Privatperson og daglig leder hos utførende entreprenør idømt fengselsstraff for ulovlige tiltak i strandsonen

Høyesterett avsa 26. juni i år enstemmig dom – HR-2020-1353-A – i en mye medieomtalt straffesak i forbindelse med ulovlige tiltak i strandsonen på en hytteeiendom i Grimstad. Privatpersonen som eide tomta og daglig leder hos den utførende entreprenøren ble idømt 45 dagers fengselsstraff som følge av de ulovlige tiltakene. Høyesterett skjerpet dermed lagmannsrettens straffutmåling og understreket samtidig lovgivers strenge syn på miljøkriminalitet.

Sakens bakgrunn

Privatpersonen som eide tomta, dvs. “tiltakshaveren” etter plan- og bygningsloven, hadde engasjert en entreprenør for blant annet å etablere hytte med kjeller, underjordisk passasje fra hytta til annekset og tennisbane. Arbeidene skulle utføres i strandsonen. Det avtalte arbeidet var langt mer omfattende enn tiltakshavers byggetillatelse, som var begrenset til bygging av ny hytte med kjeller. Høyesterett anså de ulovlige tiltakene som vesentlige og grove på bakgrunn av utvist skyld, jf. plan- og bygningsloven § 32-9. Både tiltakshaveren og daglig leder hos entreprenøren ble idømt fengselsstraff.

For Høyesterett anførte tiltakshaveren blant annet at hun stolte på de profesjonelle aktørene og at tiltakene i terrenget senere hadde blitt tilbakeført. Høyesterett fant at dette ikke kunne føre frem, og viste til lagmannsrettens vurdering av skyld hvor det ble lagt til grunn at tiltakshaveren var “fullt ut innforstått med de faktiske omstendighetene og finner det hevet over enhver tvil at hun har villet gjennomføre de aktuelle tiltak til tross for at hun kjente til at det ikke var sendt nødvendig søknad til kommunen og at tillatelse/dispensasjon derfor ikke var gitt.” Det ble heller ikke ansett formildende at terrenginngrepene utendørs senere var tilbakeført og at kommunen senere hadde godkjent kjelleren.

Daglig leder hos entreprenøren anførte at entreprenørfirmaet allerede hadde blitt idømt bot og inndragning. Høyesterett fant at heller ikke denne anførselen kunne føre frem og viste til at daglig leders forhold måtte vurderes på selvstendig grunnlag, herunder at daglig leder selv hadde handlet forsettlig ved utførelsen av flere tiltak. Høyesterett viste også til allmennpreventive hensyn som ledd i straffutmålingen.

Kvales anbefaling

Høyesteretts dom illustrerer med styrke det ansvaret som påligger parter involvert i et byggeprosjekt. Kvale anbefaler derfor tiltakshavere med planer om å utføre søknadspliktige tiltak til å holde seg oppdatert på søknads- og byggeprosessen, slik at man følger de tillatelser som plan- og bygningsmyndighetene har gitt. Videre anbefaler vi entreprenører til å påse at søknadsplikten ikke har blitt neglisjert, til tross for ønske om oppdrag og fortjeneste.


Kvale bistår klienter jevnlig med plan- og bygningsrettslige spørsmål.