HR-2020-228-A – Høyesterett avklarer kravene til “innsigelser” mot sluttoppgjøret a

Høyesterett har i en dom avsagt 31. januar 2020 trukket opp linjene for hvilke krav som stilles til entreprenørens “innsigelser” mot sluttoppstillingen. Det ble av Høyesterett slått fast at innsigelsene ikke må begrunnes, såfremt det fremgår utvetydig hvilke krav partene er uenige om. Avgjørelsen setter til side lagmannsrettens dom i samme sak, som oppstilte krav om at innsigelser måtte underbygges for ikke å prekluderes. Avgjørelsen avklarer anvendelsen av innsigelsesreglene i sluttoppgjør for alle NS-standardene.

Sakens bakgrunn

Den aktuelle saken gjaldt utførelsesentreprise i forbindelse med oppføring av et administrasjonsbygg og verksted for Bybanen i Bergen. Skanska var hovedentreprenør i prosjektet og HGT AS ble engasjert som underentreprenør for å forestå grunnarbeider i entreprisen. Kontraktsgrunnlaget var NS 8415. I forbindelse med sluttoppgjøret oppsto det tvist mellom partene. Skanska anførte å ha rettet innsigelser mot store deler av kravet, mens HGT fremholdt at innsigelsene var prekludert fordi tilbakemeldingen på sluttoppgjøret ikke tilfredsstilte kravene til “innsigelser”.

Som tilbakemelding på sluttoppstillingen oversendte Skanska en talloppstilling der totalbeløpet var inndel i tre kategorier: 1) “Andel godkjent”, 2) “Andel avvist” og 3) “Andel ikke ferdigbehandlet”. Tvistetema for Høyesterett gjaldt sistnevnte kategori, som beløp seg til NOK 28 616 794,-. Under rad to og tre ble det blant annet utdypet at “Skanska gir nå innsigelse på krav/mengde som ennå ikke er godkjent fra Byggherren, inn til godkjenning foreligger”.

Høyesteretts vurdering

Spørsmålet for Høyesterett var hvorvidt ovennevnte tilfredsstilte kravene til “innsigelse” jf. NS 8415 punkt 33.2, og nærmere bestemt om det gjelder en begrunnelsesplikt for innsigelser mot sluttoppstillingen. Høyesterett påpeker at formålet med reglene er å få klarhet i hvilke krav partene er uenige om. Det er derfor tilstrekkelig at innsigelsene er egnet til å identifiserer hvilke deler av sluttoppstillingen som bestrides. I den konkrete saken ble det vektlagt at både krav og beløp var spesifisert i opplistingen. En normalt forstandig entreprenør måtte derfor forstå at det ble tilkjennegitt en uenighet knyttet til kravspostene. Høyesterett konkluderte videre med at begrepet “innsigelse” ikke i seg selv oppstiller en begrunnelsesplikt. Dette skiller seg fra lagmannsrettens vurdering i samme sak, hvor retten fant at en begrunnelsesplikt måtte innfortolkes ut ifra hensynet til mottakeren.

Dommens betydning

Avgjørelsen vil få størst praktisk betydning for hovedentreprenør i kontrakter med flere entreprenørledd. I og med at byggherrens frist for å gi tilbakemelding på sluttoppgjøret ofte er lengre enn hovedentreprenørens frist for å gi tilbakemelding til underentreprenør, er avgjørelsen sentral for å unngå at hovedentreprenørens innsigelser prekluderes.

Avgjørelsen vil tilsvarende ha betydning for byggherrens rettigheter, dog ikke i like stor grad, da han allerede ha tid til å vurdere og begrunne sine innsigelser før fristens utløp.

Rettsoppfatningen som skisseres av Høyesterett innebærer at det skal mer til for at hhv. byggherre og hovedentreprenør taper sine innsigelser ved preklusjon. Sett hen til de betydelige konsekvenser det har at innsigelser går tapt, er det gode grunner for å utvise en viss forsiktighet med tanke på hvilke krav som oppstilles.

Høyesteretts metodebruk innebærer at dommen kan få betydning også utenfor innsigelsesreglene i sluttoppgjør. Høyesterett la avgjørende vekt på at bestemmelsen i NS 8415 punkt 33.2 ikke uttrykkelig oppstiller en begrunnelsesplikt – mens det i andre regler i kontrakten er oppstilt krav til begrunnelse. Dommen klargjør således også i noen grad betydningen av at det er oppstilt en begrunnelsesplikt i en enkelt kontraktsbestemmelse.

At det stilles forholdsvis beskjedne krav til innsigelser i sluttoppstillingen vil imidlertid kunne få enkelte uheldige virkninger for entreprenørbransjen – der det er en fordel å tidligst mulig få klarhet i sluttoppgjøret. Konfliktnivået i saker om sluttoppgjør kan tilspisse seg ved at partene ikke får tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta stilling til motpartens innsigelser.