen med datterselskapene reelt var driftet som en økonomisk enhet, uten hensyn til de formelle skiller mellom selskapene i konsernet, og utelukkende i eiernes interesse. Det ville da være utilbørlig å opprettholde den ansvarsbegrensningen som ligger i aksjeselskapsformen, når denne ifølge kontraktsmotparten var forsettlig utnyttet av morselskapet for å unndra seg ansvar. Morselskapet og dets eier måtte derfor identifiseres med datterselskapene, og holdes ansvarlig for sakskostnadene. Det ble videre anført at datterselskapene var underkapitalisert med hensyn til forpliktelsene som selskapene påtok seg ved rettsprosessene, i strid med aksjelovens krav om forsvarlig egenkapital.

Retten avviste at det skulle være grunnlag for å sette selskapsformen til side og velte ansvaret over på morselskapet og dets eier, begrunnet i følgende:

  • Selskapenes økonomi var solid og selskapenes organisering var basert på en gjennomtenkt og fornuftig forretningsmodell.
  • Motparten hadde selv valgt å gjennomføre en omfattende og kostbar rettsprosess gjennom flere rettsinstanser, og ikke forsøkt å holde kostnadene nede. Retten viste også til den prosessrisikoen som motparten selv hadde valgt å ta.
  • Det hadde ikke funnet sted en kritikkverdig sammenblanding mellom selskapene, idet hensikten hele tiden hadde vært å skjerme morselskapet fra et mulig sakskostnadsansvar. Dette var m.a.o. et legitimt hensyn.

Dommen er anket, men underbygger at gjennomskjæringsregelen er en unntaksregel som krever gode holdepunkter.

Mange selskaper opplever økte økonomiske utfordringer, og spørsmål om kreditorenes adgang til å trenge igjennom aksjonærenes ansvarsbegrensning kan da aktualiseres. Kvale bistår jevnlig aksjonærer, styrer, finansinstitusjoner og andre i denne type spørsmål.